Opposisjonsleder Randi Olaug Øverland fra Arbeiderpartiet hadde til fylkestingets møte i Lyngdal 22. juni innsendt en interpellasjon til fylkesordfører Terje Damman knyttet til prosessen med å få utarbeidet forhandlingsgrunnlaget for en bymiljøavtale for Kristiansandsregionen og om bompengeinnkreving i fremtiden. Interpellasjonen består av fire spørsmål som fylkesordføreren ga svar på under møtet. Under kan du lese hele interpellasjonsteksten og fylkesordførerens svar.

Interpellasjon til fylkesordfører Terje Damman:


Det er for tiden mye fokus på bompenger, forlengelse av dagens bompengeordning og ikke minst forberedelse til ny bymiljøavtale.
Det er ikke alltid lett å følge med i alle «svingene».

Ap har registrert at fylket og kommunene i Kristiansandsregionen nå har til behandling forlengelse av «Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 1».

Det ligger forslag om 2 års forlengelse, altså innkreving av bompenger fram til 2019/2020, alt etter hvor lang tid det tar for å få inn pengene. Det skal betales inn rundt 500 mill. kroner ekstra i bompenger. Satsene for personbiler blir som nå. Denne forlengelsen av «pakken» vil etter sakspapirene, skje uten at det foreligger noen ny bymiljøavtale. Pengene skal brukes til videre planlegging av veisystemet i Kristiansandsregionen, forsering av allerede vedtatte prosjekter, inkludert sykkel- og kollektivtrafikktiltak, og grunn-erverv .

Stortinget har sagt at det er de fire største byene som skal forhandle ny bymiljøavtale først. Kun Trondheim har pr. dags dato fremforhandlet en ny avtale.

Jeg har hørt politikere i Kristiansand si at de tror vi i Vest-Agder og Kristiansandsregionen vil kunne starte forhandlinger om en ny bymiljøavtale allerede i inneværende år.

Hvilke vurderinger og tanker gjør fylkesordføreren seg om tidspunktet for forhandlings-oppstart og evt. ny bymiljøavtale?

Fylkesordføreren er leder i ATP og er Vest-Agder sitt medlem i styringsgruppen for Bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen. Det har lenge vært varslet framlegg av styringsgruppens konklusjoner mhp hva regionen ønsker å legge til grunn i forhandlingene om en evt. ny bymiljøavtale.

Mitt spørsmål til fylkesordføreren er derfor når tid styringsgruppen har planer om å legge fram utrednings-konklusjonene?

Etter forslag fra undertegnede har ATP under sak 3/16 «Belønningsrapport 2015» vedtatt at «det utarbeides en rapport som vurderer målsettingene før innføring opp mot avsluttet prosjekt i 2016».
Og det handler selvfølgelig om målsettingene i forkant av innføring av den første bymiljøavtalen.

Spørsmålet er om denne rapporten er under utarbeidelse og hvem som evt. har fått oppdraget ?

Og helt til slutt: Forut for innføring av rushtidsavgift og bompenger i 2013 ble det gjort utredninger om hvilke grupper man antok ville måtte betale disse, bl.a. barnefamilier, jobb-reisende og andre som ikke hadde andre alternativer.  Ap har på spørsmål i to møter i ATP fått bekreftet at det skal utarbeides en rapport om hvem, rent sosiologisk, som har betalt bompengene siden innføring av rushtidsavgift i september 2013.

Tas det sikte på at konklusjonene i nevnte rapporter, vil være tilgjengelige for styringsgruppen før de trekker sine konklusjoner?

Som fylkesordføreren ser, er det til sammen fire spørsmål i min interpellasjon. Jeg håper fylkesordføreren synes det er greit, siden spørsmålene i sin helhet handler om den samme saken; framtidig bompengeinnkreving.
Jeg har håp om at svarene totalt sett vil belyse bompengesaken for både politikerne og  innbyggerne i Vest-Agder. 

Randi Øverland.

Fylkesordførers svar på interpellasjon fra representanten Randi Øverland vedr forlengelse av dagens bompengeordning og arbeidet mot ny bymiljøavtale.

Interpellanten har selv redegjort for interpellasjonens innhold, jeg går derfor ikke ytterligere inn i dette utover å si at temaet er omfattende og det er en utfordring å gi et kort svar på de fire spørsmålene som stilles.

Hvilke vurderinger og tanker gjør fylkesordføreren seg om tidspunktet for forhandlings-oppstart og evt. ny bymiljøavtale?

