Innføring av Kunnskapsløftet, lavt elevtall i forhold til antall skoler, ny E39 og rektorsituasjonen har gjort det nødvendig med en gjennomgang av skolestrukturen i Lister.
 
Den nye organiseringsmodellen anbefales for å sikre at regionen får et bredt, godt og fremtidsrettet opplæringstilbud for elevene i Listerregionen skriver fylkesrådmannen i sin innstilling 5. oktober i år.
 
Fylkesrådmannens innstilling som forelegges hovedutvalget 19. og fylkesutvalget 31. oktober følger nedenfor.

Fylkesrådmannen rår til at yrkesopplæringsnemda treffer slikt vedtak:
Yrkesopplæringsnemda tar forslaget til ny skolestruktur  i Lister til orientering .
Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur og utdanning rår fylkesutvalget til å treffe slikt vedtak:
Fylkeskommunens  videregående opplæring i Listerregionen gis på seks ulike steder og  organiseres som tre skoler. Det etableres
·        en skole i ”Lister Øst” som får tre opplæringssteder, Lyngdal, Lista og Farsund
·         en skole i ”Lister Vest” som får opplæringssteder i Kvinesdal og Flekkefjord
·         Sirdal videregående skole opprettholdes som egen skole.
Fylkesrådmannen rår til at administrasjonsutvalget rår fylkesutvalget til å treffe slikt vedtak:
I det videre arbeidet med ny  skolestruktur i Listerregionen etableres en gruppe som  skal arbeide med de personalmessige konsekvensene av det vedtaket som fattes.
Arbeidet gjennomføres i tråd med bestemmelsene om medbestemmelse i gjeldende lov og avtaleverk.
Fylkesrådmannen rår fylkesutvalget til å treffe slikt vedtak:
Fylkeskommunens  videregående opplæring i Listerregionen gis på seks ulike steder og organiseres som tre skoler. Det etableres
  • en skole i ”Lister Øst” som får tre opplæringssteder, Lyngdal, Lista og Farsund
  • en skole i Lister Vest” som får opplæringssteder i Kvinesdal og Flekkefjord
  •  Sirdal videregående skole opprettholdes som egen skole.
I det videre arbeidet med ny  skolestruktur i Listerregionen etableres en gruppe som  skal arbeide med de personalmessige konsekvensene av det vedtaket som fattes.
Arbeidet gjennomføres i tråd med bestemmelsene om medbestemmelse i gjeldende lov og avtaleverk.
SAMMENDRAG
Innføring av Kunnskapsløftet, lavt elevtall i forhold til antall skoler, ny E39 og rektorsituasjonen har gjort det nødvendig med en gjennomgang av skolestrukturen i Lister. Forslag om ulike organiseringsmodeller har vært ute på høring.
Den nye organiseringsmodellen anbefales for å sikre at regionen får et bredt, godt og fremtidsrettet opplæringstilbud for elevene i Listerregionen.
BAKGRUNN FOR SAKEN
Hovedutvalg for kultur og utdanning vedtok  23.02.06 : 
”Administrasjonen anmodes om å  vurdere skolestrukturen i Listerregionen. Organiseringen av skolene skal vurderes for blant annet å sikre at:
·        Elever, lærlinger og lærekandidater i regionen får best mulig opplæring
·        Tilbudsstrukturen tilpasses søkernes ønsker og arbeidslivets behov
·        Tilbudene på de ulike lærestedene koordineres og effektiviseres
·        Endringer som følger av ”Kunnskapsløftet” innarbeides
·        Utstyr og bygningsmasse utnyttes optimalt
·        Opplæringsvirksomheten organiseres slik at ledelsesressurser og fagkompetanse brukes på best mulig måte
Friskolenes tilbud og rolle i regionen ønskes vurdert i sammenheng med omstruktureringen.”
