-Vi skal ha tre direkte folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge, og det regionale nivået skal fornyes og styrkes. Dette slo regjeringen fast i Soria Moria-erklæringen. Hovedmålet er å sikre en velfungerende offentlig sektor. Vi vil tilrettelegge for et levende folkestyre, og robuste kommuner og regioner som kan utnytte lokale og regionale fortrinn til beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet, skriver Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga (Sp) i en kronikk i Dagbladet med tittel: Sterke regioner for framtida.

 

-Regjeringen legger opp til å erstatte fylkeskommunen med direkte folkevalgte regioner fra 2010. Norge har en finmasket kommunestruktur og de enkelte landsdelene har ulike forutsetninger og fortrinn. Derfor er det behov for et folkevalgt nivå mellom stat og kommune som kan ivareta oppgaver som er for store for de enkelte kommuner, og hvor regionale tilpasninger er ønskelige og nødvendige, skriver kommunalministeren.
-Enkelte har i debatten tatt til orde for at fylkeskommunen bør fjernes, og at vi bare skal ha kommuner og stat. For meg er det åpenbart at lokaldemokratiet ville blitt svekket, og at resultatet ville blitt en ytterligere sentralisering av makt og myndighet, dersom mellomnivået ble fjernet som direkte folkevalgt nivå.
-I et internasjonalt perspektiv bør det være en selvfølge at Norge satser på sterke og robuste regioner, ut fra prinsippet om å ta hele landet i bruk og gjennom det styrke den nasjonale utviklingskapasiteten. I den internasjonale konkurransen kan ikke Norge konkurrere på pris, men på kvalitet og det som er spesielt for oss. Regional spesialisering og utnyttelse av de enkelte regioners særtrekk og fortrinn vil være et viktig element. De sterke regionene skal kunne styrke kompetansen, tilrettelegge for nyskaping og næringsutvikling, redusere avstandshindre, og utvikle livskraftige lokalsamfunn, skriver Haga.
,Det er behov for en ryddejobb i forvaltningsstrukturen. Fylkene er preget av en fragmentert offentlig forvaltning hvor dagens fylkeskommune, fylkesmannen og statlige sektoretater til sammen utgjør den offentlige regionforvaltningen. Hvem kan fortelle forskjellen mellom hva som er fylkeskommunens oppgaver og hva som er fylkesmannens? Å samle mer makt og myndighet til et regionalt folkevalgt nivå vil kunne gi en enklere forvaltningsstruktur og en bedre oppgaveløsning, påpeker hun.
-Noe av styrken til kommunene og fylkeskommunene som folkevalgte organer er at de har flere oppgaver, som blir gjenstand for helhetlige prioriteringer gjennom politiske beslutninger i kommune- og fylkesting. Dette kan være med på å sikre økonomisk effektivitet, og at oppgavene ses i sammenheng. Både bredden og sammenhengen i oppgaveporteføljen de nye regionene skal få, blir viktige hensyn framover.
-Både synlighet og evne til å levere resultater har innvirkning på oppslutningen om offentlige organer. Hvis de nye regionene tilføres oppgaver i tilstrekkelig grad, vil regionene i større grad bli interessante som samarbeidspartnere for næringsliv og andre institusjoner på regionalt nivå, noe som igjen kan gi større kjennskap og legitimitet til regionene.
-Det planlegges en stortingsmelding som skal legges fram høsten 2006. Meldingen vil ta for seg oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Spørsmål om endringer i regional inndeling vil bli tatt opp først når Stortinget har sagt sitt om oppgavefordelingen, for å sikre tid til gode prosesser lokalt, skriver Aslaug Haga som avslutter kronikken med å trekke frem at ”vi vil ta med oss det beste fra den gamle fylkeskommunen over i nye, robuste regioner.”

av Torkelsen, Jan, publisert 8. februar 2006 | Skriv ut siden