Vest-Agder fylkeskommune er for utnyttelse av vindkraft, men mener de negative konsekvensene ved å bygge ut omsøkte vindmøllepark for Listaområdet er for store. Fylkeskommunen antar at det finnes andre områder i fylket der graden av konflikt er lavere, noe en utført mulighetsstudie viser. En utbygging av et av de mest konfliktfylte områder i fylket først vil kunne være negativt også for utbygging av mindre konfliktfylte områder i fylket. For å kunne vurdere alternativ lokalisering og eventuelt ytterligere utbygging av vindmøller ut over de som allerede er under oppstart og planlegging i Flekkefjord, mener vi det bør utarbeides en samlet plan for lokalisering av vindmøller i fylket. Dette bør utgjøre en viktig del av en energiplan for Vest-Agder.

Fremlagte konsekvensutredning er tilstrekkelig til å kunne vurdere reguleringsplanen og fraråde tiltaket. Det er for øvrig mangler ved utredningen og vi er uenig i konklusjonene knyttet til vesentlige forhold:

Forholdet til kulturminnene er ikke avklart

Virkningene på natur- og kulturlandskap som helhet anser vi som vesentlig mer negativ

De negative konsekvensene for friluftsliv anses som større

Det reises derfor innsigelse til fremlagte reguleringsplan for Lista Vindpark i sin helhet med følgende begrunnelse:

• Vindmøllenes fjernvirkning på store deler av Lista som vil komme i sterk konflikt med det særpregede natur- og kulturlandskapet som vurderes av regional, nasjonal og trolig internasjonal verdi.

• Det reises innsigelse til at kjente automatisk fredete kulturminner som bygdeborgene representerer vil bli utilbørlig skjemmet av omsøkte vindmøllepark etter kulturminnelovens §3.

• Det reises formell innsigelse til manglende utført arkeologisk undersøkelse i forbindelse med planarbeidet jf. kulturminnelovens §9

I tillegg vil tiltaket få negative konsekvenser for friluftslivet; Vindmølleparken vil påvirke friluftutøverens opplevelse i form av vindmøllenes synlig – og hørbarhet og ferdselsrestriksjoner, infrastruktur som veier og skjæringer med mer vil trolig ytterligere forringe opplevelsen. Det er etter vår vurdering få om ingen områder i Farsund kommune som kan tilby lignende landskaps- og friluftslivsområder som der vindmølleparken planlegges.

Ut i fra vurderingene knyttet til konsekvensutredningen vil Vest-Agder fylkeskommune sterkt fraråde Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) å gi konsesjon til Miljø Energi Sør for omsøkte vindmøllepark.

I sin redegjørelse for fylkesutvalget anfører fylkesrådmannen;

Det fremgår av forslag til vedtak at vi mener det omsøkte området på Lista er meget konfliktfylt m.h.t. etablering av vindmøller. I Vest-Agder synes få andre områder mindre egnet til slik utbygging.

Fremlagte dokumentasjon i konsekvensutredningen vurderes tilstrekkelig for å behandle reguleringsplanen og å anbefale NVE å avslå konsesjonssøknaden

Med bakgrunn i svært negative virkninger av omsøkte vindpark på det særpregede natur- og kulturlandskapet på Lista, foreslås innsigelse til den fremlagte reguleringsplan i sin helhet. Riksantikvaren fraråder i notat, datert 13.06.05, om kulturminneinteresser og vindkraft, utbygging av vindmøller i området Lista-Lindesnes som eneste område i Vest-Agder. Fylkeskonservator mener videre at vindmøllene vil virke utilbørlig skjemmende på bygdeborgene i henhold til kulturminnelovens §3. Dersom fylkeskommunen ikke vil reise innsigelse med bakgrunn i nevnte forhold, må forholdet behandles av Riksantikvaren. Det reises i tillegg innsigelse til at arkeologiske undersøkelser ikke er utført slik det er plikt til i følge kulturminnelovens §9. Vi mener videre at friluftslivet og dermed også reiselivet blir sterkt negativt berørt.

Vi anbefaler samtidig at fylkeskommunen tar en mer aktiv rolle for å tilrettelegge egnede områder for vindkraft i fylket. En samlet plan for lokalisering av vindkraft bør utgjøre en del av en energiplan for Vest-Agder. En mulighetsstudie som er utført for deler av fylket etter oppdrag fra fylkeskommunen viser områder som antas å ha de nødvendige vindressurser egnet for utnyttelse av vindkraft. Strategien må være å få utarbeidet og vedtatt en plan slik at områder med minst konflikt bygges ut først.

