Fremskrittspartiet ønsker at fylkeskommunens administrasjon utarbeider et forslag til hvordan vi kan dra lærdom av ordningen med Jobcentre Plus i England, og fremlegger forslag til en søknad som innebærer tilskudd av statlige midler igjennom en forsøksordning som gjelder alle NAV kontor i Vest-Agder. Videre ber vi også at samme forslag sendes til Aust-Agder fylkesting, slik at de også kan være en del av forsøksordningen hvis de ønsker. Er fylkesordføreren enig i at utenforskap er en av velferdsstatens største utfordringer, og vil fylkesordføreren støtte at forslaget mitt oversendes administrasjonen slik at vi kan få en sak på mitt forslag? Spørsmålet er blitt reist av gruppeleder Steinar Bergstøl Ander i FRP i en interpellasjon som fylkesordfører Terje Damman besvarte i fylkestingets oktobermøte nylig.

Fylkesordførers svar på interpellasjon fra representanten Steinar Bergstøl Andersen vedr økt arbeidsinkludering.

Bergstøl Andersen spør om jeg er enig i at utenforskap er en av velferdsstatens største utfordringer, og om fylkesordføreren vil støtte at forslaget hans oversendes administrasjonen slik at vi kan få en sak på hans forslag?

Jeg antar de fleste i salen her, sikkert alle, er enige i at utenforskap er en stor utfordring for samfunnet vårt.  Derfor har vi på Agder jobbet med denne og mange andre parallelle utfordringer i lang tid og jobber fortsatt med disse.  Jeg nevner noen stikkord som eksempler her: Likestilling, inkluderings- og mangfoldsplanen vår med tilhørende handlingsprogram, arbeidet vårt for at stadig flere blir kvalifisert for arbeidslivet gjennom gjennomføring av videregående skole, arbeidet for læreplasser og fagutdanning, arbeidet vårt for alternativ bruk at NAV-midler til bruk i videregående skole, Agders arbeid som pilot i det nasjonale folkehelseprogrammet, utredning knyttet til firedagers skoleuke osv.

Jeg minner i den samme forbindelsen om Høyres interpellasjon vedrørende en mer inkluderende ansettelsespolitikk som ble besvart i forrige fylkesting og hvor jeg oppfordret fylkesrådmannen til å iverksette tiltak for ansettelse av flere med hull i CV-en eller nedsatt arbeidsevne.  Dette er god arbeidsinkludering.

Og ikke minst som det overordnede her arbeidet vårt på Agder for en omfattende og langsiktig levekårssatsing:

23. mars 2017 anmodet Sørlandstinget (alle Agders ordførere og fylkesordførere samt Agders stortingsrepresentanter) fylkeskommunene om å koordinere og lede en helhetlig og langsiktig levekårssatsing basert på et partnerskap mellom kommuner, fylkeskommuner og staten.  På tross av at levekårsutfordringene i landsdelen har vært kjent over lang tid er det fortsatt store utfordringer knyttet til dette.  Som vi flere ganger har hørt utbetaler NAV om lag 100 millioner kroner hver måned til unge under 30 år som av ulike grunner ikke er i arbeid.  Dette er både arbeidsledige og uføre og det er ikke bærekraftig å fortsette slik.  Det er både en belastning for den enkelte og for samfunnet og det er avgjørende å iverksette tiltak som snur denne trenden. Dette er bare et eksempel på forhold som bør endres på og derfor jobber fylkeskommunene aktivt med å iverksette anmodningen fra Sørlandstinget.

Jeg bruker denne anledningen til ganske grundig å informere om det som er skjedd siden i fjor vår.

Det første som skjedde var å invitere bredt til en rundebordskonferanse for å få verifisert utfordringsbildet.  Representanter fra kommunene, frivillig sektor og det regionale partnerskapet (fylkesmann, NAV, politiet, KS, UiA, NHO og LO) var enige om at det pågår mye godt arbeid, at utfordringene er sammensatte og komplekse og at det er behov for å iverksette nye tiltak som baseres på forskningsbasert kunnskap.

