Fylkesrådmannen anbefaler følgende vedtak:
1)      Fylkestinget ønsker at KS skal ha hovedfokus på følgende to hovedområder:
  • En sterk og profesjonell arbeidsgiverorganisasjon for kommunesektoren/regionene
  • Være en sterk og profesjonell interesseorganisasjon for kommunesektoren/regionene i forhold til staten.
2)      Fylkestinget vil understreke de store utfordringer KS som interesseorganisasjon for kommunesektoren er stilt overfor ved at KS’ styrende organer er partipolitisk sammensatt. Dette stiller KS, som har som mål å være en samlende nasjonal interesseorganisasjon for lokaldemokratiet, overfor store utfordringer når lokale/regionale interesser utfordres av statlig kontroll og detaljstyring. 
3)      Fylkestinget støtter utvalgets innstilling om at fremskaffelse av lokale inntekter til eventuelle tiltak i regi av KS som går utover den faste kontingenten, utelukkende må basere seg på frivillighet lokalt.
4)      Fylkestinget støtter strukturutvalgets forslag om at det lokale styringsnivået i en framtidig organisasjon tilpasses det geografiske området til de framtidige folkevalgte regionene. Vest-Agder fylkeskommune vil samtidig understreke at KS sin rolle i forhold til de nye regionene når det gjelder oppgaver, funksjon og representasjon i KS’ styrende organer, først kan avklares når de nye folkevalgte regionene er på plass.
5)      Fylkestinget har merket seg at fylkeskommunene med den nye fordelingsnøkkelen til Fylkesmøtet, relativt sett, får en mindre andel av representantene til Fylkesmøtet. Fylkestinget ønsker ikke å gjøre noe med dette nå, men vil at representasjon og sammensetning i KS’ styrende organer fra fylkeskommunene/regionene vurderes på nytt når regionreformen er avklart.
6)      Fylkestinget mener at KS både har tatt på seg og fått seg pålagt mange oppgaver de senere årene og at det ikke alltid er samsvar mellom ambisjoner og de oppgaver KS makter å løse. En mer kritisk vurdering og debatt om hva som skal være KS sine kjerneoppgaver i fremtiden og i forkant av organisasjonsdebatten, kunne derfor vært ønskelig.
7)      Fylkesting slutter seg for øvrig til uttalelsen fra Fylkesmøte i KS Agder, vedtatt 27. oktober 2006.
BAKGRUNN FOR SAKEN 
Sentralstyret i KS satt i 2005 ned et utvalg, styringsstrukturutvalget, som fikk i oppdrag å utrede alternative politiske styringsstrukturer for KS fram mot 2016. Forslaget er nå sendt ut på bred medlemshøring før Sentralstyret/Landsstyret innstiller på eventuelle endringer overfor Landstinget i 2008. Frist for høringen er satt til 31.12.06.
Styringsstrukturutvalgets mandat og sammendrag av konklusjoner og anbefaling er gjengitt nedenfor. Videre behandlet Fylkesmøte i KS Agder styringsstrukturutvalgets innstilling den 27. oktober og vedtok der en enstemmig uttalelse til saken. Uttalelsen følger saken som vedlegg 2. Sammendrag av et høringsnotat som Sentralstyret i KS har sendt ut i forbindelse med høringsrunden blant medlemmene er også vedlagt, vedlegg 1. I dette notatet reises det en rekke spørsmål som det bes om tilbakemeldinger på. Fylkesrådmannen har gitt sine kommentarer/merknader til noen av disse spørsmålene.  
Strukturutvalgets innstilling, uttalelsen fra Fylkesmøte i KS Agder og høringsnotatet fra Sentralstyret i KS er lagt til grunn for fylkesrådmannens forslag til vedtak. 
Styringsstrukturutvalgets mandat, konklusjoner og anbefalinger
I mandatet står det at utvalget skal ta utgangspunkt i styrker og svakheter ved dagens styringsstruktur og foreslå forbedringer som tar sikte på å oppnå følgende organisasjonspolitiske målsettinger:
  • Alle kommuner og fylkeskommuner skal være medlem.
  • Fleste mulig bedrifter med offentlig eller kommunal tilknytning skal velge KS som arbeidsgiver/interesseorganisasjon.
  • Organisasjonen skal ha stor samfunnspolitisk påvirkningskraft og være en effektiv arbeidsgiverorganisasjon.
  • Organisasjonen skal være medlemsstyrt med et lokalpolitisk utgangspunkt.
  • Medlemmene skal i størst mulig grad føle forpliktelse overfor organisasjonen.
  • Organisasjonen skal ha en styringsstruktur som gjør det mulig å håndtere interessemotsetninger.
  • Lokaldemokratiet skal være organisasjonens fremste varemerke, der medlemmenes egenart skal respekteres og styrkes.
  • KS bør videreutvikles som en initiativtakende og løsningsorientert organisasjon som kan inngå avtaler på vegne av medlemmene.
  • Den skal ha nødvendig økonomisk bæreevne og handlekraft.
Utvalgets hovedkonklusjon er at dagens politiske styringsstruktur i KS opprettholdes med noen justeringer for å styrke organisasjonens lokale/regionale nivå. Utvalget legger til grunn at KS skal ha et sterkt lokalt nivå for å ivareta behovet for naturlige lokale nettverk, lokal tilpasning, desentralisering av makt og behovet for nærhet til medlemmene.
Utvalget anbefaler følgende styringsstruktur for framtidens KS:
  • Landsting
  • Landsstyre
  • Sentralstyre
  • Arbeidsutvalg
  • Fylkesmøte/Regionmøte
  • Fylkesstyre/Regionstyre
Utvalget har ikke vurdert om organene skal hete det samme i framtiden, men foreslår at synspunkt på navn og eventuelle forslag til navneendringer tas opp i høringen med medlemmene.
Styringsorganene gis følgende roller og funksjoner:
Styringsorganer sentralt
Utvalget anbefaler ingen endringer i sentrale styringsorganers roller og funksjoner i KS. Utvalget anbefaler at alle gjeldende ordninger for sammensetning og valg til sentrale styringsorganer videreføres.
Styringsorganer lokalt
Utvalget legger til grunn at KS skal ha et sterkt lokalt nivå for å ivareta behovet for naturlige lokale nettverk, lokal tilpasning, desentralisering av makt og behovet for nærhet til medlemmene, jf. vedlegg 1, sammendrag av utvalgets arbeid og endringsforslag.
Utvalget mener at et lokalt nivå bør ha følgende hovedfunksjoner:
Fange opp innspill fra medlemmene og bringe disse opp i organisasjonen.
Fange opp behov fra medlemmene og arbeide med saksområder som er spesifikt lokale, uten at dette bringes videre inn i organisasjonen.
Iverksette/gjennomføre sentrale vedtak og planer.
Behovet for ressurser lokalt
Utvalget anbefaler en drøfting av hvorvidt KS i fylkene/regionene skal ha mulighet til å finansiere lokal aktivitet gjennom økonomiske bidrag fra medlemmene og hvordan en slik ordning eventuelt kan utformes. Det lokale økonomiske bidraget må komme i tillegg til kontingenten til KS. 
Tilpasning av KS til regionreformen
Utvalget anbefaler at det lokale nivået i KS tilpasses ny regionstruktur, slik at Fylkesmøtet blir Regionmøte og Fylkesstyret blir Regionstyre. Utvalget anbefaler at den endelige utformingen av det regionale nivået i KS vurderes og konkretiseres når omfanget av forvaltningsreformen med nye folkevalgte regioner er nærmere klarlagt.
Representasjon/valgbarhet
Utvalget anbefaler at i tillegg til kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter, skal byråds-/fylkesrådsmedlemmer (etter regionreformen: regionrådsmedlemmer), som ikke er direkte folkevalgte, være valgbare til tillitsverv i KS’ styrende organer (unntatt bedriftene).
