Westermoen viste til at spørsmålet om slike registre i det siste er tatt opp fra flere hold. Blant annet har KS henvendt seg til alle fylker og kommuner i høst og bedt om at man oppretter slike registre. For å bistå kommunesektoren har KS selv nedsatt et utvalg som skal utarbeide veiledende retningslinjer for slik registrering.
KS opplyser at en undersøkelse viser at 71 prosent av ordførerne har styreverv i kommunalt og/eller privateide selskaper. 17 prosent av kommunene har opprettet økonomiske registre.
Fylkestinget vedtok allerede i 1991 etiske retningslinjer for tilsatte og folkevalgte i fylkeskommunen. Det ble samtidig vedtatt å innføre et økonomisk register for folkevalgte og ledere som hadde innstillingsrett eller avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker. Registeret ble opprettet i 1992, men ble avviklet igjen i 1997 ved vedtak i fylkestinget. Begrunnelsen for dette var at den antatte nytteverdi av å gjenopprette registeret på den ene side og omkostningen ved å innhente opplysninger og vedlikeholde disse på en forsvarlig måte tilsa at prøveordningen burde avvikles.
I saksframlegget fra fylkesrådmannen ble det pekt på flere forhold som talte både for og imot et register:
På den ene siden ville det faktum at registeret finnes, høyne bevisstheten hos den enkelte om forhold som kan føre til inhabilitet eller ”dobbeltroller”.  Det kan dessuten være en fordel at etikk knyttes til konkrete forhold.
På den annen side var det argumenter mot register:
  • Problemer med frivillighet. Ikke alle svarer
  • Problemer med vedlikehold av registre
  • Liten etterspørsel etter registeret (pressen har kun spurt om bruken av registeret i sin alminnelighet)
  • Registeret fanger ikke opp den store variasjon av særegne forhold som eventuelt kan føre til inhabilitet etter forvaltningsloven § 6.2.

av admin, publisert 24. oktober 2006 | Skriv ut siden