– Ungdommer med dårlige forutsetninger til å fullføre videregående opplæring trenger tettere og bedre oppfølging. Mange ungdommer får ikke den hjelpen de trenger, og derfor vil jeg at fylkeskommunene skal få et større ansvar for unge mellom 16 og 24 år. Målet er at tettere oppfølging skal sikre at flere fullfører og består, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Elever med svakt utgangspunkt fra grunnskolen har mye lavere sannsynlighet for fullføre videregående opplæring. Det har vært en positiv utvikling over tid, men gjennomføringen er fremdeles lav.

– Gjennomføringen i videregående opplæring er nå den høyeste siden målingene startet, men vi er fortsatt langt fra målet om at ni av ti elever skal fullføre og bestå. Den aktuelle elevgruppen er for store for grunnskolen, men mangler forutsetninger til å lykkes i videregående. Derfor vil vi nå utrede om og hvordan fylkeskommunene, som allerede i dag er tettest på de unge i denne alderen, kan få et utvidet og mer helhetlig ansvar for at de unge gjennomfører videregående opplæring, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Av de litt over 60 000 elevene som avsluttet grunnskolen i 2018 hadde rundt 8 200 elever et karaktersnitt på under 3, hvorav 3345 av dem manglet karakter i halvparten av fagene og dermed går ut av skolen uten grunnskolepoeng.

For de med et karaktersnitt fra ungdomsskolen på mellom 2,5 og 3 er det bare rundt 40 prosent som gjennomføre videregående innenfor fem år.

– Min klare beskjed er at ungdom med dårlige forutsetninger ikke skal havne mellom to stoler – ungdomsskolen som de forlater og videregående som de begynner på. Derfor vil vi at fylkeskommunene skal ta et større ansvar for unge mellom 16 og 24 år, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Dette kan være gjennom å tilby forkurs, kombinasjonsklasser, 11. skoleår eller tilrettelegge opplæring på andre arenaer enn skolen, for eksempel i arbeidslivet

– Det er svært viktig at unge fullfører videregående opplæring slik at de har forutsetninger for videre utdanning og jobb. Ved å gi fylkeskommunene et større ansvar for unge mellom 16 og 24 år, vil de kunne følge unge i denne alderen enda tettere enn i dag, sier Sanner.

Mange av de med de svakeste forutsetningene fra grunnskolen er innvandrerungdom med kort botid i Norge. Ungdommene kan ha mangelfull skolegang fra hjemlandet, og de har hatt kort tid på å lære seg norsk og ofte mangler de gode grunnleggende ferdigheter, lese, skrive og regne.

Utredningen skal også se om for eksempel opplæringsloven bør endres for å gi ungdom et bedre tilbud uavhengig av om de har elevstatus eller ikke. Det vil også bli lagt opp til at fylkeskommunene skal ha et særskilt ansvar for å holde kontakten med NAV og andre aktuelle instanser.

– Det er videre viktig at de økonomiske insentivene både i NAV-systemet og utdanningssystemet trekker i samme retning og støtter opp om at ungdommene gjennomfører utdanning, avslutter sier Sanner.

 

av Torkelsen, Jan H., publisert 12. oktober 2018 | Skriv ut siden

Siste fra Utdanning

  • Valg - Liggende Format
    av cmd, 17.10.18

    Høring: Utkast til ny lokal inntaks- og formidlingsforskrift Agder

    Les mer
  • Åpning Av Nybygg Paa Byremo Vgs
    av jto, 25.09.18

    Flott nybygg åpnet på Byremo videregående skole

    Les mer
  • Klasseromsundervisning
    av jto, 14.09.18

    Mer enn hver femte nordmann på skolebenken

    Les mer