Tradisjonelt har menn hatt en noe høyere valgdeltakelse enn kvinner: Ved de første valgene etter andre verdenskrig lå valgdeltakelsen blant menn 6–7 prosentpoeng over den blant kvinner. På slutten av 1980-tallet var denne forskjellen utjevnet, og senere har litt flere kvinner enn menn brukt stemmeretten. Det er særlig yngre kvinner som har en høyere valgdeltakelse.

Flere kvinner – både på Stortinget, i kommunestyrene og fylkestingene

Fra begynnelsen av 1970-tallet økte kvinneandelen både på Stortinget, i kommunestyrene og fylkestingene kraftig. De siste årene har andelen kvinnelige stortingsrepresentanter ligget på i underkant av 40 prosent, mens andelen kvinner i kommunestyrene fortsatt er litt lavere.

Sammenliknet med andre europeiske land kommer Norge høyt opp på listen. Bare i de øvrige nordiske landene finner vi en like stor eller større andel kvinner i de lovgivende forsamlingene.

Ser en på Vest-Agder ble det innført direkte valg til fylkestingene fra 1976.  Da ble det valgt inn ni kvinner av 45 representanter. Før 1976 var det stort sett bare menn som styrte fylket. I fylkestinget fra 1972 til 1975 var det kun en kvinne - Jenny Søyseth fra Høyre - som sammen med 26 menn utgjorde fylkestinget. Kvinneandelen var spesielt stor i fylkestinget i perioden 1988 til 1991 med 22 kvinner og 23 menn. I det fylkestinget som nå styrer Vest-Agder er det 16 kvinner og 19 menn.

av Torkelsen, Jan H., publisert 15. august 2016 | Skriv ut siden

Siste fra Politikk

  • Webstreaming -motiv
    av jto, 10.02.17

    Følg fylkestingets februar-møte live på web

    Les mer
  • FT Moete 131216
    av jto, 20.01.17

    Gjer det enklare å starte innbyggjarforslag

    Les mer
  • Terje -Damman
    av jto, 13.12.16

    Fylkesordføreren understreket viktigheten god dialog med befolkningen

    Les mer