Mitt spørsmål til fylkesordføreren er derfor når tid styringsgruppen har planer om å legge fram utrednings-konklusjonene?

Interpellanten har rett i at det er mye fokus på tre ulike problemstillinger:

  1. Nivået på bompenger

  2. Forlengelse av dagens bompengeordning

  3. Forberedelser til en bymiljøavtale for Kristiansandsregionen.

    Styringsgruppa har arbeidet med å konkretisere regionens forhandlingsutgangspunkt samtidig som det administrativt er holdt løpende dialog med Samferdselsdepartementet/Vegdirektoratet for å avklare hva som må fattes av lokale/regionale vedtak for å komme i en forhandlingsposisjon.

For å komme i en forhandlingsposisjon om en bymiljøavtale må det fattes et prinsippvedtak for bompengefinansiering.  Regionen må gjennom et slikt vedtak vise vilje til å ta sin andel av finansieringen av en bymiljøavtale.  Vedtaket må derfor på plass før staten vil starte opp forhandlinger. 

Styringsgruppa ga i sitt møte 13.juni denne måneden sin anbefaling til ATPs fagråd og rådmannsutvalget i Knutepunkt Sørlandet. Det er rådmannsutvalget som innstiller til ATP-utvalget i saker som skal sluttbehandles i kommunene/fylkeskommunene.

Dersom ATP-utvalget i sitt møte 24. juni følger innstillingen, blir saken sendt på høring til de syv kommunene og to fylkeskommunene med høringsfrist 2.september.

For Vest-Agder fylkeskommunes del betyr det at fylkesutvalget den 30.august må bli vårt høringsorgan.

Det er berammet et nytt møte i styringsgruppa for bymiljøavtalen den 14. september.  Dette møtet vil få presentert resultatet av høringsrunden.  Planen er da at styringsgruppa gir en endelig anbefaling til ATPfagråd og Rådmannsutvalget. Rådmannsutvalget fremmer en innstilling til et nytt møte i ATP-utvalget ultimo september. Saken går derfra videre til kommunal og fylkeskommunal sluttbehandling i slutten av oktober. Det kreves likelydende vedtak i Kristiansand bystyre og fylkestinget i Vest-Agder.  

I slutten av oktober kan vi etter planen ha det nødvendige prinsippvedtaket. Da først er vi forhandlingsposisjon.

Vedtaket må omfatte en beskrivelse av hvordan bomsystemet er tenkt bygget opp, hvor bompunktene skal stå, takstnivå, tidsdifferensiering og rabatter.  Det vil også være naturlig å ha med en grov oversikt over porteføljen og synliggjøre hvor stor andel som skal finansieres regionalt. I tillegg bør selvfølgelig også vedtaket inneholde et punkt hvor kommunene og fylkeskommunene slutter seg til at det startes forhandlinger med staten. Forhandlingsutvalget består av ordføreren i Kristiansand, fylkesordføreren i Vest-Agder og ordføreren i Vennesla på vegne av ATP-utvalget.

Jeg håper fortsatt at vi kan få forhandlingsoppstart med staten før årets utgang, men dette er det opp til staten å beslutte. Samferdselsdepartementet skal anmode Statens vegvesen om å utarbeide et mandat som grunnlag for forhandlinger.  I tillegg skal saken behandles i Stortinget.  Det er utfordrende å få dette til å skje i løpet av 2016. 

Det har tidligere vært sagt at man vil avslutte forhandlingene med de fire største byene før man går i gang med forhandlinger med nummer fem.  Pr. nå er avtale klar med Trondheim og Oslo.

Spørsmålet er om denne rapporten er under utarbeidelse og hvem som evt. har fått oppdraget?

Tas det sikte på at konklusjonene i nevnte rapporter, vil være tilgjengelige for styringsgruppen før de trekker sine konklusjoner?

Den rapporten det ble bedt om i ATP-utvalgets møte den 18. mars i år ble foreslått under behandlingen av saken om "Belønningsrapport 2015".  Vedtaket er:

"Det utarbeides en rapport som vurderer målsettingene før innføring opp mot avsluttet prosjekt i 2016."

Dagens avtale om belønningsmidler gjelder ut 2016. Det vil være unaturlig å lage en samlet rapport før avtaleperioden er over. I den ordinære rapporten til Samferdselsdepartementet i januar 2017 vil belønningsavtalen gjennomgås punkt for punkt, med en egen beskrivelse av måloppnåelsen – både på nullvekstmålet og på de ikke tallfestede målene i avtalen. I den samme rapporten vil det også være en oversikt over og status for de ulike prosjektene.