BAKGRUNN FOR SAKEN/SAKSOPPLYSNINGER

Det planlegges en vindpark med 34 vindmøller på Lista i Farsund kommune ved Norsk Miljø Energi Sør (NMES). I den forbindelse har Vest-Agder fylkeskommune mottatt konsekvensutredning, konsesjonssøknad og forslag til reguleringsplan til vurdering og uttalelse. Det vises til ekspedisjoner av 24.05.05 fra Farsund kommune og 25.05.05 fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat.

Vindkraft som energikilde i Vest-Agder

Vest-Agder fylkeskommune er i utgangspunktet positiv til utnyttelse av vindkraft i Vest-Agder. Det vises til Fylkesplan 2002 som påpeker at vindkraft er en bærekraftig måte å produsere energi på, men er også et bygningsmessig fremmedelement i landskapet og medfører betydelige visuelle konsekvenser og støy. I denne sammenhengen er følgende målformulering fremhevet: ” Det bør ikke bygges flere vindmøller i Vest-Agder før det i plansammenheng og gjennom analyser av visuelle virkninger i forhold til landskap og natur, er dokumentert at det er områder som er egnet for vindmøller.”

En slik overordnet faglig og politisk vurdering av hvilke områder som det kan være ønskelig å prioritere for vindkraftanlegg, slik målformuleringen i fylkesplanen legger opp til, foreligger ikke i dag. Det er, etter oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune, imidlertid utført en undersøkelse: ”Mulighetsstudie, egnede områder for utnyttelse av vindkraft” i kystnære områder sør for E39 på strekningen f.o.m. Lindesnes t.o.m Flekkefjord (2001) av Norsk Miljøenergi Sør as. Den viser områder som antas å ha de nødvendige vindressurser egnet for utnyttelse av vindkraft.

Studien viser at det er 10 områder som peker seg ut som interessant for vindkraft. Disse områdene fremgår av analysekart som følger vedlagt. Men det må understrekes at den mangler en del viktige faglige vurderinger og politisk behandling om hvilke deler av fylket det er ønskelig å vurdere etablering av vindkraftanlegg. Strategien bør være å bygge ut de minst konfliktfylte områder først.

En uttrykt nasjonal strategi baseres på ny kraft fra fornybar og ren energi. Måltallet er 12 TWh innen 2010, hvorav 3 TWh skal fordeles på vind som energibærer. Det foreslåtte anlegget på Lista vil utgjøre ca 10 % av nasjonal målsetting. Til dette kan bemerkes at det allerede foreligger søknader om vindkraftprosjekter som til sammen mer enn oppfyller nevnte målsetting.

I tillegg til å bidra til ren og fornybar energi vil etablering av vindmøller generelt gi positive

virkninger for utvikling av næringslivet lokalt. I Vest-Agder finnes for eksempel flere underleverandører til vindmølleindustrien i utlandet.

Det må også presiseres at etablering av vindmøller er et reversibelt tiltak i motsetning til større vannkraftutbygging.

Forhold til overordnet plan

Det aktuelle området er i kommuneplanen for Farsund (2001-2010) angitt som et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) med markering mulig område for vindmøller. Markeringen er uten juridisk virkning og den formelle status for det aktuelle planområdet er LNF. I deler av området åpner kommune-planen for spredt bolig- og fritidsbebyggelse.

Presentasjon av omsøkte tiltak

Tekniske data

Norsk Miljø Energi Sør (NMES) planlegger en vindpark med 34 vindturbiner på nordre del av Lista. Ti av disser er planlagt i området vest for Elle/Tomstadveien (vestre turbingruppe) og 24 i det østlige området (østre turbingruppe). Vindmøllene vil hver gi en effekt på mellom 2 og 3 MW og samlet effekt på inntil 102 MW

Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i de største turbinene innenfor effekt intervallet med en bakke til topp høyde på 125m og installert effekt på 3 MV. Maksimumshøyde fra bakken og opp til vindmøllehuset vil være 80m, mens maksimal bladdiameter (tre blader) vil være 90m. En 2 MW turbin vil ha en bladlengde som er 5m kortere og maksimalhøyde opp til 120m.

Ved siden av hver turbin kan det bli plassert en liten overbygget transformator. Det planlegges å knytte vindparken til eksisterende 110 kV kraftledningsnett som går gjennom planområdet via en ca. 200 meter lang jordkabel. Det vil være to korte strekninger, h.h.v 250 m og 150 m, med jordkabel der kabeltraseen vil avvike fra intern vegene.

Høyspendt linje går gjennom vindmølleområdet og har ledig kapasitet på 120 MW.

Som en del av overvåkning av vindparken vil det bli plassert to vindmålemaster (anemometermaster) i den vestlige og den sørøstlige delen av vindparken. Disse vil bestå av fagverksmaster med maksimal høyde på 80m.