Listerregionen har i dag seks videregående skoler som drives av Vest-Agder fylkeskommune  og to friskoler som gir tilbud om videregående opplæring. Det gikk 507 elever ut av grunnskolen (10.klasse) i regionen våren 2006. Noen av disse elevene søkte seg til tilbud i friskolene, noen  til tilbud østover i fylket og noen søkte videregående opplæring i andre fylker. De fylkeskommunale videregående skolene i Listerregionen mottar ca 100 elever fra Rogaland hvert år og samlet søkertall til alle tre årene ved de seks fylkeskommunale skolene er 1230 elever, skoleåret 2006/2007 (573 søkere til VG1, 414 til VKI, 243 til VKII). I dette tallet er medregnet elever som søker omvalg eller tar samme år om igjen. Det forventes ikke store variasjoner i årskullene de kommende årene. Det har vært nedgang i antall elever i regionen og dette har hvert år ført til usikkerhet om enkelte tilbud kommer i gang.
Høsten 2006 implementeres skolereformen ”Kunnskapsløftet” på VG1 (første år i videregående opplæring) og neste skoleår kommer nye tilbud på VG2. Den største strukturendringen i tilbudet kommer fra skoleåret 2007/2008. Da vil over 100 VKI kurs reduseres til ca 50 VG2 kurs.
Mange elever i Lister er avhengig av skoleskyss. Ny  E-39 får derfor betydning for reisetiden til mange elever. Dette gir muligheter for å justere tilbudsstrukturen i regionen.
Samtidig som disse endringene skjer, vil flere av skolene ha utskifting i ledelsen som følge av alderssammensetningen.
Fylkesrådmannen utarbeidet på bakgrunn av vedtaket i Hovedutvalg for kultur og utdanning et åpent høringsnotat der det ble bedt om synspunkter på tre ulike organiseringsmodeller.
  • Seks skoler som nå, samarbeidet mellom skolene videreføres og styrkes
  • To skoler med tre opplæringssteder i hver organisasjon
  • En skole med seks opplæringssteder
Oppsummering av høringsrunden.
Det er innkommet uttalelser fra de seks skolene der både skoleutvalg, skoleledelse, plasstillitsvalgte og elevråd har gitt innspill. Fem kommuner, Listerrådet og to arbeidstakerorganisasjoner på fylkesnivå har også avgitt uttalelse.
Alle høringsnotater understreker viktigheten av tett samarbeid mellom de seks offentlige videregående skolene i Lister. Fra en skole oppfordres det til å ta friskolenes tilbud med når en avgjør fordelingen av utdanningsprogram i regionen.
Det er sprik i tilrådingene som er mottatt. Det er kun en skole og en kommune som anbefaler at det etableres to skoler i Lister. En skole argumenterer for en skole i Listerregionen subsidiert til at dagens struktur beholdes. Listerrådet  understreker viktigheten av nærhet mellom videregående skole og lokalsamfunn og anbefaler en videregående skole i hver kommune.  Spesielt understrekes samarbeidet mellom Sirdal kommune og Sirdal videregående skole. Arbeidstakerrganisasjonene anbefaler at dagens struktur opprettholdes og at samarbeidet mellom skolene styrkes.
SAKSOPPLYSNINGER
Arbeidet med å etablere ny skolestruktur deles i to faser.  Skolestrukturen i regionen  bør  avklares først slik at en kan fordele utdanningsprogram og kurs til de nye skolene. Deretter involveres skolene og andre interessenter i en utviklingsprosess der en vurderer  fordeling av utdanningsprogram og kurs, styringsmodeller for de aktuelle skolene, fordeling av fellesfunksjoner og en rekke andre forhold.
En vil  komme tilbake til tilbudsstrukturen i ny sak.
