Noen jubileer blir slått stort opp, andre forbigås i stillhet. Fylkeskommunen, slik den er i dag, med blant annet direkte valg til fylkestinget er 30 år gammel. Det var en stor lokaldemokratireform som fant sted i 1976. Formålet var å styrke det folkevalget element og gi mer makt til lokalbefolkningen. Seniorrådgiver Eiliv Ulltveit-Moe, som selv har arbeidet i Vest-Agder fylkeskommune i alle de 30 årene, har laget en kortfattet oppsummering av fylkeskommunens historie.

Fylkeskommunene har like lang historie som kommunene. I 1837 vedtok Stortinget lov om formannskap og amtsformannskap. Oppgavene den gang var ikke ulike de oppgaver som fylkeskommunene hadde frem til sykehusene ble overført til staten fra 2002.  Mye gikk på bevilgninger og kontroll av brukte penger. Politikerne, som var ordførerne i landkommunene, var revisorer for hvordan amtmann og foged hadde brukt bevilgede penger.
Bevilgningene gjaldt for eksempel til radesykehus i Flekkefjord, lønn for lærere, stipend for studere til dyrlege, utstyr til fengslene og den gang som nå var det kamp om veibevilgningene.
Fylkestinget fra 1878

Fylkestinget fra 1878

Å lese de trykte fylkestingforhandlingene fra 1800 tallet er mye makaber lesning. For eksempel om sinnsykes eller abnormes fremgang i løpet av året - gjengitt med fullt navn.
I forbindelse med den store kommunesammenslåingen i 1964 ble det også endringer for fylkeskommunen. Det viktigste var at byene kom med, og kommunestyrene skulle fra da av velge representanter til fylkestinget. Fra at alle kommunene sendte man ordfører og det ble også flere representanter fra de største kommunene.  I Vest-Agder innebar det at Venstre ikke lenger hadde 100 prosent av representantene i fylkestinget og at den første kvinne ble med i fylkestinget.
Fra 1964 overtok fylkeskommune de videregående skolene i fylket og det ble flere fylkesveier. Før 1964 var det kun fylkesvei i landkommunene, nå fikk også byene fylkeveier -gater ble fylkesveier. Det ble også etablert et sykehuslag som fikk ansvaret for den somatiske sykehusdriften. 
Den store reformen kom i 1976. Da mistet fylkesmannen rollen som rådmann i fylkeskommunen og beregningen av skatt ble annerledes. Før 1976 ble det laget et budsjett, og utgiftene ble så fordelt på kommunene etter visse regler (repartisjonsskatt). Denne beskatningsmåten tilsa at jo mindre aktivitet det var i fylkeskommunen, jo mindre utgifter fikk kommunene.
Det ble direkte valg til fylkestinget, men alle kommunene skulle sikres minst et medlem i tinget. Fylkeskommunen fikk egen fylkesrådmann, og det ble bygget opp en egen fylkeskommunal administrasjon, med fylkeshelsesjef, fylkesskolesjef som etatsledere for de største administrasjonene. I 1976 fikk også fylkeskommune ansvar for miljøvernet på fylkenivå, men den ble raskt tilbakeført til fylkesmannen.
I 1976 var lokaldemokrati er hedersord, noen trodde at fylkesmannsembetet skulle forsvinne og stadig flere oppgaver skulle bli underlagt lokal styring. Resultatet så lang ser vi. Fylkesmannens makt har økt vesentlig. Fylkeskommune har mistet ansvaret for sykehus, barnevern, rusvern og familievern og dermed ca 60 prosent av budjettmidlene. Hva som så skal skje fremover er fortsatt uklart.

av Eiliv Ulltveit-Moe, publisert 22. august 2006 | Skriv ut siden