Planområdet ligger i tilknytning til offentlig veisystem. Det vil bli anlagt totalt 22 km med nye eller oppgraderte veier, hvorav 16 km av disse blir liggende i den østre turbingruppen. Internt i planområdet vil det etableres nye anleggsveier til hver enkelt turbinposisjon. Alle veiene vil bli bygget med en bredde på 5,5 m i de strake partiene og med økende bredde i svingene. Maksimal stigning på anleggsveiene vil være 14%.

Kai og mellomlagringsområdet eksisterer.

Arealmessige konsekvenser

Til bygging av vindparken medgår maksimalt 300 dekar areal. Det er atkomst- og internvegene som utgjør det aller meste av dette arealet: Inntil ca. 250 dekar vegareal inklusive skjæringer og fyllinger i sideterreng. Videre er mølleoppstillingsplassene angitt å oppta 20 dekar og kabelgrøftene 20 dekar. Transformatorstasjon og servicebygg legger beslag på areal i størrelsesorden 0,7 dekar.

Drift og levetid

Driften av vindmølleparken vil for det meste foregå automatisk. Levetiden vil være opptil 25 år fra ferdigstillelse til avvikling. Ved nedleggelse plikter konsesjonær i.h.t. energiloven å fjerne anlegget så langt dette er mulig, og føre landskapet til naturlig tilstand.

Energiproduksjonen

Som tidligere nevnt er det en uttrykt nasjonal strategi med hensyn til fornybar/ren energi at 3 TWh innen 2010 skal komme fra vindkraft. I forhold til nasjonal målsetting representerer bidraget fra Lista som nevnt 10 %. Et anlegg som omsøkt med 34 møller a 3 MW (eller 3.000 KW), vil bety en kapasitet på 102 MW (eller 102.000 KW) installert, og hvis anslagsvis 3.000 brukstimer pr. år legges til grunn, vil anlegget produsere 306.000 MWh (eller 0,306 TWh eller 306.000.000 KWh) pr. år.

Hvis et årlig forbruk på anslagsvis 20.000 KWh pr. husstand legges til grunn, vil anlegget kunne dekke strømbehovet til 15.300 husstander eller behovet til rundt regnet 40.000 innbyggere.

Noen andre fakta å relatere tallene til:

Prosjekt

Produksjonskapasitet

Kosåna

Ble for øvrig trukket som utbyggingsprosjekt i 1995/-96.

50-60MW

Sjerka, ble for øvrig trukket høsten 2004,

da departementet ville sende saken til Stortinget.

100MW

Alta-verket

(Omsøkte tiltak representerer ca. 4.-parten av Alta-verket)

300 MW

Det aktuelle prosjektet representerer en installert maskinkapasitet på nesten det dobbelte av Kåsåna eller omtrent det samme som Sjerka og vil utgjøre omtrent halvparten av kapasiteten til planlagt utbygging i regionen. I dag arbeides det med utbyggingsprosjekter som skal dekke ca. 800 GWh pr. år. Forutsettes ca. 4.000 brukstimer pr. år, vil dette bety 200 MW installert kapasitet.

Økonomi

Legges det til grunn forsiktigvis 30 øre (2005-kroner) pr. KWh, vil denne kraftproduksjonen ha en bruttoverdi (samfunnsøkonomisk verdi) på kr. 91.800.000,- pr. år. Dersom 25 år som økonomisk levetid legges til grunn, vil anlegget ha en samlet samfunnsøkonomisk verdi på 2.295.000.000,- 2005-kroner.

Den økonomisk verdien vil være knapt 92 mill. kroner pr. år eller generere en samlet verdi på nesten 2,3 milliarder 2005-kroner.

De totale investeringene knyttet til vindmølleparken er anslått til ca. kr. 780 millioner for en 34 x 3 MV vindmøllepark og 650 millioner for en 34 x 2 MV vindmøllepark. Driftskostnadene er henholdsvis anslått til ca. 6.5 øre/kWh og 7 øre/kWh. Total produksjonskostnader pr kWh vil ligge på 35-40 øre, avhengig av avskrivningstid og finansiering (Jfr. Konsekvensutredningsrapport s. 27).

Behandling av saken

Fylkeskommunen mener at større tiltak som omsøkte vindmøllepark først og fremst bør vurderes gjennom en planprosess etter plan- og bygningsloven og vår uttalelse er derfor i hovedsak knyttet opp til reguleringsplanen som er til offentlig høring. Med hensyn til konsekvensutredningen skal den belyse ulike virkninger av tiltaket. I den forbindelse skal det vurderes om planprogrammet til konsekvensutredningen er oppfylt og om de ulike områdene er tilstrekkelig utredet. Vår vurdering av reguleringsplanen og konsesjonssøknaden gjøres i lys av nevnte utredningsarbeid. Vi gir videre en uttalelse til konsesjonssøknaden.

