Med dette utgangspunkt - og i forbindelse med arbeidet med den forstående forvaltningsreformen, ønsket KS å få utredet hvilke ordninger og virkemidler som kan overføres til de nye folkestyrte regionene, og hvilke som fortsatt bør ligge på nasjonalt nivå.
Landbrukets Utredningskontor (LU) konkluderer, i følge KS, med at det ikke er sterke grunner til at andre ordninger enn markedsordningene bør ligge nasjonalt. Når det bygges opp administrative apparater i regionene som også dekker viktige tilgrensende næringer og sektorer, vil det etter LUs mening være slik at forvaltningen av så mange ordninger som mulig innenfor landbruks- og bygdeutviklingspolitikken med fordel kan samles i regionene.
Med utgangspunkt i en mer differensiert landbrukspolitikk enn i dag, mener LU at det må utformes nasjonale retnings­linjer og minstekrav til ordningene, som kan tilpasset ulike behov og utviklingsstrategier i regionene.
Det er viktig å sikre stor frihetsgrad for regionene med hensyn til å hvordan virkemidlene brukes. Dette er viktige konklusjoner i en rapport Landbrukets Utredningskontor har utarbeidet for KS.

av Torkelsen, Jan H., publisert 17. november 2006 | Skriv ut siden