Fylkestinget ser med stor bekymring på virkningene av et forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene som Kommunal og moderniseringsdepartementet har sendt ut på høring. Agder fylkeskommune vil være den fylkeskommunen som får størst reduksjon i rammetilskuddet, med en samlet reduksjon på mer enn 130 millioner kroner. Fylkestinget mener at det nye inntektssystemet ikke må innføres nå, og heller ikke på et senere tidspunkt i den form det presenteres i tilsendte høringsutkast. Ved å fremme et slik forslag til ny inntektsmodell nå, viser liten forståelse for den betydelige utfordring det er for fylkene å gjennomføre sammenslåingsprosessene, påpeker fylkestinget. I tillegg bes fylkesordfører om å avtale møte med statsråden for å understreke og utdype våre synspunkter.

Her er høringsuttalelsen, som ble støttet av  H, Krf, Frp, Sp, V og fylkesordføreren som er partimessig uavhengig:

Vest-Agder fylkeskommune:

-mener at det nye inntektssystemet ikke må innføres nå, og heller ikke på et senere tidspunkt i den form det presenteres i tilsendte høringsutkast.

-ser med stor bekymring på de store negative utslagene forslaget til endringer har for Agder og flere andre fylker som nå gjennomgår en krevende sammenslåingsprosess.

-mener at en eventuell omlegging av inntektssystemet ikke må foretas før regionreformen er gjennomført, slik at en har muligheter til å se dette i forhold til de konsekvenser regionreformen og den annonserte oppgaveoverføringen får for de nye fylkene.

-opplever at departementet, ved å fremme et slik forslag til ny inntektsmodell nå, viser liten forståelse for den betydelige utfordring det er for fylkene å gjennomføre sammenslåingsprosessene.

Svekke i stedet for å styrke

Departementets forslag vil i betydelig grad redusere Agder fylkeskommunes muligheter til å ta den aktive samfunnsutviklerrollen som forutsettes i regionreformen. Med så store kutt som det legges opp til i dette forslaget vil Agder fylkeskommune ikke ha muligheter til å gjennomføre den nødvendige styrkingen av kollektivtrafikken og de planlagte tiltakene for en omlegging fra bruk av bil til bruk av kollektive transportmidler, sykkel og gange.

Manglende konsekvensvurderinger

Vi mener at det i forslaget til nytt inntektssystem også mangler konsekvensvurderinger på flere områder, bl.a. knyttet til klima, miljø, levekårsutfordringene og distriktene.

Men selv uten konsekvensutredninger er det opplagt for oss at dette forslaget til nytt inntektssystem vil ha betydelige negative konsekvenser for distriktene i Agder og slik sett ha en sterk sentraliserende effekt.

For å underbygge dette vil vi i det følgende kommentere noen av forslagene til endringer.

Fylkesveier og kollektivtransport

Fordelingsnøkkelen for fylkesvei og for buss og bane endres i stor grad. Dersom det på et senere tidspunkt skal gjøres endringer i dette systemet må en benytte en av de alternative beregningsmetodene som gir mindre radikale endringer.

Endringen i nøkkelen for fylkesvei, ser ut til å ha negative utslag for fylker med lave befolkningstall og spredt bebyggelse. I dagens nøkkel gir kriteriet antall kilometer vei utslag for fylker som har relativt mange kilometer fylkesvei. I det nye kriteriet, og også i den alternative nøkkelen, er veilengde fjernet. Forslaget innebærer at Agder fylkeskommune får en reduksjon i årlige bevilgninger på vel 26 mill. kr. I den alternative nøkkelen blir investeringsmidlene fordelt med 70 prosent vekt på Motiv og 30 prosent vekt på innbyggertall. Dette vil gi en vekt til kriteriet innbyggertall på omtrent samme nivå som i dagens nøkkel, og gir Agder fylkeskommune en årlig reduksjon på 17,7 mill. kr.

Vest-Agder fylkeskommune er svært kritisk til at kriteriet antall kilometer fylkesvei fjernes, og mener at det eventuelt må utarbeides en nøkkel som innbefatter dette kriteriet.

Endringene for buss og bane er svært negative for Agder fylkeskommune. Det nye kriteriet, antall sysselsatte etter arbeidssted, erstatter de tidligere kriteriene, antall innbyggere per kilometer offentlig vei og innbyggere 6–34 år. I det nye kriteriet er antall innbyggere bosatt spredt vektet lavere enn tidligere. Forslaget innebærer at Agder fylkeskommune får en reduksjon i årlige bevilgninger på 105,5 mill. kr. Dette er et svært høyt beløp for en liten fylkeskommune. Som for nøkkelen for fylkesvei, ser det ut til at regioner med lavt befolkede områder og spredt bosetting, får en svært negativ virkning.

Vest-Agder fylkeskommune er kritisk til endring av nøkkelen for buss og bane som får så store utslag for fordelingen og vil gjenta at dette vil ha en sterkt sentraliserende effekt.