KONSEKVENSUTREDNING

Merknader og kommentarer

Den fremlagte konsekvensutredningen er et omfattende dokument og flere av tiltakets konsekvenser synes tilfredsstillende utredet.

I vår uttalelse til melding om utredningsprogram, datert 10.10.03, ble det forutsatt at det skulle utarbeides reguleringsplan for området. Det ble videre fokusert på at landskaps- virkningene måtte få en tilfredsstillende visualisering

I vår uttalelse til fastsettelse av KU-program , datert 17,12.03, ble det igjen understreket behovet for å kunne vurdere vindmøllenes visuelle konsekvenser og det ble derfor bedt om at en 3D animasjon ble gjennomført. Videre ble det spesielt påpekt områdets særlige stilling med hensyn til kulturminner og det ble understreket at det var foretatt få registreringer i tiltaksområdene og at potensial for funn var stort.

Visuell fremstilling

Fremlagte visualisering ved fotomontasjer og synlighetskart synes tilstrekkelig for å få en oversikt over fjernvirkningen av mølleparken. Dersom vi ville anbefale prosjektet ville det kunne vært behov for ytterligere og mer detaljert visualisering. Med bakgrunn i det som er fremlagt synes de negative virkningene på natur- og kulturlandskapet være negative nok til å gå i mot vindmølleparken. For vår del synes det derfor ikke behov for nå å få utført en 3D-animasjon.

Landskap

Flere av områdene rundt planområdet mener vi vil få større visuell påvirkning enn det som fremgår av utredningen. Hvor mange møller som er synlige har selvsagt betydning. Synlighet til møllene anses imidlertid å være en meget skjønnsmessig vurdering og vil variere ut i fra ståsted. I denne sammenheng anser vi det som mest riktig å legge til grunn synlighetskartet og et senario i forhold til ”verste tilfelle”. Konsekvensutredningen synes å støtte seg til enkeltpunkter, som etter vår vurdering ikke vil gi et tilstrekkelig fullstendig inntrykk.

Vi mener det er gitt en for lav verdi av negativ konsekvens på flere landskapssoner som det er vurdert visuell konsekvens for i konsekvensutredningene (delrapporten). De områdene dette gjelder er områder med høy landskapsverdi og som befinner seg nærmere enn 1,5 km og 3 km til vindmøllene. Etter vår vurdering gjelder det blant annet Eidsfjorden-Listeid, Framvaren, Klippestrendene Jølle-Varnes og Flat-Lista. I henhold til metode synes disse områdene å ha fått en for lav negativ konsekvens. Dette er skjønnsmessige vurderinger som gjelder større landskapssoner, og da mener vi man skal legge seg på en linje som viser hvordan tiltaket kan utarte seg (”verste tilfelle”).

Kort oppsummert vil en etablering av en vindmøllepark slik vi ser det få fra middels negative konsekvenser til meget store negative konsekvenser for landskapet i og rundt planområdet.

Kulturminner og kulturmiljø

Det er som kjent en rekke kjente automatisk fredete kulturminner i området. Det er imidlertid ikke foretatt arkeologiske undersøkelser i forbindelse med omsøkte tiltak.

Synlighetsanalysen i utredningen viser at vindmøllene vil bli synlige fra store deler av Lista og at det særpregete kulturlandskapet vil bli berørt.

Friluftsliv

Konsekvensutredningen i forhold til friluftsliv tar høyde for at friluftslivsutøvere har varierende toleransegrense for menneskelig påvirkning i landskapet. Det er med andre ord vanskelig å fastslå konsekvensen for utøverne.

Konsekvensutredningen konkluderer med at vindmølleparken vil oppleves ulikt fra person til person og at konsekvensene for friluftslivet vurderes til å være ingen eller utbetydelige. Denne slutningen kan diskuteres. Forskning viser at stillhet og ro er svært viktig for friluftslivsutøveren – og i dette tilfellet vil både synsinntrykket og lydinntrykket virke negativt på opplevelsen av stillhet og ro – for den store gruppen av friluftslivsutøvere som nettopp søker stillhet og ro.

Naturmiljø

Lista-landet er et av de viktigste trekkområdene for fugl i Norge. Når det gjelder vurdering av konsekvensutredningen med hensyn til fugl vises det til Fylkesmannens miljøvernavdeling som har kompetanse på dette området. Fugle- og dyreliv er for øvrig viktige elementer i både i friluftslivs- og reiselivssammenheng. Dette kommer vi tilbake til i vurderingen av reguleringsplanen. Med hensyn til INON-området vises det også til Fylkesmannens miljøvernavdeling som innehar kompetanse på vurderinger knyttet til natur.

Lista flyplass

Avinor er kjent med prosjektet og har foreløpig ikke kommet med innvendinger til tiltaket. Vi antar derfor at vindmølleparken ikke vil komme i konflikt med luftfart knyttet til flyplassen.

