Sanner Jan Tore
Foto: Torbjørn Tandberg KMD

Foto: Torbjørn Tandberg KMD

Stoltenbergutvalget overleverte i går sin rapport "Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp" til kunnskaps- og integreringsministeren. – Alle elever skal oppleve mestring og læring. Det bekymrer meg at mange gutter henger etter i skolen. Guttene oppnår lavere karakterer og faller fra i større grad enn jentene. Det er ikke et problem at jenter gjør det bra, men skolen må bli bedre til å løfte guttene. Elevenes bakgrunn og kjønn skal ikke avgjøre om elevene lykkes i skolen. Jeg ser frem til å lese og vurdere forslagene fra Stoltenberg-utvalget, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Rapporten bekrefter nok en gang at det er tydelige forskjeller mellom kjønnene på alle nivåer i utdanningssystemet:

-Jenter har bedre språkforståelse allerede før de begynner på skolen.

-Ved avslutningen av grunnskolen får jentene bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving.

-Nær 70 prosent av de som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter.

-Kjønnsforskjellen i grunnskolepoeng ligger mellom 4 og 5 poeng i snitt, og varierer lite fra år til år.

-Jentene gjør det bedre enn guttene i videregående skole.

-Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det rundt 30 prosent av guttene og 20 prosent av jentene som ikke har fullført videregående opplæring.

– Mye i skolen går i riktig retning. Elevene lærer mer, de er mer tilstede, og færre faller fra. Vi ser også en gledelig nedgang i mobbing. Men vi må ha en skole som løfter alle, uavhengig av kjønn og bakgrunn. Elevene skal ut i et arbeidsmarked som stiller økende krav til kompetanse. Det får derfor større konsekvenser i dag om du dropper ut av videregående. Vi satte ned utvalget fordi vi må vite mer om hvorfor guttene blir hengende etter, og hva vi kan gjøre for å motvirke det, sier Sanner.

– Utvalgets konklusjon er at kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og utdanningsløp er en samfunnsutfordring som krever tiltak. Kunnskapsgrunnlaget tyder på at forskjeller på gruppenivå mellom gutter og jenter i utvikling i barndom og ungdom spiller en rolle. Utvalget har hatt som grunnleggende prinsipper for tiltakene vi foreslår at de skal bidra til å løfte guttene uten å redusere jentenes læring, at de skal være rettet mot hele elevgruppen, og at de ikke skal øke forskjeller i skoleprestasjoner etter sosial bakgrunn, sier utvalgsleder Camilla Stoltenberg.

– Vi har utviklet tiltak for å gjøre det enklere å få kunnskap om hvordan det går med barn og unge i utdanningssystemet, tiltak for å gi alle barn en like god start på skolen, tiltak for å gjøre skolen mer rettferdig og interessant for både gutter og jenter, og tiltak for å forbedre overgangene i utdanningssystemet og kjønnsbalansen i høyere utdanning, sier Stoltenberg.

Utvalget dokumenterer at jentene har gjort det bedre i grunnskolen helt siden 1914, og peker på at forskjellene kan ha betydelige konsekvenser senere i livsløpet, for eksempel økt risiko for utenforskap. Det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i gutters disfavør i samtlige OECD-land, men Norge er blant landene hvor forskjellene i dag er størst.

–  Vi er i gang med å fornye alle fagene i skolen, og vi skal legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats høsten 2019. Stoltenbergutvalgets rapport blir viktig inn i arbeidet med den nye stortingsmeldingen. Utvalget har også mange forslag som vil få plass i meldingen. Blant disse er hvordan vi kan sikre bedre spesialpedagogisk hjelp og spørsmålet om en mer fleksibel skolestart, sier Sanner.

NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp blir nå sendt på høring.

Utdrag fra Stoltenberg-utvalgets forslag:

Standardisert kartlegging av barns utvikling ved fire- og seksårsalderen til forskning og systemrettet arbeid

-Nasjonalt register for barnehage og grunnopplæringen forvaltet av SSB, som gjør det mulig å følge enkeltpersoners læring og utvikling over tid

-Lovkrav om at enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning utløser rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning fra personell med relevant spesialpedagogisk kompetanse i 80 prosent av timene som vedtaket omfatter

-Gratis førskoletilbud med minimum fem timer lekbasert læring i uken for alle femåringer

-Et mindretall av utvalget går inn for utprøving av flere former for fleksibel skolestart.

-Obligatorisk heldagsskole for alle elever på 1.-4. trinn

-Vekting av karakterer i grunnskolen etter timetall i faget

-Tilbud om et utforskende skoleår etter grunnskolen

-Erstatte elevundersøkelsen med en kortere, forskningsbasert undersøkelse

-Innføre nasjonale prøver i lesing og regning på 3. trinn og skriving på 8. trinn

-Innføre krav om at skolene må tilby minst fem valgfag, og systematisk prøve ut ulike modeller for å øke timetallet i valgfag på ungdomsskolen

-Inntak til videregående opplæring basert på karakterprogresjon

-Inntil to ekstrapoeng til det underrepresenterte kjønn i opptak til utdanningsprogrammer på videregående

-Nedre karaktergrense for opptak til studiespesialisering

-Rett til læreplass med krav om at fylkeskommunene må inngå opsjonskontrakter med lærebedrifter

-Forenklede overganger mellom yrkesfaglige løp og høyere utdanning

av Torkelsen, Jan H., publisert 5. februar 2019 | Skriv ut siden