Representativitet
Som et ledd å styrke det lokale nivået i KS og å gjøre Fylkesmøtet mer representativt, anbefaler utvalget at forholdet mellom folketall og antall delegater fra kommunene til Fylkesmøtet endres, slik at alle kommuner har minst to representanter til Fylkesmøtet.
Gjeldende ordning for representasjonen fra fylkeskommunen til Fylkesmøtet videreføres.
Utover sammensetningen av Fylkesmøtet, anbefaler utvalget ingen endringer i gjeldende ordninger for sammensetning eller valg til styrende organer i KS.
Forholdet til KS Bedrift
Utvalget legger til grunn at:
  • KS Bedrift skal ha en selvstendig rolle i KS
  • KS Bedrift skal være representert i KS’ styrende organer, som i dag.
Utvalget anbefaler at det formelle forholdet og kontakten mellom KS og KS Bedrift vurderes nærmere når KS Bedrifts vedtektsutvalg har fremlagt forslag om den interne styrings-strukturen i KS Bedrift.
Nettverk som arbeidsform i KS
Utvalget anbefaler at det legges opp til en friere etablering av interessepolitiske nettverk og arbeidsgrupper mellom medlemmer i KS som har felles geografiske/faglige interesser, og som finner det hensiktmessig å samarbeide om saker av lokal/regional/faglig karakter.
Utvalget anbefaler at både Landsstyret, Sentralstyret, Fylkesmøtet og Fylkesstyret kan ta initiativ til etableringen av nettverk og arbeidsgrupper. I tillegg anbefaler utvalget at grupper av medlemmer som selv finner sammen i interessefellesskap kan danne slike nettverk innenfor rammen av KS, eventuelt med egen finansiering.
Utvalget mener det må være en forutsetning at etableringen av nettverk og arbeidsgrupper i KS må bidra til å samle og ikke splitte KS som kommunesektorens felles interesseorganisasjon. 
Tidligere vedtak og andre føringer
Fylkesmøte i KS Agder behandlet styringsstrukturutvalgets innstilling i Fylkesmøte den 27. oktober. Det ble avgitt en enstemmig uttalelse til innstillingen, jf. vedlegg 2. I Sentralstyrets høringsnotat til innstillingen, som også inneholder et sammendrag av innstillingen, er det stilt en rekke spørsmål til forslagene fra styringsstrukturutvalget, jf. vedlegg 1. Fylkesrådmannen har gitt merknader til noen av disse spørsmålene under hvert enkelt spørsmål.
Behandling og uttalelse fra Fylkesmøte i KS Agder
Arbeidsutvalget i KS Agder satte ned en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å lage et forslag til høringsuttalelse til styringsstrukturutvalgets utredning.
Utdrag av høringsuttalelsen fra Fylkesmøte i KS Agder, enstemmig vedtatt 27. oktober 2006:
Fylkesmøte mener at utredningen er et godt svar på de organisasjonspolitiske målene som er skissert i utredningen fra styringsstrukturutvalget. Fylkesmøteanbefaler at dagens politiske styringsstruktur i KS opprettholdes. Det er imidlertid behov for noen justeringer for å styrke lokal – og regionalleddet i KS.
Styringsorgan lokalt
Fylkesmøte slutter seg til anbefalingene når det gjelder hovedfunksjonene lokalt:
-         Fange opp innspill fra medlemmene og bringe disse opp i organisasjonen.
-         Fange opp behov fra medlemmene og arbeide med saksområder som er spesifikt lokale, uten at dette bringes videre inn i organisasjonen.
-         Iverksette/gjennomføre sentrale vedtak og planer.
Fylkesmøte støtter at vedtektene presiseres på dette punktet. Spesielt må fylkesleddets selvstendige rolle i forhold til å kunne arbeide med saksområder som er spesifikke lokale, komme tydeligere fram.
Fylkesmøte støtter anbefalingene om at Fylkesmøtets rolle og funksjon i KS utvides slik at:
-         Fylkesmøtet forankrer arbeidet med forpliktende avtaler, konsultasjonene, tarifforhandlingene og andre viktige/prinsipielle saker, blant KS’ medlemmer.
-         Fylkesmøtet gir retning for Fylkestyrets arbeid og behandler Fylkestyrets årsmelding
-         Fylkesstyret blir Fylkesmøtets utøvende organ og rapporterer tilbake til Fylkesmøtet om sin aktivitet.
Når det gjelder antall Fylkesmøter mener Fylkesmøte at de nye funksjonene vil innebære at det bør avholdes minst to ganger i året.
Fylkesmøte støtter anbefalingen om å vedtektsfeste Fylkesmøtet som KS’ øverste organ lokalt. Fylkesmøtet bør få vedtektsfestet en funksjon som er mer omfattende enn å velge delegater til Landstinget og å velge Fylkesstyre.
Fylkesmøte støtter anbefalingen om at det lokale styringsnivået i KS tilpasses det geografiske området til de nye regionale folkevalgte organene.
Behovet for ressurser lokalt
Fylkesmøte har drøftet spørsmålet om hvorvidt KS i fylkene/regionene skal ha mulighet til å finansiere lokale aktiviteter gjennom økonomiske bidrag fra medlemmene. Fylkesmøte er usikker på hvordan KS kan pålegge kommunene å innbetale ekstrakontingent, og tror ikke Fylkesmøtet har eller kan få myndighet til å pålegge kommunene en ekstrakontingent. En ekstra kontingent kan oppfattes som å kjøpe en ekstratjeneste fra KS. En annen framgangsmåte er derfor å stille kommunene fritt når det gjelder denne ekstrainnbetalingen.  
Valgbarhet
Fylkesmøte har ikke noen synspunkter på anbefalingen om at også byråds-/fylkesrådsmedlemmer som ikke er dirkekte folkevalgte, kan være valgbare til tillitsverv i KS.
Representativitet
Fylkesmøte støtter forslaget om at gjeldende ordning for representasjonen fra fylkeskommunen til Fylkesmøtet videreføres, noe som vil medføre at fylkeskommunenes relative representasjon synker.
Fordelingsnøkkelen må vurderes i lys av framtidige endringer i region- og kommunestruktur.
Nettverk som arbeidsform
Fylkesmøte støtter forslaget om at det legges opp til en friere etablering av nettverk og møteplasser for medlemmer i KS som har felles geografiske/faglige interesser, og som finner det hensiktmessig å samarbeide om saker av lokal/regional/faglig karakter. Fylkesmøte støtter forslaget om at både Landsstyret, Sentralstyret, Fylkesmøtet og Fylkesstyret kan ta initiativ til etableringen av nettverk og arbeidsgrupper. Fylkesmøte mener likevel at i størst mulig grad bør lokale nettverk etableres for å løse konkrete tidsavgrensede utfordringer.
Generelt
KS har påtatt seg mange oppgaver; oppgaver som hver for seg kan være viktige for kommunene. Men når ambisjonene blir store i forhold til hvilke oppgaver organisasjonen ønsker å bidra til å løse, settes det store krav til kompetanse, økonomi og organisasjonsform. Fylkesmøte savner derfor en kritisk vurdering av KS oppgaver som utgangspunkt for organisasjonsdebatten. ”
Sammendrag av høringsnotat fra Sentralstyret i KS om framtidig styringsstruktur i KS 
Det er her tatt inn noen av de forhold som Sentralstyret i KS har bedt medlemmene komme med synspunkter til, jf. vedlegg 1.
Kjennetegn på et framtidig KS
Styringsstrukturutvalget har lagt vekt på å diskutere hva slags framtid KS skal forholde seg til og hvilke roller og funksjoner KS skal fylle fram mot 2016.
 