Konklusjon

Konsekvensutredningen er et omfattende dokument. Fremlagte dokumentasjon anses som tilstrekkelig for å kunne behandle reguleringsplanen og kunne gi NVE en anbefaling, men vi vil bemerke følgende:

· De negative virkningene på natur- og kulturlandskapet på Listahalvøya anser vi som større enn det som kommer fram i utredningen

· Forholdet til kulturminnene er ikke avklart og konsekvensutredningen på dette området er derfor mangelfull

· De negative virkningene på friluftslivet anser vi er større enn det som utredningen konkluderer.

REGULERINGSPLAN – OFFENTLIG ETTERSYN

Merknader og kommentarer til planen

I vår melding til oppstart av planarbeidet, datert 21.05.04, understrekes viktigheten av å se Listaområdet under ett i forhold til omsøkte utbygging av vindmøller. Videre nevnes en rekke prosjekter som baserer seg på områdets særpregede natur- og kulturlandskap med rikt innhold av historiske spor. Eksempelvis nevnes Nave Nortrail, Kulturlandskapsprosjektet, utvikling av Lista museum, fuglekikking på Lista, utvikling av regional sykkelrute, videreutvikling av Lista fyr med infosenter samt utvikling av Norberg Fort.

Forholdet til kulturminner ble spesielt nevnt ved at området måtte avklares i forhold til automatisk fredete kulturminner.

I dette planarbeidet er fylkeskommunens interesser i første rekke knyttet til:

  • Tiltakets konsekvenser på landskapet
  • Forholdet til kulturminneloven; kulturminner og kulturmiljø
  • Friluftsliv
  • Næring og reiseliv

Landskap

Fylkeskommunen vurderer Lista som et viktig regionalt, nasjonalt og internasjonalt landskapsområde der natur- og kulturlandskapet er sterkt knyttet sammen. Det er flere områder som er vernet etter naturvernloven og kulturvernloven.

Listastrendene som innbefatter rullesteinstrender og sandstrender, er landskapsvernområde. Lista fyr med fyrbebyggelsen er verneverdig ut fra ulike ståsteder. Flat-Lista sammen med heielandskapet i bakkant er unikt med hensyn til de synlige historiske spor av tidligere tiders bosetting. Framvaren med tilgrensende landskap er også unik og er foreslått som eneste marine verneområde i Vest-Agder Området er til dels relativt uberørt med hensyn til utbygging og landskapsinngrep og representerer et landskap som er sjeldent i regional sammenheng. I tillegg må nevnes at Bøensbakkane er nasjonalt verneverdig.

De store landskaps-, natur- og kulturverninteressene synes spesielt å bli påvirket med hensyn til vindmølleparkens visuelle fjernvirkning. Fra omtrent hele Flat-Lista: Einarneset, Borhaug og Lista fyr (jfr. visualisering) vil hele parken være godt synlig og fremtre i omfang med enorm i størrelse : Vindmølleparken vil fremtre tydelig over landskapssilhuetten i nord –nord/vest, og vil her dominere oppfattelsen av Listalandskapet.

Tilnærmet tilsvarende eksponering (dominerende inntrykk) gjelder også sjøområdene mot vest, dette fremgår bl.a. av visuell fremstilling fra lille Haugøy (ved Hidra).

Mot øst og delvis mot nord vil ikke vindmølleparken eksponeres i visuell omkrets på samme måte som mot sør og vest (sør-øst). Her spiller lokal topografi mer inn (som ”en buffer”). Men dette vil imidlertid være sterkt avhengig av ståsted og nærhet. Et begrenset antall vindmøller er synlig sett fra Framvaren og Bøensbakkane, men tiltaket virker til gjengjeld også svært dominerende fra disse stedene pga nærhet til møllene, og møllenes størrelse.

Når det gjelder konsekvenser for nærmiljø, eksisterende bebyggelse synes forholdene rundt Rudjord, av de områdene som er visualisert, å ikke være tilfredsstillende.

Det omsøkte tiltaket på Lista vil etter, vår vurdering, klart komme i vesentlig konflikt med natur- og kulturlandskapet som vurderes av nasjonal og internasjonal verdi.

Det reises derfor innsigelse til planen som helhet.

Konklusjon:

Fra svært mange steder på Lista vil vindmøllene prege landskapssilhuetten. Dette vil i vesentlig grad forringe opplevelsen av det unike kultur- og naturlandskapet som utgjør Listahalvøya. Fylkeskommunen er av den oppfatning at de visuelle virkninger av tiltaket er for store. Med bakgrunn i dette reiser fylkeskommunen innsigelse til planen som helhet.

