Fylkestingsrepresentant Steinar Bergstøl Andersen fra Fremskrittspartiet hadde sendt inn en interpellasjon til fylkesordfører Terje Damman tik fylkestingets oktobermøte om fiskeri og maritime næringer. -Er fylkesordføreren enig med FrP i at vi bør få på plass en tydeligere og mer samkjørt fiskeri og maritim satsning i Agder, spør Andersen i interpellasjonen. Nedenfor kan en lese fylkesordførerens svar.

Fylkesordførers svar på interpellasjon fra representanten Steinar Bergstøl Andersen vedr strategi- og handlingsplan for fiskeri og maritime næringer i Agder

Interpellanten peker i interpellasjonen på viktigheten for vår landsdel av fiskeri og maritime næringer og det potensialet som ligger i disse næringer i fremtiden.

Maritim næring består av en lang rekke virksomhetstyper og er inndelt i fire hovedgrupper: Rederier (deepsea, offshore, nærskipfart og rigg), utstyrsprodusenter, verft og   tjenesteleverandører (finansielle, juridiske, havn- og logistikk, handel, teknologiske tjenester).

Marin næring omfatter fiske og fangst, havbruk og havbeite, fiskeindustri, mel- og forproduksjon, utstyrs- og tjenesteproduksjon.  Under denne overskriften kommer også nye næringer og prosesser basert på marine ressurser.

I Agder er det store muligheter innen blå vekst. Vi har en lang kystlinje og store uutnyttede havområder. Vi har sterke kompetanse- og teknologimiljøer, særlig innen offshore og maritim leverandørindustri. Vi har et verdensledende klyngemiljø i GCE NODE. Og vi har et ledende nasjonalt forskningsmiljø på det marine feltet i Havforskningsinstituttet i Flødevigen i Arendal.

Også på nasjonalt nivå løftes havrommet som et av Norges store mulighetsområder for fremtidig innovasjon og vekst.  De havrelaterte næringene - som omfatter både petroleumsnæringene, maritime næringer og sjømatnæringene - er blant Norges mest globale, innovative og fremtidsrettede næringer.

Målt i sysselsetting og verdiskaping er Vest-Agder ett av de "tunge" havnæring-fylkene i landet. Havnæringen anslås å utgjøre 25 prosent av verdiskapingen i Vest-Agder, og rundt 9000 personer er sysselsatt i havnæringene her i fylket vårt alene (NFD og OED 2017:16).

De maritime næringene i Norge er regionalt spesialiserte. Her i Agder har vi en særlig spesialisering innen boreutstyr. Denne spesialiseringen gjør at maritime næringer i fylket vårt har en stor del av omsetningen rettet mot olje- og gassvirksomhet. Derfor ble vi også særlig hardt rammet av oljekrisen og nedgangen i olje- og gassaktiviteten i 2015 og 2016.

Krisen synliggjorde viktigheten av å ha flere bein å stå på. Men den viser også at vi er svært godt stilt for utvikling av nytt næringsliv og nye næringer. Utviklingen i havnæringene preges av en stadig økende overlapp mellom de ulike næringene, og her har vi store muligheter for nyskaping, knoppskyting og industriell vekst.  Offshoreteknologi kan for eksempel bli brukt i nye næringer som havbruk og fornybar-industri til havs. Og digitalisering er med på å endre og skape nye produkter og produksjonsmetoder. Et viktig arbeid for å legge til rette for dette, er å støtte opp om de eksisterende klyngene, forsøke å bidra til økt klynge-til-klynge-samarbeid, og å stimulere nye nettverksdannelser.

Gjennom et tett samarbeid mellom næringsaktører, forskningsmiljø og myndigheter har Agder utviklet en sterk evne og kultur for verdiskaping og innovasjon basert på en bærekraftig bruk av regionens rike fersk- og saltvannsressurser. Det er en lang rekke spennende og lovende prosjekter og initiativ knyttet til å utnytte de marine ressursene. En viktig satsing i vår region er "blå vekst"-initiativet, som omfatter kystkommunene langs Agderkysten og der forskningsmiljøet rundt Flødevigen, Universitetet i Agder og produksjonsmiljøet i Lister er sentrale bærebjelker.

"Blått kompetansesenter i Sør" er under etablering. Et utredningsarbeid har vært gjennomført siden januar og resultatet av dette er nylig blitt presentert og fylkeskommunene var invitert til presentasjonen. Det er som ovenfor nevnt forskningsmiljøer, akademia, forvaltning og næringslivet på Agder som har belyst hvordan Agder kan bli mer offensiv og utnytte de fortrinnene som finnes her i vår landsdel når det gjelder marin verdiskaping.  Vi to fylkesordførere på Agder gav positive tilbakemeldinger på det som er gjort til nå og arbeidet videre.

3 hovedmål er skissert opp:  1. Være ledende i Norge på bærekraftig forvaltning av kystområdene   2. Øke verdiskapingen og sysselsettingen i blå sektor    3. Fremst på kunnskap, undervisning og forskning i kystsonen.

En prioritert oppgave videre er også å etablere AkvaLab Lister, en akvatisk gründerlab. Fra de to Agder-fylkenes side er det viktig å støtte opp under samhandling og kompetansebygging. En viktig satsing er etableringen av masterutdanning i marinbiologi ved UiA Centre for Coastal Research (CCR).

Det eksisterende planverket er etter min mening også et godt styringsverktøy for verdiskaping og innovasjon per i dag, også på det maritime og marine feltet.

I gjeldende VINN-plan (Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030) er Landbruk og Marine næringer et eget kapittel.  Handlingsprogram 2017-2019 har egne tiltak for området.

Vi er i gang med en rullering av Regionplan Agder 2030. Der vil verdiskaping og bærekraft være et hovedsatsingsområde og det er naturlig at også blå vekst har en sentral plass her. Arbeidet med Regionplan Agder 2030 krever mye ressurser og kapasitet, og det er etter min oppfatning tilrådelig å ha denne og på plass før man eventuelt vurderer behov for egen strategi og handlingsplan for fiskeri og maritim satsing i Agder. Inntil videre gjelder VINNplanen. Det er også hensiktsmessig å avvente ut fra at vi nå jobber med å etablere en ny region Agder fra 01.01.2020, der fylkeskommunen vil ta en større rolle som regional utviklingsaktør og jobbe for en bedre samordning og integrering av forvaltningsmyndigheter og virkemiddelapparat. Også dette vil bidra til å bygge opp under en bedre samordnet fiskeri og maritim satsing i Agder.

Når det gjelder spørsmålet om et eget utvalg/ forum for denne sektoren minner jeg igjen om at det bare er litt over ett år til Vest-Agder blir en del av Agder fylkeskommune.  Interpellanten har jo selv sittet i det utvalget under fellesnemnda som har kommet med forslag til ny politisk struktur.  Hvorvidt slike underutvalg har vært diskutert der vet jeg ikke, men etter mitt skjønn er det uansett nødvendig å vente til nytt fylkesting er valgt og Agder fylkeskommune er etablert før underutvalg under Hovedutvalg næring, klima og miljø opprettes.

av Torkelsen, Jan H., publisert 5. november 2018 | Skriv ut siden