Videregående opplæring

Innenfor videregående opplæring er det tatt inn et nytt kriterium som tar hensyn til antall søkere til læreplass. Endring i kostnadsnøkkelen for sektoren har lite utslag for Agder fylkeskommune, og det er noe overraskende, da regionen har relativt mange som velger yrkesfag. Siden modellen tar utgangspunkt i gjennomsnittet over de tre foregående år, er det mulig at den store økningen i antall søkere de siste årene ikke (side 17 av 65) har fått effekt. Alternativt er endringen som er gjort for liten til å få utslag for typiske yrkesfag-fylker.

Usosial profil

Departementet opplyste i fellesmøte for fylkeskommunene i KS' regi, at det ikke er undersøkt om endringen i kriteriet sysselsatt per arbeidssted har negativt utfall for områder med lav sysselsettingsandel. Dette må undersøkes, slik at endringen av nøkkel ikke får en utilsiktet usosial profil.

Alderskriteriet

Det kan også se ut som endringen av alderskriteriet, der aldersgruppen 20–34 år får stor vekt, gir en forsterket negative effekt i regioner uten store utdanningsinstitusjoner. I tillegg kan lavere vekting av kriteriet innbyggere bosatt spredt, sammen med fjerningen av aldersgruppen som har behov for skoleskyss i alderskriteriet, forsterke den negative effekten i fylker som har mye spredt bebyggelse.

Departementet viser også en alternativ modell som i består av kriteriene innbyggere bosatt spredt, innbyggere 20–34 år og en alternativ spesifikasjon av kriteriet innbyggere per km offentlig vei. I denne modellen er alderskriteriet til 20–34 år vektet høyt, og innbyggere bosatt spredt og innbyggere per km offentlig vei vektet lavere enn dagens modell. Med en slik beregningsmetode vil det negative utslaget for Agder fylkeskommune bli noe dempet, men en vil likevel få en årlig reduksjon på vel 87 mill. kr.

Sentralisering

Det kan se ut til at endringen i og en sterkere vekting av alderskriteriet (unge voksne), samt en lavere vekting av innbyggere per kilometer vei og innbyggere bosatt spredt, gir kraftige økonomiske utslag og samtidig en sterk sentraliserende effekt som vil være svært ugunstig for distriktene (side 18 av 65). Vest-Agder fylkeskommune mener at, dersom en skal innføre et nytt system, må det gjøres en ny vurdering av alderskriteriet, og den fordelingsmessige effekten som fremkommer. I tillegg må det gjøres en analyse av effekten av det nye kriteriet sysselsatte etter arbeidssted, slik at dette ikke får en utilsiktet effekt for regioner med lav sysselsettingsgrad og levekårsutfordringer.

De øvrige kriteriene som er endret, ser ut til å ha mindre fordelingsmessig effekt for Agder, og vi viser til vedlagte saksutredning der også andre sider av forslaget vurderes.

Oppsummering

Det er utfordrende og det tar tid å tilpasse seg reduserte inntekter. Det er viktig at dersom det skal gjøres noe med inntektssystemet så må de nye fylkeskommunene først få anledning til å bygge en ny organisasjon, og ikke bli tvunget til å fokusere for mye på nytt regelverk og betydelige innsparinger de første årene. Det har også tidligere vært formidlet av ansvarlig statsråd (Sanner) at regionreformen ikke er en effektiviseringsreform, men en demokratireform. Da er det viktig at regjeringen gir fylkene den ro en trenger for å få etablert organisasjonen før en eventuelt innfører en ny inntektsmodell som for noen får sterke negative konsekvenser.

Dersom regjeringen, mot vår anbefaling, likevel vil setter i gang en slik reform parallelt med regionreformen, må det sikres en god tapskompensasjon og den beste av de som beskrives er etter vår mening modell 2. Det vil bidra til at endringen i inntektssystemet ikke fører til en altfor stor ekstrabelastning for flere av fylkene som nå er midt i en sammenslåingsprosess. Dette gir også bedre mulighet for forutsigbarhet i tjenestene til innbyggerne, da store kutt i en omstilling nødvendigvis må tas ut også andre steder enn i administrasjonen. Videre foretrekkes overgangsordningen på fire år, som vil gi noe tid til omstilling.

Forslaget som er sendt på høring har store omfordelingsvirkninger, og det kan se ut som det er fylkeskommuner som skal slås sammen som får de største reduksjonene, mens for eksempel Oslo, Rogaland og Nordland får økte inntekter. Dette oppleves som svært urimelig.

Vi vil også understreke at de nye oppgavene som overføres til fylkeskommunene skal være fullfinansiert. Det kan derfor være naturlig med en særskilt fordeling av disse midlene i første omgang, og så på et senere tidspunkt innlemme dette i inntektssystemet ved neste revisjon.

 

av Torkelsen, Jan H., publisert 12. februar 2019 | Skriv ut siden