Norge trenger sterke folkestyrte regioner for å bidra til næringsutvikling og verdiskapning - og for å styrke demokratiet. Det er ingen grunn til å vente til 2007 for å vedta om vi skal innføre sterke folkestyrte regioner - sier landets fylkesordførere og fylkesrådsledere i en uttalelse til regering og Storting.

Fylkesordførere og fylkesrådsledere (kollegiet), samlet i møte i Buskerud, mener at en forvaltningsreform med sterke folkestyrte regioner må innføres raskt, og at alle viktige prinsipper for en slik reform derfor må avklares i en melding til Stortinget våren 2006. Det er ingen grunn til å vente til 2007 for å vedta om vi skal innføre sterke folkestyrte regioner.
En radikal regionreform vil utfordre dagens sentraliserte, sektorinndelte forvaltningssystem. Reformen vil kreve sterk politisk vilje, mot og målrettet handling av regjeringen i kommende stortingsperiode.
Norge trenger sterke folkestyrte regioner for å bidra til næringsutvikling og verdiskaping og for å styrke demokratiet. Norske regioner har viktige forutsetninger for å spille en slik rolle: mennesker med stor kompetanse, rike naturressurser og godt utbygd samfunnsmessig infrastruktur og tjenestetilbud.
Kollegiet vil peke på at iverksetting av en stor regionreform krever tid og arbeid. I stortings­meldingen våren 2006, må alle viktige prinsippspørsmål når det gjelder oppgaver, ansvar, ressurser, inndeling mv avklares. Deretter må alle sider av reformen forberedes grundig og avklares endelig i regjering og Storting. En radikal regionreform vil utfordre dagens sentraliserte, sektorinndelte forvaltningssystem. Reformen vil kreve sterk politisk vilje, mot og målrettet handling av regjeringen i kommende stortingsperiode.
Sterke regioner må ha politisk makt og økonomiske ressurser. I dag er mye av denne makten plassert hos staten: i Stortinget, i regjeringen, departementene og direktoratene og hos fylkesmennene. Ved å overføre til regionene oppgaver, ansvar, myndighet og ressurser som er særlig viktig for den regionale utviklingen, vil Stortinget i større grad kunne konsentrere seg om nasjonal og internasjonal politikk.
Distriktskommisjonen, LO, NHO, KS Landsstyre og et flertall av partiene i det sittende Storting har i tråd med dette fattet vedtak og uttalelser som entydig støtter en regionalisering av Norge med etablering av sterke, folkestyrte regioner. Kollegiet mener at tiden er inne for rask og sterk politisk handling.
Kollegiet har merket seg at regjeringen har varslet at enda en ny evaluering av fylkeskommunen skal settes i gang i høst. Kollegiet kan ikke se behovet for dette. Alle utredninger og evalueringer er samstemte: dagens fylkeskommune, med dagens ansvar og myndighet, er ikke tilpasset framtidens utfordringer, men må erstattes av et nytt regionalt nivå. I stedet for en evaluering av dagens fylkeskommune, trenger vi målrettede mindre utredninger på konkrete, avgrensede områder som er viktige for iverksetting av en regional reform. Følgeevalueringer av forsøk med enhetsfylke og differensiert oppgavefordeling på regionalt nivå, vil også gi nyttig kunnskap. Dette er arbeid som kan innpasses i en tidsplan med prinsippavklaring i 2006.
Viktige prinsipper for en regionreform
De norske regionene skal være et selvstendig og fullverdig forvaltningsnivå, slik kommunene er det på lokalt nivå, med omfattende desentralisering av oppgaver, ansvar, myndighet og ressurser fra staten. Regionen skal være en selvstendige politisk aktør som kan møte framtidens utfordringer på regionens premisser.
Regionen skal ha et helhetlig ansvar politisk, faglig og finansielt - for samferdsel, landbruk, nærings- og bygdeutvikling, kultur, videregående opplæring, miljøvern og kulturminnevern. FoU, høyere utdanning og spesialisthelsetjenesten er viktige i det regionale utviklingsarbeidet. Det er viktig å sikre større regionalpolitisk innflytelse på disse områdene. Regionen skal ha et særlig samordningsansvar når det gjelder en styrket regional planlegging, folkehelsearbeid og internasjonalt regionalt utviklingsarbeid.
Regioner som skal ha et slikt helhetlig ansvar, må inndeles på en måte som er funksjonell i forhold til oppgavene som skal løses, Vedtak om en overføring av oppgaver og ansvar må derfor skje før - eller senest samtidig - med vedtak om endring av regiongrenser.
Kollegiet vil understreke at regionene bør inndeles på en slik måte at befolkningen naturlig kan identifisere seg med egen region. Ny regioninndeling og fastsetting av grenser kan bare skje etter grundig debatt i berørte fylkeskommuner og kommuner. Oslo som hovedstad må underlegges en særskilt vurdering. Reformen, slik den her er beskrevet, kan gjennomføres uten en tidkrevende grunnlovsendring.
Fra prinsippmelding 2006 til regiontingsvalg 2009
Kollegiet vil understreke at dette arbeidet vil kreve sterk og målrettet politisk ledelse. En rekke komiteer og utvalg har tidligere konkludert med at det er behov for et sterkt regionalt forvaltningsnivå, men resultatet har blitt et annet. Kollegiet mener at en viktig årsak til dette er at en reform med sterke folkestyrte regioner utfordrer sektorenes makt og interesser i samfunnsstyringen. Regionreformen vil stille store krav til politisk vilje, mot og målrettet handling av regjeringen.
Fylkeskommunene ser fram til et nært samarbeid med regjeringen i kommende stortingsperiode om utforming og iverksetting av regionreformen fra 1. januar 2010.

av Peersen, Tor, publisert 4. august 2005 | Skriv ut siden

Siste fra Politikk

  • HU Utdanning Og Kompetanse 2019
    av jto, 12.11.19

    Forberedelsen til fire år med politisk virksomhet i gang

    Les mer
  • Bli Med På UFT
    av jto, 08.11.19

    Er du mellom 15-19 år? Bli med Ungdommens fylkesting

    Les mer
  • FT-web -22.10.19
    av jto, 16.10.19

    Følg fylkestingets møte 22. oktober direkte på web-TV

    Les mer