Kai Steffen Østensen og Fredrik Jensen, som begge representerer Arbeiderpartiet i fylkestinget, hadde sendt inn en interpellasjon om levekår for skeive på Agder til fylkesordfører Terje Damman. De reiser følgende spørsmål som ble besvart i fylkestingets møte nylig.

-vil fylkesordføreren vurdere tiltak som å engasjere for eksempel Rosa kompetanse for å heve kompetansen til alle våre ansatte i den videregående skolen, men også elever vi utdanner til omsorgsyrker?

-vil fylkesordføreren være med å anbefale prosjekter for å bedre seksualitetsundervisningen i den videregående skolen med utgangspunkt i Sex og politikks kompetanseprogram?

-vil fylkesordføreren ta initiativ sammen med Aust-Agder fylkeskommune for å realisere en regional tiltaksplan for å forebygge selvmord og psykisk uhelse i Agder?

Fylkesordførers svar på interpellasjon fra representantene Jensen og Østensen skeives livssituasjon på Agder.

Interpellantene tar opp viktige forhold rundt både kunnskap om og faktiske levekår for skeive på Agder.

Det som løftes frem er svært viktig problemstillinger som angår alle som er involvert i videregående opplæring, fra elever og lærlinger til lærere og skoleledere. Og også for alle som jobber med å bedre levekårene for alle Agders innbyggere, politikere som ansatte. Takk til dere for at dere beskriver ulike forhold i hverdagen så grundig.

Først til det som går konkret på utdanning.

Opplæringsloven § 9 A-2 slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Vest-Agderskolen har nulltoleranse mot alle former for mobbing og trakassering, og vi har et eget kapitel om seksuell trakassering i Plan for skolenes arbeid med elevenes skolemiljø. Flere av skolene deltar i programmet VIP (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom). VIPs hovedmål er å gjøre elever bedre rustet til å ta var på sin egen psykiske helse.

Kompetanseheving for de ansatte ved skolene har høy prioritet i Vest-Agder fylkeskommune, og 100-120 lærere og skoleledere får hvert år videreutdanning på 15 – 60 studiepoeng. I tillegg gjennomføres ulike etterutdanningstiltak. Forslaget om å engasjere Rosa kompetanse, evt andre fagmiljø er interessant, og jeg oppfordrer utdanningssjefen til konkret å gå videre med dette. Jeg minner om vår egen LIM-plan (Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold) og handlingsprogrammet til denne.  Der skisserer tiltak nr 29 under tema 2 Likestilt utdanning – et mulighetenes tre: "Ansatte på skolene tilbys kompetanseheving om lhbt .Det er pekt på at Rosa kompetanse Skole er et undervisningsopplegg som støttes av Utdanningsdirektoratet. "

Informasjon til skolene som har helse- og oppvekstfag om muligheten for å bruke Rosa kompetanse, og evt. andre fagmiljø, inn mot elevene på helse- og oppvekstfag bør sendes ut.

Rosa kompetanse er fagavdelingen til FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og tilbyr kompetanseheving for blant annet skoler. Det er svært viktig at alle lærere har god kunnskap på dette området, og vi bør bruke de ressursene vi har til rådighet. Både PP-tjenestens psykososiale ressursteam og skolehelsetjenesten vil være andre aktuelle samarbeidspartnere.

Jeg får opplyst at utdanningsavdelingen vår støtter forslaget om å se på muligheter for å bedre seksualundervisningen i videregående skole. De to neste årene har fylkeskommunen mulighet til å påvirke innholdet i læreplanene, og den vil VAF benytte. Høsten 2020 vil det komme nye læreplaner i alle fag. Utdanningsdirektoratet sier at formålet med Fagfornyelsen blant annet er å gjøre læreplanene mer relevante for fremtiden. En ny generell del av læreplanverket ble vedtatt 1.9.17, og verdiene som er nedfelt der skal prege de enkelte læreplanene. Blant disse verdiene er likeverd, mangfold og like muligheter.

I oktober i år er det en innspillsrunde, der vi kan gi kommentarer til læreplanutkastene, og i løpet av skoleåret 2018/19 vil læreplanene komme på høring. Fylkeskommunen vil benytte anledningen, både i innspillsrunden og i høringen, til å minne direktoratet på at dette temaet må behandles grundig i de relevante læreplanene. Jeg mener at slike tilbakemeldinger vil være enda mer effektive enn å anbefale prosjekter. Det kan man eventuelt komme tilbake til når de nye læreplanene er innført, dersom det viser seg å være behov for det.

I høringsrundene som nevnes her mener jeg at også politisk nivå gjennom HKU bør involveres slik at også politisk nivå kan være med å påvirke her. LIM Brukerpanel kan kanskje også få en rolle i dette.

Så til det siste spørsmålet.

Som interpellantene er kjent med jobbes det nå aktivt med en stor og samlet levekårssatsing for Agder.  Her har mange instanser en rolle og et ansvar, både offentlige og private.  Men spesielt for offentlig sektor er det viktig å trekke i samme retning og vise at landsdelen tar ansvar der de ulike deler (kommuner, fylkeskommuner osv.) har ansvar.

Som grunnlag for arbeidet har vi som tidligere nevnt vår egen LIMplan.  Rapporten fra i sommer om Skeives levekår på Agder er også et viktig dokument som både sier noe om hvor alvorlig situasjonen er på ulike områder, men som også peker på ulike tiltak. Også denne må ligge til grunn for satsingen videre fremover. Kunnskap fra denne siste er presentert i ulike fora og arenaer i Agder etter at den ble fremlagt.  Samtidig med dette vet vi at vi i forbindelse med etableringen av Agder fylkeskommune har et tøft arbeidspress innad i administrasjonene i de to fylkeskommunene.  Derfor er det å skulle realisere en regional tiltaksplan for å forebygge selvmord og psykisk uhelse i Agder nå urealistisk å gjennomføre før etter at ny organisasjon er etablert.  Men i levekårssatsingen som det jobbes mye med inngår også ulike tiltak som kan være med å forebygge selvmord og psykisk uhelse, uavhengig av om det er en egen plan for dette eller ei. LIMplanens handlingsprogram har mange tiltak som også påvirker disse forholdene.  Folkehelseprogrammet som Agder er en pilot i har fått 70 millioner statlige kroner over en femårsperiode og som gjennomfører tiltak for å redusere psykisk uhelse hos barn og unge under 24 år.

av Torkelsen, Jan H., publisert 30. oktober 2018 | Skriv ut siden