Tilbudet ved de 6 offentlige videregående skolene i Lister er fordelt slik, skoleåret 2006/2007:
SKOLE
VG1
VKI
VKII
Flekkefjord vgs
Teknikk og industriell produksjon (TIP), elektrofag, bygg-og anleggsfag, service- og samferdselsfag, studieforberedende utdanningsprogram, spesialpedagogisk tilbud
Skipsbygging, elektromekanisk, elektro, tømrer, salg service, tegning-form-farge, allmenfag m allmenn og økonomisk retning
Tegning-form-farge, allmenfag, m allmenn og økonomisk retning
Kvinesdal vgs
Medier- og kommunikasjonsfag, restaurant- og matfag, helse-og sosialfag
Medier-og kommunikasjonsfag, kokkefag, barne-og ungdomsarbeiderfag, hjelpepleier
Medier-og kommunikasjon, hjelpepleier
Sirdal vgs
Studieforberedende utdanningsprogram, idrettsfag
Allmenfag, idrett
Allmenfag, idrett
Lyngdal vgs
Teknikk og industriell produksjon (TIP), bygg-og anleggsfag, helse- og sosialfag, studieforberedende utdanningsprogram
Kjøretøy, skade-og lakk, rørfag, omsorgsarbeiderfag, hjelpepleie
Lista vgs
Design- og håndverksfag, bygg- og anleggsfag, elektrofag, teknikk- og industriell produksjon (TIP)
Tegning-form-farge, aktivitør, tømrer, elektro, maskinfag, plate-sveis, elektromekaniske fag, kjemi-prosessfag
Eilert Sundt vgs
Studieforberedende utdanningsprogram, service- og samferdselsfag
Allmenfag, alm.økonomisk retn. Salg og service
Allmenfag, alm økonomisk retn
Skolene har flg elevplasser i 2006/2007:
Flekkefjord vgs            436 elevplasser
Kvinesdal vgs               157 elevplasser
Sirdal vgs                      120 elevplasser
Lyngdal vgs                   149 elevplasser
Lista vgs                        120 elevplasser
Eilert Sundt vgs              255 elevplasser           
Til sammen       1247 elevplasser
I dette tallet er medregnet elever med individuelle opplæringsplaner
Friskolene i Lister.
Det er to friskoler i Lister, Kvås videregående skole og KVS Lyngdal.
Kvås vgs tilbyr utdanningsprogrammene medier-og kommunikasjon, design-og håndverk, restaurant- og matfag. Skolen er godkjent for 90 elevplasser. 21 elever fra Vest-Agder har  takket ja til plass ved skolen 2006/2007.
KVS Lyngdal gir tilbud innen naturbruk og idrett. Skolen er godkjent for 300 elever. 158 elever fra Vest-Agder har tatt  i mot plass ved skolen 2006/2007.
VURDERINGER
Listerregionen har behov for omorganisering av tilbudene innen videregående opplæring.
Utdanningstilbudet er i dag spredt på for mange opplæringssteder og det gir svakt grunnlag for driften av flere tilbud.
Det er ca 500 elever som  går ut av grunnskolen i Listerregionen hvert år. Disse elevene søker seg til 8 videregående skoler i regionen, to friskoler og 6 offentlige. Noen elever  begynner på videregående skoler utenfor regionen og noen fullfører ikke 3 års videregående opplæring.
De offentlige videregående skolene i Listerregionen mottar en del gjesteelever fra Rogaland. Friskolene kan rekruttere elever fra hele landet.
Elevtallet gir  et svakt grunnlag for driften av 8 videregående skoler. Skolene opplever hvert år usikkerhet mht innsøkningen til ulike tilbud og det blir få elever på de ulike utdanningsprogrammene på hver skole. Ved å samle utdanningsprogram på færre opplæringssteder, vil en kunne  skape bedre forutsigbarhet. Ny organisering vil også kunne gi robuste og utviklingsdyktige fagmiljøer slik at regionen rekrutterer godt kvalifiserte lærere.  Strukturen må også bidra til at bygningsmasse og utstyr utnyttes effektivt. På den måten sikres elevene så god opplæring som mulig.
Strukturendringene som følger av Kunnskapsløftet krever ny gjennomgang av tilbudsstrukturen. Antall grunnkurs reduseres fra 15 til 12 VG1 program og vel 100 VKI kurs slås sammen til ca 50 VG2 tilbud. Studiespesialiserende utdanningsprogram (tidligere allmenne fag) deles i programområder slik at elevene enten velger realfag, språkfag, samfunnsfag og økonomi eller formgivingsfag.
Ungdom i Listerregionen bør få et så bredt og sammensatt utdanningstilbud som mulig. Friskolene og den offentlige skolen i regionen bør gi tilbud om alle utdanningsprogram på VGI nivå og de mest aktuelle VG2 og VG3 tilbud. 
For å kunne tilby en kvalitativt god opplæring innen alle utdanningsprogram foreslår
fylkesrådmannen  endring i skolestrukturen i Listerregionen og anbefaler at det etableres en skole i ”Lister øst” som gir opplæring i Farsund, på Lista og i Lyngdal. En skole i ”Lister vest” som gir opplæring i Flekkefjord og Kvinesdal og en skole i Sirdal som nå.
