I går var rundt 50 skolefolk og representanter fra fylkeskommunens politiske og administrative ledelse samlet på Kvadraturen skolesenter til dagsseminar på med tittel: ”Bedre skolebygg i Vest-Agder fylkeskommune.  Bakgrunnen for seminaret er at det i fylkeskommunens økonomiplan er avsatt 40 millioner kroner til oppgradering av bygningsmassen på skolene og 20 millioner kroner til å møte elevveksten i Kristiansandsregionen samt for å tilpasse byggene best mulig i forhold til utdanningsreformen Kunnskapsløftet. -Den økonomiske situasjonen er noe lettere nå enn tidligere. Skolene har ulik standard og behov. En må avdekke de behov som er tilstede og finne rom for utbedringer i samsvar med økonomiplanen, og deretter sørge for en oppgradering, sa fylkesrådmann Tine Sundtoft.

Leder av hovedutvalg for kultur- og utdanning John Grinland poengterte at det ikke er tilstrekkelige midler til å gjøre alle nødvendig tiltak på skolene samtidig. Det er derfor nødvendig med en prosess over tid for å komme i mål. En må prioritere saker som gir størst uttelling og som gir mest for pengene.
Fylkesutdanningssjef Eva Bergh pekte på at det er viktig at en får et eierforhold til den prosess som etableres, slik at forandringer gir glede. -Arealene må utnyttes for varierte behov. Det er viktig å se sammenhengen med det pedagogiske og plassutnyttelsen i prosessen, sa hun og poengterte at hun ser for seg en annen sammensetning av skolenes arealer.
Prosjektleder Bjørn Aakrø fra Sør-Trøndelag fylkeskommune ga et historisk tilbakeblikk som viste store omveltninger i det forrige århundre med hensyn til skolebygg. Han slo fast at videregående skoler har vært konservative i utformingene.
Bjørn AakreAakrø (bildet) reiste problemstillingene: Hva er et godt skolebygg? Hvordan undervises det? Hva fungerer og hva fungerer ikke? Han satte fokus på: bedre arealutnyttelse, bedre samarbeidsformer og utradisjonelle klasseromsløsninger. Etter mange års erfaring som arkitekt, ingeniør, og lærer så han problemstillingene fra forskjellige vinkler. Han viste til prosjekter i Trøndelag, hvor blant annet Byåsen skole har blitt et flaggskip.
Han understreket at det er viktig at skolene selv kommer med forslag ut fra et pedagogisk synspunkt.. Det ble understreket at den største utfordringen er brukermedvirkningen. Det er viktig at brukerne kommer tidlig på banen når påvirkningsmulighetene er store og det er lett å gjøre tilpasninger. Hvis tilbakemeldingene kommer for sent, kan tilpasningene bli svært kostbare. Det er nødvendig å koble arkitekt og lærere sammen på et tidlig stadium, slik at de pedagogiske intensjoner kan bli ivaretatt i forhold til bygningsmessig planlegging.
En feil som ofte gikk igjen i slike prosjekter er alt tilleggsarbeidet som er ”nødvendig” å få utført samtidig. Dette ble alltid kostbart fordi det er arbeid som ble utført utenom entreprisen.
Det blir nå satt i gang en prosess i Vest-Agder fylkeskommune. Fylkeskommunen har i denne forbindelse engasjert arkitekt Nils Svendson som skal bistå med sine tjenester og være en støttespiller i forhold skolene.

av Torkelsen, Jan, publisert 23. januar 2006 | Skriv ut siden