Fylkesrådmannen mener KS bør ha hovedfokus på følgende to hovedområder:  
1)      KS skal være en sterk og profesjonell arbeidsgiverorganisasjon for kommunesektoren/regionene  
2)      KS skal være en sterk og profesjonell interesseorganisasjon for kommunesektoren/regionene i forhold til staten.
På bakgrunn av at KS’ styrende organer er politisk sammensatt av lokale folkevalgte, er det naturlig å peke på de utfordringene KS stilles overfor innen disse to hovedområdene. stiller. KS overfor. Dette stiller KS, som har som mål å være en samlende nasjonal interesseorganisasjon for hele lokaldemokratiet, overfor store utfordringer gjennom den maktkamp som skjer mellom lokale/regionale interesser på den ene siden og statens behov for overordnet kontroll og detaljstyring på den andre siden.
Styringsmodeller
Utvalget anbefaler at dagens styringsstruktur opprettholdes, med noen justeringer for å styrke organisasjonens lokale/regionale nivå.
Styringsorganer sentralt
Utvalget mener at de sentrale styringsorganenes rolle og funksjon opprettholdes som i dagens organisasjon. Utvalget har ikke tatt stilling til om navnet på de sentrale styringsorganene bør endres, men ønsker å få fram eventuelle forslag til navneendringer i høringsrunden.
Styringsorganer lokalt
Utvalget legger til grunn at KS skal ha et sterkt lokalt nivå for å ivareta behovet for naturlige lokale nettverk, lokal tilpasning, desentralisering av makt og nærhet til medlemmene. Det lokale nivået skal fange opp innspill fra medlemmene og bringe disse inn i organisasjonen, men også kunne arbeide med saker som er spesifikke lokalt.
Fylkesrådmannen har ingen kommentarer til styringsstrukturen sentral eller lokalt, men viser her til uttalelsen fra Fylkesmøte i KS Agder.
Behov for ressurser lokalt
Utvalget har vurdert ressurstilgangen på lokalleddet i KS, og ser at en ordning med lokal frihet til å skaffe egne ressurser (i tillegg til den ordinære kontingenten) kan være et tjenelig bidrag for å utvikle et aktivt og velfungerende lokalt nivå. Utvalget ser også at det kan reises innvendinger mot en ordning med lokale inntekter, blant annet fordi det kan resultere i lokale ulikheter.
Utvalget vil på dette området ikke komme med noen anbefaling, men ønsker at en gjennom denne høringsrunden får fram synspunkt på dette.
 