Men bakgrunn i dette samstemte bildet utlyste fylkeskommunene et oppdrag som skulle gi konkrete anbefalinger til hvordan vi bør gripe fatt i utfordringene.  Oxford Research fikk oppdraget og har utarbeidet rapporten "Veikart for bedre levekår i Agder".  Anbefalingene i rapporten var basert på dialog med aktuelle fagmiljøer og aktører i regionene som jobber med pågående tiltak og kunnskapskilder som viser til hvilke tiltak som faktisk gir effekt.  Det er avgjørende å ha god kjennskap til eget nedslagsfelt og samtidig bygge på forskningsbasert kunnskap.

Det legges opp til et systematisk og forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene og kommunene.  Samarbeidet baseres på en viljeserklæring som skal inngås og krever vedtak både i fylkesting og kommunestyrer.  Denne vil måtte beskrive aktuelle tiltak hos den enkelte aktør og skal velges utfra en konkret tiltaksmeny.  Tiltakene skal ikke være like hos alle, men tvert imot være de som forventes å ha størst betydning det enkelte sted.  På denne måten håper jeg vi viser at vi som landsdel både forplikter og løfter samlet med tanke på å bedre levekårene i vår landsdel.  Rett over nyttår skal forslag både til tiltaksmeny og viljeserklæring legges frem for Sørlandsrådet og deretter videre ut til de nevnte instanser.

Så har vi Los-funksjonen som vi i Vest-Agder kjenner best gjennom Lindesneslos-prosjektet og nå den permanente ordningen i den regionen.  Erfaringen her er at nettopp enkeltpersoner som har stått utenfor er blitt hjulpet tilbake til ordinært skoleløp og arbeidsliv.

Los-funksjonen er altså en måte å jobbe på og som griper tak i og følger opp ungdom som har falt ut av skolen eller er i ferd med å falle utenfor. 

Skolelos er i den nevnte Oxfordrapporten det mest konkrete tiltaket som foreslås innført i alle kommunene i Agder og som forhåpentligvis blir ett av tiltakene i alle viljeserklæringene.  Så pågår det som allerede stikkordsmessig nevnt også arbeid for å bruke NAV-midler på nye måter, nettopp med det formål å unngå at unge forblir en del av NAV-systemet, men heller får kyndig hjelp i det ordinære skoleløpet og dermed reduserer risikoen for utenforskap.

Det er mange gode tiltak det allerede arbeides med i det brede levekårsbildet, men det fører for langt å gå i dybden på dette her.  Det viktigste nå er å se alle disse ulike tiltakene og forslagene til nye tiltak i en sammenheng og fremme dette som et konkret handlingsprogram.  Senest i Sørlandstinget i forrige uke ble dette diskutert med våre stortingsrepresentanter og de ble oppfordret til å jobbe konkret med noe av dette allerede nå.

Så gjennomfører leder/ nestleder i fellesnemnda samt prosjektleder for Agder fylkeskommune pt en reiserunde til samtlige kommuner på Agder der det informeres og forankres arbeidet vårt rundt levekår på Agder, Klimaveikart Agder samt Regionplan Agder 2030. Vi ser at dette er nyttig, men at det tar tid å forankre utfordringene våre i de enkelte kommunestyrene.

Utfra denne samlede tenkningen ser jeg det derfor ikke som aktuelt nå å be om en egen sak om en forsøksordning basert på Jobcentre Plusordningen.  Men jeg oppfordrer konkret de som administrativt jobber med levekårssatsingen og - tiltakene våre til å vurdere om det som nevnes i interpellasjonen bør innarbeides i vår samlede tiltaksplan.

av Torkelsen, Jan H., publisert 30. oktober 2018 | Skriv ut siden