Kulturminner og kulturmiljø

Kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet i fortiden. Kulturminner som er eldre enn 1537 er automatisk fredet gjennom kulturminneloven. Kulturmiljø eller kulturlandskap med mange kulturminner og stor tidsdybde kan også være automatisk fredet.

Intensjonen med bevaring av kulturminner og kulturmiljø, er kort oppsummert i kulturminnelovens formålsparagraf (§1):

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.

Farsund er en av kommunene i landet med flest registrerte automatisk fredete kulturminner – med nærmere 3000 enkeltminner fordelt på henimot 1000 lokaliteter. Kommunen har av den grunn også et uvanlig høyt antall unike og bevaringsverdige kulturmiljøer. Farsund kommune (Lista) er derfor tatt med i oversikten, som Riksantikvaren utarbeidet i juni 2005, over områder det vil være meget stor konflikt ved etablering av landbaserte vindkraftanlegg i forhold til landskap, kulturmiljø og kulturminner, og hvor det derfor ikke bør etableres vindmølleanlegg . Det kan nevnes at Lofoten, Tjøtta, Stad –Selje og Moster er blant de områder der Riksantikvaren fraråder større vindkraftutbygging. Det er lagt vekt på at området har kulturhistoriske interesser på nasjonalt nivå og med landskapsmessig karakter som gir særlig høyt potensial for konflikt med store vindkraftanlegg. Notatet følger som vedlegg.

Innenfor planområdet er det registrert et betydelig antall automatisk fredete kulturminner. Direkte berørt (innenfor planområdet) er vetene på Lofjell og Gråfjell, bygdeborgene Salsslottet på Salen, Borgåsen på Vigmostad og Borgåsen på Rudjord, gårdsanleggene/ødegårdene Litlehola på Vigmostad, Orremyra på Tomstad, Stormyra på Skistad, Øygarden på Skistad, et anlegg nordvest for Salstjødna på Salen og et under Sjonefjellet på Rudjord, foruten en heller på Tomstad. Indirekte berørt, i den forstand at de ligger like utenfor planområdet, er eksempelvis bygdeborgene på Jørstad og Jåtog, men ogsåde høyt prioriterte kulturmiljøene i området Elle-Sigersvoll-Listeid-Framvaren.

Planområdet som helhet er i liten grad berørt av større, moderne inngrep. Det har derfor vært relativt liten arkeologisk registreringsaktivitet i området. Det gjenspeiles i at det først og fremst er store, lett synlige og til dels monumentale kulturminner som så langt er registrert (eks. bygdeborger og synlige hustufter). Det er hevet over tvil at den reelle tettheten av automatisk fredete kulturminner i planområdet er atskillig større enn ovenstående oversikt viser.

Flere av de registrerte objektene i området er nøkkellokaliteter i norsk og nordisk arkeologi. Bygdeborgen Salsslottet nevnes alt av Peder Claussøn Friis i 1590-årene – da som det mytiske residensstedet for de gamle kongene på Lista, og var den første borgen i landet som var gjenstand for arkeologisk undersøkelse (av Helge Gjessing i 1921). På Sigersvoll ligger steinalderlokaliteten der man i 1874 for første gang kunne påvise at man hadde hatt en eldre steinalder også i Norge. En langhustuft på gårdsanlegget på Knustad ble undersøkt av Gjessing i 1921 – som en av de første forhistoriske hustuftene på Lista og i Sørvest-Norge – og datert til folkevandringstid.

De mange ødegårdsanleggene viser at denne høytliggende delen av Lista i perioder har vært tettere bosatt enn det som var tilfelle i den moderne perioden.

Gjennom området gikk det tidligere flere fotstier. Bygdeborgene inngår i transportlandskapet på denne delen av Lista. Borgene er blant annet orientert i forhold til eldre veifar gjennom Elledalen og Rudjorddalen.

Bygdeborgene ble brukt som tilfluktsteder under borgerkrigslignende tider og som skjulested for mer tilfeldige røvere. Borgene var skjulesteder, men også utsiktpunkt, hvor man kunne observere fiendtlig aktivitet til lands og til havs. Det må ha vært viktig å kunne kommunisere med folk som satt på andre borger – kanskje ved hjelp av signalvarder, jfr. den senere plasseringen av veter nær kjente borglokaliteter – om hvor fienden var og når kysten var klar.

Fylkeskonservatoren mener at vindmøllene som er planlagt mellom bygdeborgene vil virke utilbørlig skjemmende i henhold til kulturminneloven § 3. Fylkeskommunen reiser innsigelse til planen på grunnlag av dette.

Dersom fylkeskommunen ved politisk behandling velger å ikke reise innsigelse, må forholdet behandles av Riksantikvaren.

