Ønsker, behov og press er ord som går igjen når samtalen dreier om forenkling av valghandlingen ved bruk av internett ved kommune- eller stortingsvalg. Men det kan se ut til at det kan ta lang tid før valg via nettet er en realitet. Fylkesrådmannen legger nå fram et forslag til høringsuttalelse for Kommunal- og regionaldepartementet om saken.

Velgerne har stor tillit til valgmyndigheter ved gjennomføring av offentlige valg i Norge. Det er svært viktig å ivareta denne tilliten. Vest-Agder fylkesutvalg ser positivt på at elektroniske valg videreføres når valghandlingen utføres i kontrollerte omgivelser, men uttrykker skepsis til gjennomføring av elektroniske valg i ukontrollerte omgivelser, før teknologien garanterer for sikkerhet mot manipulering av valgdata. Fylkesutvalget slutter seg for øvrig til konklusjonene i rapporten.
Bakgrunn
Departementet nedsatte i  2004 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere om og eventuelt hvordan det kan innføres muligheter for å avgi stemme elektronisk ved politiske valg. Arbeidsgruppen foreslår at det ikke bør innføres elektronisk stemmegivning nå. Men at slike valg i overskuelig framtid kan være et supplement til ordinær stemmegivning ved papirstemmesedler.
Vurdering
Hemmelighold er et avgjørende virkemiddel for å gjennomføre frie og rettferdige valg. Hemmelig valg forutsetter at valghandlingen foregår i kontrollerte omgivelser. Kontrollerte omgivelser forebygger påvirkning av velgeren ved valghandlingen. Dersom valghandlingen foregår i andre omgivelser, for eksempel hjemme, er mulighet for påvirkning til stede, (”family voting”) og kjøp og salg av stemmer..
For å motvirke påvirkning og kjøp og salg av stemmer må det være en mulighet for at velger som stemmer ved forhåndsstemmegivningen kan avgi stemme flere ganger, der sist avlagte stemme er tellende.
Det bør nevnes at vi i norsk valglovgivning har åpnet for stemmegivning per brev ved forhåndsstemmegivningen. Det gjelder for personer som oppholder seg i utlandet og som ikke har anledning til å oppsøke en stemmemottaker (for eksempel en norsk ambassade). Her er også muligheten for påvirkning av velger til stede. Det er et lite antall stemmer ved hvert valg som avgis på denne måten. Stemmegivning per brev daterer seg tilbake til 1814 – grunnlovens § 14. Grunnen til at denne formen for stemmegivning ble fjernet for vel 75 år siden, var frykten for utilbørlig påvirkning og andre former for misbruk.
Det vil utvilsomt bli et sterkt press for å åpne for elektronisk stemmegivning. I forbindelse med lokalvalgundersøkelsen 2003 ble det stilt spørsmål til norske velgere om de kunne tenke seg å stemme elektronisk via internett om dette var mulig. Her er det viktig å understreke at velgerne ikke ble presentert for fordeler eller ulemper med internettstemmegivning. Alt i alt hevder 6 av 10 at de ønsker å stemme via nettet. Det var store forskjeller knyttet til alder, utdanning og inntekt. Mens 8 av 10 under 44 år kan tenke seg å stemme via nettet, gjelder dette for 56 % i aldersgruppen 45 – 66 år, og bare for 18 % i aldersgruppen over 67 år. Og mens 3 av 10 med grunnskole som høyeste utdanning ønsker å stemme via nettet, ønsker 74 % med universitets- og høgskoleeksamen internettvalg. Det er derfor viktig at forsøk gjennomføres og evalueres.
Arbeidsgruppen anbefaler at det - gitt sikre tekniske løsninger – kun kan foregå elektronisk stemmegivning utenfor valglokalet ved forhåndsstemmegivningen, og da med hjemmel i egne regler om forsøk.

av Peersen, Tor, publisert 28. september 2006 | Skriv ut siden