På fylkesordfører/-rådsledernes sommermøte i Hordaland denne uken har deltakerne hatt regionreformen på dagsorden.   Kollegiet har utformet en uttalelse til Regjeringen og Stortingeth vor hovedbudskapet er en utfordring om at det må  tenkes stort. ”Nå er utredningenes tid forbi. Konkrete politiske vedtak må slå fast regionenes ansvar, myndighet og oppgaver slik at regionene får styrke og slagkraft.” …”Dette er nødvendig for å sikre befolkning og næringsliv de beste tjenester, og kostnadseffektive løsninger for samfunnet. Kollegiet har store forventninger til den konkrete avklaring som må komme med regjeringens stortingsmelding og Stortingets behandling av denne i høst,” står det blant annet å lese i uttalelsen.

Uttalelsen har følgende ordlyd: ”Regjeringens politiske plattform slår fast at det skal etableres et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå som skal være den sentrale aktør for framtidens regionale utvikling. Flere oppgaver og mer ansvar skal desentraliseres fra staten og samles i nye, folkestyrte regioner, og reformen skal iverksettes senest 1.1.2010. Regjeringens standpunkt er gledelig.
Fylkesordfører /-rådslederkollegiet mener at det er en sammenheng mellom oppgaver og ansvar som desentraliseres til regionene, og antall regioner vi bør ende opp med. Høstens stortingsmelding må legge premisser for en inndelingsprosess hvor fylkeskommuner og kommuner involveres aktivt. Kollegiet ønsker en reell reform – og er klare til å bidra aktivt i inndelingsprosessen. Det er en nasjonal oppgave å ta endelig stilling i inndelingsspørsmålet.
Høstens stortingsmelding: konkret avklaring av ansvar, myndighet og oppgaver
En rekke offentlige utredninger, politiske dokumenter og sentrale samfunnsaktør er samstemte: nye, sterke, folkestyrte regioner må ha ansvar for en rekke politikkområder som er viktige for den regionale utviklingen. Kommunesektor står tverrpolitisk og samlet bak KS Landsstyres konkrete vedtak 23. mai 2006. Fylkesordfører /-rådslederkollegiet anbefaler omfattende desentralisering av oppgaver, myndighet og ressurser til de nye regionene, og viser til sin konkretisering i rapporten ”Sterke regioner – Premisser, oppgaver og inndeling ved en forvaltningsreform”.
Nå er utredningenes tid forbi. Konkrete politiske vedtak må slå fast regionenes ansvar, myndighet og oppgaver slik at regionene får styrke og slagkraft. Dagens fragmenterte statlige sektorstyring må endres. Politiske avveininger innenfor et geografisk område skal erstatte den sektortankegang som til nå har vært dominerende. Dette er en ny måte å styre utviklingen av regionalpolitikken på, og den er i tråd med nasjonal politikk slik denne er formulert av regjering og Storting. Dette er nødvendig for å sikre befolkning og næringsliv de beste tjenester, og kostnadseffektive løsninger for samfunnet. Kollegiet har store forventninger til den konkrete avklaring som må komme med regjeringens stortingsmelding og Stortingets behandling av denne i høst.
Kjernen i regionreformen er at det skal skje en omfordelig av makt, fra byråkratiet i departementer, direktorater, hos fylkesmenn og øvrige regionale statsetater – til regionens politikere som står ansvarlig overfor befolkningen i valg. En radikal overføring av oppgaver fra staten til de nye folkestyrte regionene må også få radikale konsekvenser for statens organisering av sin virksomhet i regionen. Gjenværende regional stat må inndeles som de folkevalgte regionene. Fylkesmannsembetenes oppgaver må avgrensens til tilsyn og kontroll.
Premisser for inndeling må avklares
Gjennom desentralisering av oppgaver skal lokaldemokratiet styrkes. Regionenes politiske og administrative kapasitet og slagkraft blir langt større. Dette har konsekvenser for regioninndelingen. Dette må avklares i høstens stortingsmelding.
Kollegiet mener at forslaget til regioninndeling må balansere flere viktige hensyn: det må legge grunnlag for sterke regioner med viktige oppgaver for samfunnsutviklingen, det må samle bredest mulig støtte, og det må innvirke positivt på den videre prosess. Endringer i regioninndelingen må være robust i et langsiktig perspektiv. En samlet vurdering av hensynet til oppgaveløsningen, til regionenes framtidige styrke, geografisk utstrekning og balansen mellom regionene, er alle hensyn som tilsier en reform med langt færre regioner enn i dag. Hensynet til identitet og tilhørighet, og muligheten til å samle kommunesektoren bak forslaget, kan trekke i retning av et mer moderat forslag. Forutsatt desentralisering av oppgavene i samsvar med vedtak i KS Landsstyre 3.3.2005 er det kollegiets samlede vurdering at KS’ vedtak er et balansert og realistisk forslag ut fra de hensyn som må tas, og anbefaler at dette legges til grunn.
Inndelingsprosess
Ny regioninndeling og fastsetting av grenser kan bare skje etter grundig debatt i fylkeskommuner og kommuner. Prosessen for avklaring av regioninndelingen må iverksettes umiddelbart etter Stortingets vedtak om overføring av oppgaver til regionen og premisser for inndeling. I en konstruktiv og løsningsorientert prosess må en diskutere alternativ for ny regioninndeling og hvilke fylker det er naturlig å slå seg sammen med, og eventuelle delinger av fylker vurderes. Randsonekommune må involveres spesielt når deres regiontilknytning vurderes. En må diskutere fordeling av funksjoner, arbeidsplasser mv i de nye regionene.
Det vil være en nasjonal oppgave å ta endelig stilling til regioninndelingen, men nasjonale vedtak må fattes på grunnlag av medvirkning og prosesser i fylkeskommuner og kommuner. Kollegiet ønsker å bidra til prosesser som gir enighet om hensiktsmessige grenser, tilpasset en betydelig desentralisering av oppgaver til de nye regionene.
Fram mot 2010
Kollegiet har i sin rapport pekt på en rekke problemstillinger som må avklares før reformen trer i kraft. Det samme har KS gjennom Landsstyrets vedtak 23. mai 2006. Fylkesordfører /-rådslederne mener derfor at det er helt avgjørende at regjeringen og Stortinget i høst klargjør rammene for reformen slik at omkamp forebygges. Vi trenger tiden fram til 1.1.2010 for å sikre bl a en framtidsrettet styringsstruktur og hensynet til ansatte. Tiden er knapp.
Kollegiet mener at regiontingsvalg fra og med 2009 og videre fremover bør avholdes samtidig med stortingsvalg.
Kollegiet oppfordrer regjering og Storting til å tenke stort – med politisk vilje og mot.”

av admin, publisert 10. august 2006 | Skriv ut siden