Vindmølleparken vil bli et storskala nytt monumentalt element i kulturlandskapet. Fylkeskonservatoren mener dette vil virke skjemmende på automatisk fredete kulturminner og kulturmiljø og forringe verdien av dem. Synlighetsanalysen i konsekvensutredningen viste at vindmøllene vil bli synlig fra store deler av kommunen og et stort antall kulturminner og kulturmiljø blir berørt. Det dreier seg om en omfattende skjemming – om ikke like alvorlig alle steder – av et hundretalls automatisk fredete kulturminner og kulturmiljø.

Ved planlegging av større private og offentlige tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven § 9. Slike undersøkelser er ikke utført i dette tilfellet. Fylkekommunen reiser innsigelse til planen på grunnlag av dette.

Den reelle tettheten av automatisk fredete kulturminner i planområdet er utvilsomt større enn man pr. i dag har oversikt over. I tillegg til uregistrerte gårdsanlegg, hulveier etc. i de områder der det finnes løsmasser, skal nevnes gravrøyser på topper og høydedrag. En betydelig utsikkerhetsfaktor utgjøres av eventuelle steinalderlokaliteter. En nyere studie viser at potensialet for funn av lokaliteter fra steinbrukende tid er langt større i høytliggende områder på Lista enn tidligere antatt. Det må derfor påregnes en klart større grad av direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner enn hva KU’en og dagens registreringssituasjon indikerer. Dette utgjør et betydelig usikkerhetsmonument mht gjennomføringen av tiltaket.

Konklusjon:

Fylkeskonservatoren mener oppsummeringsvis at de negative konsekvensene for automatisk fredete kulturminner og kulturmiljø ved etablering av vindmøllepark på Lista ikke kan aksepteres. For kulturminner og kulturmiljø er det vanskelig å finne mindre egnede plasseringer i Vest-Agder for en vindmøllepark enn den foreslåtte.

Friluftsliv

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv har som mål å sikre mulighetene for å utøve friluftsliv. Selv om friluftslivstilbudet i første rekke skal ivaretas for lokalbefolkningen er dette også en ressurs som kan utnyttes i reiselivssammenheng, spesielt siden Lista (fyr) allerede er en reiselivsdestinasjon hvor VAFK er en utviklingsaktør.

Gate – og turkartet over Farsund kommune viser at tilretteleggingen for utøvelse av friluftsliv i stor grad har funnet sted i områder som inngår i eller grenser opp i mot det arealet hvor vindmølleparken ønskes lokalisert, både i forhold til fottur og i forhold til sykkel.

Konsekvensutredningen viser til at samtlige friluftsområder/turstier – enten direkte eller indirekte – blir berørt inne i eller i nærheten av planområdet. Friluftsaktiviteten som sådan vil ikke bli hindret. Det konkluderes med at tiltaket vil ha ”liten eller ingen vesentlig betydning” for friluftslivet. Som allerede nevnt er vi skeptiske til konsekvensutredningens konklusjon siden opplevelsesaspektet er et vesentlig aspekt ved friluftslivet og for en stor del av friluftsbrukerne vil landskapsendringen ved etablering av en vindmøllepark oppfattes som betydelige, særlig sammen med det forholdet at man på de mest brukte stiene, som i perioder kan være stengt eller ha ferdselsrestriksjoner, både vil se og høre møller.

Dersom det hadde vært andre turstier i området som kunne benyttes uten å se vindmøller eller høre vingesus kunne man fått en forflytning fra en turløype til en annen, men i dette tilfellet er samtlige etablerte turstier i området berørt når det gjelder synlighet i forhold til møller, vingesus og stengte turstier i perioder – slik at en forflytning ville skje til helt andre områder for det brukersegmentet som ikke får oppfylt sine behov i forhold til ønsket friluftslivsopplevelse. På bakgrunn av dette er det vanskelig å forstå at konklusjonen kan bli – ”ingen eller ubetydelige konsekvenser”.

En vesentlig del av friluftslivet er opplevelser knyttet til landskap, flora og fauna. Forskning viser bl.a. at observasjoner av dyr oppfattes som svært positivt av friluftslivsutøvere. Hvis vindmøllene bidrar til at områdets dyreliv forringes vil dette også kunne gå ut over i hvilken grad friluftslivsutøveren er fornøyd med sine friluftsopplevelser. Tilsvarende gjelder det for opplevelsen av et kulturlandskap hvor man har forventninger om å oppleve kulturlandskap med tydelige historiske spor. Kulturlandskapet på Lista er lett lesbart og fylkeskommunen har bidratt til å etablere kulturstier på Lista og til kunnskapsformidling via publikasjoner (bl.a. På tur i Listalandskapet).

