Gustav Drivenes Taler Ft 130219

Gustav Drivenes på talerstolen på felles fylkestingssamling.

Under en fellessamling for fylkestingene fra Vest- og Aust-Agder tidligere denne uken var et av temaene den kommende nye Regionplan Agder 2030. Sentralt i denne bærekraftig utvikling. I planutarbeidelsen er det vektlagt å få innspill fra barn og unge. Femten år gamle Gustav Drivenes, som til daglig går i tiende klasse på Vennesla ungdomsskole, og som er representant i både Ungdommens fylkesting og fylkesutvalg i Vest-Agder la frem sitt bidrag på vegne av ungdommene. Hans budskap ble mottatt med applaus og svært gode tilbakemeldinger. Talen ble fremført på Vennesla-dialekt. Manuset som også er skrevet på dialekt kan leses i sin helhet under.

"Hei, æ æ Gustav og æ kjæme frå Ungdommens fylkesutvalg.  Æ håbe at de fleste hær vet å UFU æ, men for de som ikje vet det så æ mi ungdommens medvirknings organ i Vest-Agder.

Å æ æ hær i da for å snakke om FNs bærekraftsmål, og det er FNs 17 mål for ossen mi kan gjør verden bære fram te 2030. De dekke alt frå klimaendringe te fred og  rettferdighet.

Og i dag  kjæme æ te å snakke om 2 av deiar målene som er viktig for oss

Utdanning

Og det første mi he det æ god utdanning. FN sitt overordnede mål hær det æ å "Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle" for det æ nemlig sånn at visst Agder skal forsette og være lige velstående som det æ idag så må mi investere i ungdommen og vår utdanning. For det æ jo mi som ska øveta agdår når dykken æ på gamleheimen.

Og for å legge te rette for dettar så må mi au legge te rette for et godt skulehelsesystem. Forde mange ungdom i dag he problem med den sykiske helsa. None he det på grunn a karakterpress, mens andre he det på grunn a kroppspress. Men uavhengi åffår du he probleme så æ det viktig at det fins god hjelp når du føst fær probleme.

Det æ au viktig at mi he gode systeme for å veilede ungdommen gjennom videregående utdanning. For det æ på videregående mi legge grunnlage for resten av livet vårt i arbeid. Og for det må mi ha kontaklærere som æ kursa og he kompetansen te å få elevane gjennom videregående.

Mi må au passe på at persone med andre morsmål enn norsk bli tatt godt vare på når de kjæme te videregående utadanning. Det kan mi gjår med å utvide innføringsklasse-tilbudet i videregående skule, for det æ et tilbud som mi ser kan bli bær på mange skuler i Vest-Agder.

Det æ au viktig at yrkesfagelig utdanning bli satt på dagsorden og mi meine at det bør satses på en oppgradering av utstyrsparkene innenfor yrkesfaglig utdanning slik at alle skuler  te einhver ti he arbeids- og verneutstyr av samme standard som i arbeidslivet. Rådgivere bør au ha mer kunnskap om yrkesfaglige utdanningsløb. Dette gjelde spesielt rådgivere i grunnskolen.

Mi tykke au at fylkeskommunene burde passe på at rådgiverane på ungdomsskolen og videregående he kompetansen te å hjelpe elevane med å velge utadanning. Og ikje bare ossen linje de ska gå på, men au fagane de ska velge på videregående, spesielt matte fordi dei fagane du ter på videregående æ kjempeviktige for resten av utadanninga.

For ei god utdanning så æ det au viktig å ge elevane muligheden te å påvirke den skulen de gjenge på. Den beste måden å gjør det på det æ å styrke elevrådane. Mi må gje elevrådane muligheden te å ta opp sake direkte te rektor og ikje gjenom ett melomledd. Fylkeskommunen må au passe på at elevane bli hørt når de ter opp sage

Klimaendringer

Det andre målet æ ønske og snakke om det det æ punkt 13 «Stoppe klimaendringene» og FN sin defenisjon på dettar det æ "Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem"

Detta æ ettår mi meining DET viktigaste bærekraftsmålet. For visst mi ikje gjår alt mi kan for å stoppe klimaendringane nå så kjæme det te å få katastrofale konsekvense for framtida for agdår. men  mi he alle hørt advarselan om alt det fæle som kjæme te å skje, så dærfår ønske æ heller å snakke litt om å mi ungdome meine at fylkeskommunane burde gjør for å forhindre det.

Å som ett åverordent mål so meine mi at fylkeskommuane burde jobbe så hardt som mulig for å følge opp Paris-avtalen frå 2015. Dettar burde være  ein sentral tanke i alle store avgjørelse

Mi meine au att fylkeskommunen har et ansvar for å drive holdningsendrende klimakampanjer både internt og eksternt.

Fylkeskommunane burde au bruge sin posisjon som tjenesteeier te å gjennomføre klimavenelige tiltak. For eksempel burde fylkeskommunane oppfordre de videregående skulane te å ha kjøddrie dae i kantina og at man gjennomføre tiltak for å hindre matsvinn.

Æ vill au oppfordre fylkeskommunane te å stemme med lommeboga. Det bety at når fylkeskommunen ska kjøbe et produkt eller ein tjeneste så burde man ikkje bare se på pris men au påmiljøeffektane.

Fylkeskommunens administrasjon og politikere burde au etterstrebe å bruke meire miljøvennlege forme for transport på tjenestereise. For eksempel kan man bruke tog og kollektivt istedenfor fly og privatbil.

Alle disse tiltakene høres kanskje ekstreme ud. Men visst mi ønske at neste generasjonen sørlendinge ikje må sete opp dike rundt Kvadereturen så æ det Absolutt nødvendig.

Anbefalinger

Også he æ none overordna anbefalinge te dykken om ossen fylkeskommunane burde jobbe med bærekraftsmålane i Agder.

Mi må tenke globalt og jobbe lokalt. Det betyr at mi må se verdensproblemane og jobbe med og løse de i vårt lokalsamfunn. For det æ nemelig det mi må dersom mi ønske og løse deiar problemane.

Agder fylkeskommune og de 25 komunane må jobbe sammen for og nå bærekraftsmålane. Fordi Agder æ ein veldig liten del av verden så alle kommunane i Agder jobbe sammen for å komme nærmåre deiar målane

Det er også viktig at fylkeskommunen skabe engasjement rundt deiar målane og hjelpe dei individuelle kommunane te å oppnå dem.

Og som æ he snakket om tidligere så æ det viktig at fylkeskommunane ser på bærekraftsmålane når dei ska kjøbe tjeneste og produkte. Idiellt så burde dettar være ein del av regelverk for offentilge anbud.

Agder fylkeskommune burde au ha ansatte som jobbe med ossen Agder kan bli så bærekraftig som mulig

Og til slutt så he æ ei utfordring te dykken politikåre - å det æ å gjår Agder fylkeskommune te et forbilde på ossen det jobbes med bærekraftig utvikling."

 

av Torkelsen, Jan H., publisert 15. februar 2019 | Skriv ut siden