Elever i videregående skole som er sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker, kan nå søke om fritak for karakterer og eksamen i 2. fremmedspråk. I dag må alle elever ha et fremmedspråk i tillegg til engelsk for å få generell studiekompetanse når de går studieforberedende program i videregående skole. Kravet har blitt klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som slo fast at kravet er diskriminerende for visse elever med dysleksi. – Vi skal selvfølgelig ikke ha et system og regelverk som virker diskriminerende. Som et umiddelbart tiltak har vi nå etablert en fritaksordning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Elevene kan søke fylkesmannen om fritak for vurdering med karakter og eksamen. På lengre sikt skal også forskriftskravet om 2. fremmedspråk endres. 

 – En slik endring må utredes grundig og det vil ta tid. Nå har vi på kort sikt vært opptatt av å raskt få på plass noe som kan virke med en gang, sier Røe Isaksen. 

Den søknadsbaserte fritaksordningen trer i kraft umiddelbart, gjelder for alle som går i videregående nå, og vil gjelde inntil en forskriftsendring er på plass. 

Likeverdig opplæring

Fritak skal gjelde for elever i videregående skole som er så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter. 

– Ordningen gir fritak dersom eleven ikke kan sikres likeverdig opplæring. Samtidig må vi ikke gjøre det fristende for skoler å skyve elever over på fritak fremfor å bruke ressurser på å tilrettelegge. Skolen må derfor bekrefte at den ikke kan bøte på læringsvanskene, forklarer Røe Isaksen. 

Elevene må dokumentere at de har dysleksi eller spesifikke språkvansker, og skolen må bekrefte at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter. 

Dersom kravene er oppfylt, skal det gis fritak. Da kan eleven få et gyldig vitnemål selv uten karakter og eksamen i 2. fremmedspråk. 

Vurderer forskrift

Mens den søknadsbaserte ordningen gjelder, skal selve forskriftskravet om 2. fremmedspråk på studieforberedende vurderes. 

– Vi må endre regelverket slik at det ikke virker diskriminerende, men samtidig må vi sikre at endringene ikke får uforutsette konsekvenser. Nå har vi vært opptatt av å raskt få på plass noe som kan virke med en gang mens vi venter på at regelverksendringer utredes skikkelig, sier Røe Isaksen. 

Elever med dysleksi eller spesifikke språkvansker som tar 2. fremmedspråk, har samme rett til tilrettelegging og støtte som tidligere.

 

av Torkelsen, Jan H., publisert 5. april 2017 | Skriv ut siden