Konklusjon

Vindmølleparken vil påvirke friluftutøverens opplevelse i form av vindmøllenes synlig – og hørbarhet. Videre kan ferdselsrestriksjoner, infrastruktur som veier og skjæringer med mer ytterligere forringe opplevelsen. Det er etter vår vurdering få om ingen områder i Farsund kommune som kan tilby lignende landskaps- og friluftslivsområder som der vindmølleparken planlegges.

Næring og reiseliv

Tiltakets bidrag til energiproduksjon samt de økonomiske virkninger er omtalt under presentasjon av tiltaket

Som nevnt innledningsvis vil etablering av vindmølle gi positive virkninger for utvikling av næringslivet lokalt. I Vest-Agder finnes for eksempel flere underleverandører til vindmølleindustrien i utlandet. UMO Mandal har produsert og levert vinger, Kristiansand Jernstøperi gjør det samme for bruken av girhus, Norsk Miljøenergi utvikler/konstruerer fundamenter og Eiken Mek. Verksted AS produserer og leverer.

Vi har i reiselivssammenheng dessverre få eller ingen undersøkelser på Sørlandet som kan benyttes i denne sammenheng for å stadfeste hvilke interesser som er mest fremtredende for tilreisende i det aktuelle området. Det hersker imidlertid liten tvil om at naturopplevelsen (vandring, fugletitting, sykkeltur med eller uten kulturminneperspektiv) er det aller viktigste elementet i opplevelsen av Lista. Vi kan derfor anta at en vindmøllepark som omsøkt vil få negative konsekvenser for reiselivet.

Oppsummering og anbefaling

Reguleringsplanen åpner for utbygging av et større vindkraftanlegg som medfører store samfunnsøkonomiske fordeler ved å produsere ren og fornybar energi. Tiltaket vil videre få positive ringvirkninger for lokalt næringsliv.

På den andre siden vil omsøkte vindmøller dominere landskapssilhuetten og fjernvirkningen vurderes som vesentlig negativ for kultur- og naturlandskapet på Lista, som vurderes å være nasjonal og internasjonal verdi. Det reises derfor innsigelse til tiltaket og dermed reguleringsplanen som helhet.

Bygdeborger, som representerer kjente, automatisk fredete kulturminner blir uheldig berørt etter kulturminnelovens skjemmeparagraf og det reises derfor innsigelse til dette forholdet

Det reises videre formell innsigelse til manglende arkeologiske undersøkelser

Tiltaket vurderes å ha negativ innvirkning på friluftsliv og reiseliv.

Vi vil understreke at de positive konsekvensene ved tiltaket kan oppnås ved at tilsvarende tiltak etableres i andre områder i fylket der konfliktgraden kan være betydelig lavere. Fylkeskommunen bør derfor ta initiativ til en samlet plan for å vurdere lokalisering av vindmøller i Vest-Agder. Dette vil for øvrig være i tråd med målformuleringen i Fylkesplan 2002 . En slik plan bør representere et viktig bidrag til en energiplan for Vest-Agder. Tidligere nevnte mulighetsstudie kan vurderes som et første skritt i en videre planprosess. Med en vedtatt plan som omhandler vindkraft vil de minst kontroversielle områder kunne bli bygd ut først.

KONSESJONSSØKNAD

I henhold til konsekvensutredningen og konsesjonssøknaden vil omsøkte vindmølletiltak vil bidra til følgende fordeler:

· Produksjon av ren og fornybar energi- bidrag til nasjonale mål om slik energi (3TWh/år innen 2010

· Gi positive ringvirkninger for næringslivet i regionen

I tillegg må presiseres at anlegget er reversibelt og at antatt varighet for vindmøllene er 25 år.

Vi ser følgende ulemper ved tiltaket:

· Det massive storskala vindmølleanlegget vil dominere Listalandskapet – som vurderes å være av nasjonal og internasjonal verdi – og dermed bidra til å forringe opplevelsen

· Opplevelsesverdien av kulturminner og kulturmiljø reduseres

· Friluftslivet og reiselivet blir negativt berørt

De negative konsekvensene ved anlegget veier, etter vår vurdering, tyngre enn de samfunnsøkonomiske fordelene ved prosjektet og fylkeskommunen fraråder derfor NVE å gi omsøkte vindmøllepark konsesjon.

Kristiansand, 12.september 2005

Tine Sundtoft

Kjell Abildsnes

Fylkesrådmann

NSK-sjef

av Peersen, Tor, publisert 23. september 2005 | Skriv ut siden

Siste fra Politikk

  • Fakta Om Det Nye Fylkestinget
    av jto, 16.09.19

    Fakta om det nye fylkestinget i Agder fylkeskommune

    Les mer
  • Valglogo
    av jto, 12.09.19

    Representantene i det nye fylkestinget

    Les mer
  • Valgurne Illustrasjon
    av jto, 11.09.19

    Valgresultat for fylkestingsvalget

    Les mer