I tillegg rapporteres det hvert år både på innsats og måloppnåelse for foregående år.  Denne årsrapporten blir vurdert av Samferdselsdepartementet. Dersom det ikke er kommentarer til måloppnåelsen blir beløpet utbetalt. Årsrapporten for 2016 vil bli behandlet av ATP-utvalget i 2017. Regionen vil på det tidspunkt ha oversikt over hele avtaletiden, og kan da trekke konklusjoner. Det er ikke konkludert med om det er nødvendig med en ekstern konsulent i dette arbeidet.

Fra tidligere undersøkelser og kartlegginger er det god kunnskap om både positive og negative utslag for ulike brukergrupper, spesielt småbarnsfamilier. Dagens bompengeordning tar derfor høyde for spesielle utslag for denne gruppen. Jeg tenker spesielt på timesregelen og månedstaket på 60 passeringer.  

Småbarnsfamilier har som regel et større transportbehov enn resten av befolkningen. I forbindelse med innføringen av tidsdifferensierte satser utarbeidet URBANET Analyse i 2008 en rapport som blant annet så på hvordan småbarnsfamilier ville bli berørt. Barnefamiliene har en mer kompleks hverdag enn andre fordi deres reiser også må tilpasses barnas behov for å følges og hentes i barnehage eller skole. Barnehagene og skolene/SFOene har bestemte åpningstider som foreldre må forholde seg til. Det betyr at denne gruppen har mindre mulighet til å endre reisetidspunkt.

Resultatene fra undersøkelsen viser at det er en større andel av de med barn under 13 år som foretar ærend underveis på arbeidsreisen enn andre. Hovedforskjellen er knyttet til følge- og hentereiser. 18 prosent av de med barn under 6 år fulgte/hentet, enten som eneste ærend, eller i kombinasjon med å handle underveis.

Barnefamiliene kjører også mer bil enn andre. Blant de yrkesaktive uten barn under 18 år kjørte halvparten bil på alle arbeidsreiser siste uke. Andelen ”monobilister” er oppe i 70 prosent blant dem som både har barn i alderen 0-5 og 6- 12 år. Blant de som har barn i aldersgruppen 13-17 år, er andelen monobilister nesten nede på nivå med de som ikke har barn under 18 år.

Småbarnsfamiliene kommer sannsynligvis til å betale mer bompenger enn andre fordi det er flere i denne gruppen som er storbrukere av bil. De foretar også flere ærend underveis, og de oppgir selv at de har mindre mulighet til å endre reisetidspunkt enn andre.

I 2008 oppga 37% av barnefamiliene at de bodde i en sone og hadde barnehage i en annen sone. Det vil være nyttig å finne ut hvordan dette ser ut i dag.  Men det vil ikke være mulig å få denne kunnskapen på plass for prinsippvedtaket om bompenger må vedtas.

I forslaget til bomfinansiering er det tatt noe høyde for diss utfordringer gjennom timesregelen, fortsatt et månedstak på 60 passeringer, fortsatt tidsdifferensierte satser samt rabatt på 20% for lette kjøretøyer.

Jeg har med dette forsøkt å beskrive fremdriften i en stor og omfattende sak for regionen og håper jeg har lykkes med det.  Men jeg understreker at det i arbeidet med forberedelse til og forhandlinger om en bymiljøavtale hele tiden er elementer i flyt og som må vurderes både fortløpende og påny igjen før endelig avtaleforslag godkjennes.

Siden vedtaket det henvises til innledningsvis i denne delen av svaret er et vedtak fattet i ATP-utvalget vil jeg på neste møte her sette oppfølging av vedtaket på dagsorden.  Det er naturlig at det er ATP-utvalget selv som bestemmer hva slags rapport som skal bestilles og på hvilket tidspunkt denne skal foreligge.

Jeg har i dette interpellasjonssvaret ikke konkret sagt noe om saken vedr. "Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 1 – forlengelse – forslag til delvis bompengefinansiering til politisk behandling" i og med at denne allerede er behandlet tidligere i denne fylkestingssamlingen.

Dette er mitt svar, utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen, Bymiljøprosjektet og vår egen samferdselsseksjon.

 

av Torkelsen, Jan H., publisert 23. juni 2016 | Skriv ut siden