Norge er i ferd med fastsette et nytt læreplanverk - grunnlaget for hva elevene skal lære i årene fremover. Med stor bekymring ser vi at nabospråk og Norden-kunnskap ikke har fått sin rettmessige plass i foreliggende utkast. Dette gir et urovekkende signal til oss naboer, skriver styreleder Berit Andnor Bylund og forbundssekretær Henrik Wilén i Foreningrne Nordens forbund i et innlegg i Aftenposten.

De to uttrykker at de ikke kan se hvordan Norge skal kunne overholde forpliktelsen i Helsingforsavtalens artikkel 8 om å gi elever undervisning om Nordens språk, kultur og samfunnsforhold i passende omfang. -Nedprioriteringen av det nordiske perspektivet gir et urovekkende signal til oss naboer og er illevarslende for det nordiske fellesskapets og samarbeidets fremtid. Læreplanen for norskfaget har kompetansemål om å lese og lytte til dansk og svensk først etter 7. trinn, 10. trinn og i videregående skole. Det er for lite og for sent i utdanningsforløpet, skriver de.

-Kjennskap til øvrige nordiske språk, kultur, samfunnsforhold og samarbeid glimrer med sitt fravær. Ordet Norden/nordisk er rett og slett ikke nevnt en eneste gang i hele læreplanverket. I Danmark og Sverige er det nordiske kultur- og språkfellesskapet et eksplisitt, overgripende mål i læreplanene, med konkretiserende kompetansemål i årskurs 4–6 i Sverige og allerede etter 2. trinn i Danmark.

-Tidlig kjennskap til naboland og nabospråk er en god og overkommelig vei mot en utvidet horisont og interesse for både likheter, variasjoner og forskjeller. Det er ingen hemmelighet at nabospråkforståelsen er under press i hele Norden, fastslår de to.

av Torkelsen, Jan H., publisert 30. oktober 2019 | Skriv ut siden