Fylkesrådmannen støtter utvalgets innstilling og anbefaling om at fremskaffelse av lokale inntekter til eventuelle tiltak i regi av KS som går utover den faste kontingenten, utelukkende må basere seg på frivillighet lokalt.
Tilpasning til framtidig folkevalgt regionnivå
Utvalget anbefaler at det lokale styringsnivået i en framtidig organisasjon tilpasses det geografiske området til de framtidige folkevalgte regioner. Fylkesmøtet og Fylkesstyret erstattes med Regionmøtet og Regionstyret. Endelig utforming av det regionale nivået i KS vurderes og konkretiseres når omfanget av forvaltningsreformen med nye folkevalgte regioner er nærmere klarlagt.
Fylkesrådmannen støtter strukturutvalgets forslag om at det lokale styringsnivået i KS’ framtidig organisasjon må tilpasses det geografiske området til de framtidige folkevalgte regioner. Fylkesrådmannen vi samtidig presisere at KS sin rolle i forhold til de nye regionene når det gjelder KS’ oppgaver og funksjon; samt representativitet i KS sine styrende organer, må avklares når de nye folkevalgte regionene er på plass.
Representativitet og sammensetning av de styrende organer
Utvalget mener at medlemmenes representasjon i KS’ valgorganer (Fylkesmøtet/Landstinget) skal vektes i forhold til folketall. Dette prinsippet er det samme som ligger til grunn i dagens organisasjon, men utvalget foreslår at fordelingsnøkkelen ved valg til Fylkesmøtet endres, slik at hver kommune har minimum to utsendinger til Fylkesmøte.

