Ungdommens fylkesting har i dag vært samlet i Lyngdal. Ungdommer fra samtlige 15 kommuner i Vest-Agder skal i løpet av to dager gjennomføre et omfattende program. Et av temaene på dagsorden første dag var Skeives levekår i Agder. Gjennom foredrag, spørsmålsrunder og gruppearbeid ble temaet grundig belyst. Under samlingen skal ungdommene komme med innspill til Regionplan Agder 2030 og tiltaksplan for Skeives levekår. Alle innspillene samles i en rapport og distribueres til politikere og administrasjonen i fylkeskommunen

Rådgiver Helle Mellingen fra Vest-Agder fylkeskommune og Mari Flaathen fra Skeiv Ungdom ga en omfattende innføring i temaet. To av anbefalingene i en rapport om skeives levekår i Agder er å drive holdningsarbeid mot diskriminering og kompetanseheving som gir likeverdige tjenester.

Skeives levekår ble belyst fra flere vinkler som blant annet livssituasjon, økonomi, helse, sykdom, sosialt nettverk, diskriminering, vold og forhold til egen seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Gruppearbeidet knyttet til temaet kom frem til følgende:

Levekår

En ønsker at levekårene for skeiv ungdom i Agder skal bedres og at det i like stor grad skal normaliseres på lik linje med alle andre seksualiteter. Holdningsskapende arbeid er derfor en viktig faktor. Normaliseringen kan gjøres ved hjelp av positiv synliggjøring av det å være skeiv, som for eksempel under Pride-paraden og diverse kampanjer som skolerer ungdom i hvordan negative holdninger og hvordan ordet homofil den dag i dag ofte brukes som ett skjellsord. Det er ikke alltid en anvendelse av ordet (som ett skjellsord) er ment som hatprat mot skeiv ungdom, men ordet er i dag mye brukt som ett skjellsord og ordet kommer lett inn i ungdoms vokabular uten at det er med vilje. Dette ønsker en at skal ta slutt. Vi ønsker at det skal settes lys på hvordan hatprat og hvordan bruk av ordet "homo" som skjellsord faktisk ikke er greit. Gjennom en skolering av lærere og foreldre der det læres bort hvordan man skal håndtere dette og også kampanjer rettet mot ungdom for normalisering av ulike seksualiteter. Ungdommene ønsker også at skolehelsetjenesten i større grad tar kontakt med elevene og blir mer kjent med elevene som et fellesskap.

Kompetanse

Det ønskes kompetanseheving blant ungdommer og personale som jobber rundt ungdom i Agder. Det er ofte mindre toleranse for ulike seksualiteter utover i distriktene. Det er statistisk sett mindre skeiv ungdom utover i bygdene, og det vil derfor være betydelig mye mer fordommer mot det å ha ulike seksualiteter på disse stedene. Man vet at det er lettere å anerkjenne noe en kjenner til og vet noe om, og det er derfor lettere å anerkjenne ulike seksualiteter dersom man har disse rundt seg fra en tidlig alder. Det  ønskes derfor at det skal jobbes med normalisering av det å være skeiv fra en tidlig alder. Dette kan gjøres ved opplæring av elever i ung alder, men også via holdningsskapende samtaler med barn fra en tidlig alder. Ungdommen  mener derfor at kompetanseheving er viktig blant annet barnehagepersonale, lærere og lektorer. Dersom en skal lære om ulike seksualiteter i en større grad uten å måtte hente inn helsepersonell og fagfolk, må kompetansen blant de som skal videreføre normaliseringen (i både barnehager, skoler og fritidsaktiviteter) av det å være skeiv heves for at det skal kunne være aktuelt.

Litteratur

Det ønskes også at litteraturen, mediene og lignende også skal normalisere det å være skeiv for eksempel ved å ta inn mer skeiv litteratur i lokale bibliotek og på skolebibliotek. Dette vil hjelpe elever og ungdom ved å ta inn over seg at det i et velfungerende samfunn er helt normalt å ha forskjellige seksuelle legninger og seksualiteter.

Det blir videre pekt på at lærebøkene skal oppdateres slik at de ulike seksualitetene er representert i ulike oppgaver og illustrasjoner. Dette vil igjen normalisere ulike typer familier og seksualiteter.

av Torkelsen, Jan H., publisert 3. desember 2018 | Skriv ut siden