Hovedgrunnen til at Sirdal anbefales videreført som egen skole er at avstanden til Sirdal videregående skole skiller seg vesentlig fra avstanden mellom de andre opplæringsstedene. Skolen har også utviklet en egen tradisjon som en liten og sterkt lokalt forankret skole. Den har også mange gjesteelever.
Til grunn for forslaget om ny struktur og videre utviklingsarbeid legges følgende føringer:
Flest mulig elever skal kunne bo hjemme første år på videregående skole
  • Elevene gis et så bredt valgtilbud i egen region som rammene tillater
  • Skolene skal ha en godt sammensatt elevgruppe med hensyn til elevforutsetninger og kjønn
  • Tilbudene lokaliseres slik at opplæringsstedet får robuste, godt kvalifiserte fagmiljøer med størst mulig faglig bredde og fordypning innen de ulike tilbudene
  • Fagmiljøene etableres slik at regionen sikres god rekruttering av nye lærere
  • Skolenes tilbud fordeles på VG2 og VG3 slik at bygg og utstyr og kompetanse kan brukes, vedlikeholdes og utvikles best mulig.
  • Om flere opplæringssteder skal gi samme tilbud, tas det hensyn til reise/skyss for elevene når tilbudene lokaliseres.
  • Antallet elevplasser tilpasses reelle elevtall
  • Alle skolene/opplæringsstedene søkes opprettholdt som attraktive opplæringssteder
Uansett hvilken skolestruktur en velger må samarbeidet mellom skolene/opplæringsstedene formaliseres slik at en oppnår størst mulig effektivitet og kvalitet på tjenestene skolene er avhengig av. Dette gjelder samarbeid om IKT-, yrkes- og utdanningsveiledningen (YoU arbeidet), merkantile tjenester og vaktmestertjenester.
Ut fra føringene som ligger til grunn for fylkesrådmannens vurdering bør utdanningsprogrammene samles mer. Hvert opplæringssted vil da få en tydeligere profil med et større og bredere sammensatt fagmiljø. Det vil styrke rekrutteringen av dyktige lærere og bidra til at kompetanse, bygg og utstyr brukes og utvikles effektivt.
Når tilbudsstrukturen og lokaliseringen av de ulike utdanningsprogrammene (studieretninger/kurs) i fylkeskommunen vedtas, ses tilbudene i Listerregionen i sammenheng med tilbudene i resten av fylket. Det er nødvendig med en helhetlig vurdering av tilbudsstrukturen om dimensjoneringen skal bli god totalt sett.  Hvordan de ulike utdanningsprogram skal fordeles lokalt innen en skole med flere opplæringssteder, vil best kunne vurderes av skolen selv. Fylkesrådmannen velger derfor å fremme struktursaken  uten å ta stilling til  lokaliseringen av utdanningstilbudene i samme sak.
Tilbudsstrukturen for skoleåret 2007/2008 vedtas av hovedutvalg for kultur og utdanning i november 2006. Det vil da være nødvendig med endringer som følge av implementeringen av ny reform. Forslagene sendes på høring på samme måte som tidligere år.  
Det er behov for å vurdere en helhetlig omfordeling av tilbudene i Listerregionen etter at den nye skolestrukturen er kjent. Det bør derfor nedsettes en hurtigarbeidende prosjektgruppe med brei representasjon som utreder dette nærmere.
Mandatet er å utrede opplæringstilbudene ved skolene i Listerregionen.
Endringer i strukturen vil få konsekvenser både for samhandling mellom ledelsen og de ansatte og arbeidssituasjonen generelt for de ansatte ved skolene. Dette bør også utredes gjennom en partsammensatt gruppe hvor de tillitsvalgte er bredt representert. Målet er å skissere tiltak som kan sikre en funksjonell ledelses- og samhandlingsstruktur i den nye skoleenhetene.
Det videre arbeidet med ny skolestruktur skal gjennomføres i tråd med hovedavtalens bestemmelser om medbestemmelse.

av Peersen, Tor, publisert 11. oktober 2006 | Skriv ut siden