Utvalget mener videre at det er valgorganet (Fylkesmøtet/Landstinget) som skal vurdere/forhandle fram sammensetningen av KS’ styrende organer (Fylkesstyret/Sentralstyret).

Utvalget mener at det er de politiske partigruppene i valgorganet (Fylkesmøtet og Landstinget) som skal nominere kandidater til Landstinget, Landsstyret og Sentralstyret.
Fylkesrådmannen har merket seg at fylkeskommunene med den nye foredelingsnøkkelen til Fylkesmøtet, relativt sett, får en mindre andel av representanter til organet fordi særlig de mindre kommunene har fått økt sin andel. Fylkesrådmannen ønsker ikke at det gjøres noe med dette nå, men at bør se på  fylkeskommunene/regionene representasjon når regionreformen er nærmere avklart. Fylkesrådmannen ønsker for øvrig ikke å ha synspunkter på hvordan KS styrende organer skal være politisk sammensatt.
Nettverk som arbeidsform
Utvalget mener at det må legges til rette for at ulike medlemsgrupper kan ha egne møteplasser og nettverk innenfor KS. Dette bør ikke være en del av den formelle styringsstrukturen, men det må være en legitim og akseptert arbeidsform å danne formelle og uformelle møteplasser og nettverk.
Fylkesrådmannen slutter seg til uttalelsen fra Fylkesmøte i KS Agder.
Andre forhold
Sentralstyret ber i sitt høringsnotat også om synspunkter på forhold som ikke er berørt i utredningen, dersom dette har betydning for det videre arbeidet med framtidig styringsstruktur for KS.
Fylkesrådmannen slutter seg til uttalelsen fra Fylkesmøte i KS Agder om at KS har påtatt seg mange oppgaver og at det ikke alltid er samsvar mellom ambisjoner og oppgaver KS makter å løse. En mer kritisk vurdering og debatt om hva som skal være KS sine kjerneoppgaver i fremtiden og i forkant av organisasjonsdebatten, kunne derfor vært ønskelig.

av Peersen, Tor, publisert 22. november 2006 | Skriv ut siden

Siste fra Politikk

  • Hilde Og Damman Undertegner Avtale Vedrørende Skoleanlegg I Søgne
    av jto, 03.12.19

    Viktige avtaler på plass for ny videregående skole i Søgne

    Les mer
  • Terje Damman Og Aleksander Lien Inngår Avtale
    av jto, 02.12.19

    Fylkeskommunen og Ungt entreprenørskap Agder har inngått avtale

    Les mer
  • HU Utdanning Og Kompetanse 2019
    av jto, 12.11.19

    Forberedelsen til fire år med politisk virksomhet i gang

    Les mer