Det er tradisjon at fylkesordføreren holder en tale til fylkestinget der saker og utfordringer i året som er gått i blir belyst.
 
Talen som ble holdt i tinget 12. desember i år er tatt inn nedenfor.

Fylkesordfører i Vest-Agder Thore WestermoenTale til fylkestinget 12. desember 2006
Ærede tingrepresentanter og andre tilhørere.
For en tid tilbake vedtok vi i Vest-Agder Fylkeskommune at tre kjerneverdier skulle kjennetegne all vår virksomhet og våre arbeidsmåter, nemlig
·        Folkestyre - (åpenhet, dialog, medbestemmelse)
·        Kompetanse – (kunnskap, kvalitet, trygghet)
·        Samarbeid – (mangfold, handlekraft, resultater)
Jeg vil i denne årstalen ta frem noen saker og initiativ fra både politisk og administrativ sektor, som jeg mener er med å gi disse honnørordene innhold. Dessuten synes jeg det er naturlig å kommentere stortingsmeldingen om regioner som ble lagt frem sist uke.
Folkestyre
Som folkevalgte tror jeg vi alle er glade for at vi nå går inn i en periode hvor selve folkestyret er til debatt. Jeg tror vi står sammen om ønsket om å utvide demokratiet. Meningene om hvordan det best kan gjøres er imidlertid delte. Derfor er det også ulike holdninger til den regionreform regjeringen nå tar initiativet til gjennom stortingsmelding nr 12  "Regionale fortrinn - regional framtid" som ble lagt frem fredag. 20 års utredninger og debatt er derved brakt over i en ny fase.
Regjeringens mål med reformen er:
·        Et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet og klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene.
·        En mer samordnet og effektiv offentlig forvaltning ved at ulike sektorer ses i sammenheng innenfor den enkelte region.
·        Verdiskapning og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger, som sikrer det framtidige grunnlaget for velferden i samfunnet. 
Stortingsmeldingen fastslår at vi fortsatt skal ha tre folkevalgte nivåer her i landet.
Det er særlig regionenes rolle som nærings- og utviklingsaktør regjeringen har satt i fokus. Regionene skal få inngrep i Innovasjon Norge, og overta fylkesmennenes oppgaver på landbruks- og matområdet. Også de fleste av fylkesmennenes oppgaver innen miljøvern skal overlates til regionene. Fylkesmennene blir også lettet for en del oppgaver innen forskning og utdanning.
Stamveiene forblir på statlige hender. Det samme gjør høyskolene. Landets øvrige  riksveier skalomklassifiseres til enten regionveier eller stamveier.
Oppgaver innenfor akvakulturforvaltningen, herunder hovedsakelig tildeling av oppdretts-konsesjoner, skal overføres til regionene, og regionene får ansvar for å forvalte spillemidler til kulturbygg. Regionene pålegges å lage en regional planstrategi som skal godkjennes av Kongen.
Dette betyr vel at utarmingen og undergravingen av fylkeskommunen er over, - nå skal den styrkes. 
Personlig skulle jeg bare ønsket at regjeringen hadde gått lenger: Regionene må ha styringen over vegvesenet og få overført hele virkemiddelapparatet innen næringsutvikling, Jeg ser heller ingen gode grunner til at regionene ikke kan få styringen med tippemidlene til idrettsbygg samt Riksteateret, Rikskonsertene og Riksutstillingene.
Det er et beklagelig faktum at det fortsatt hersker tvil om det fremtidige grunnlaget for det nye fylket. Regjeringens stortingsmelding har ikke gitt den nødvendige avklaring, slik jeg ser det.
Meldingen bærer preg av intern dragkamp i regjeringspartiene om hvilke oppgaver som skal flyttes fra staten, og hvor store de nye regionale enheter bør være.
Regjeringen ønsker seg regioner, men den nøler med å provosere de motkreftene som da vil miste makt og «bein». Dette tyder på at sterke krefter ønsker å opprettholde dagens fylkeskommuner. Det er da heller ingen manko på motkrefter som utfordres. Regionmeldingen rokker ved hele det etablerte establishmentet av politikere i fylkes-Norge, hos fylkesmennene og i statsadministrasjonen. Her er mange sjefer, mange revirer og mange ømme tær. Når meldingen spriker, mangler trøkk og motkreftene ikke settes på plass, gir dette næring til den motstand som alltid finnes mot enhver forandring.
Når regjeringer legger frem stortingsmeldinger, bruker de å fremme forslag til hva som bør gjøres. Deretter følger høringer og så lovforslag eller andre tiltak. I Stortingsmelding nr. 12, velger Stoltenberg-regjeringen i stedet å legge frem tre parallelle forslag når det gjelder inndeling: Å opprettholde dagens fylker, å dele opp landet administrativt i landsdeler, eller noe midt imellom.
Regjeringen lanserer altså tre høyst ulike geografiske modeller. Regjeringen sier selv at den anser det som lite hensiktsmessig å legge mellommodellen til grunn, dvs. hvor antall regioner er bare litt færre enn i dag.  Dette betyr at den forsterkede fylkesmodellen og regionmodellen er de aktuelle alternativene ved gjennomføring av reformen. Når valget skal tas, vil oppgaveporteføljen bli veid opp mot konsekvensene av omstillinger. Regjeringens foreløpige vurdering er at det kan overføres betydelige oppgaver uten store geografiske endringer.
Med en melding uten anbefaling, har regjeringen lagt et løp som øker sjansen for at det mest konservative forslaget vinner frem, dvs. stort sett å opprettholde fylkene som i dag.
Personlig beklager jeg at meldingen ikke gir klarere føringer for å få til større, færre og robuste regioner i Norge. Oppgaveoverføringene som foreslås er positive, men går neppe langt nok til å overbevise de ekte tvilerne om at færre og større regioner er den beste løsningen. Motkreftene – de som argumenterer og sloss for å beholde makten og innflydelsen slik det er i dag, får for lett spillerom.
I det hele tatt legger meldingen i for stor grad opp til at det kan være en løsning å beholde fylkeskommunene omtrent som i dag, med noen flere oppgaver. Jeg tror ikke flertallet i VA fylkesting er enig i en slik tanke. Vi har ved flere anledninger uttalt at den nåværende fylkeskommunen står for fall og må erstattes av et nytt regionalt nivå.
Det savnes også en avklaring av regiongrensene som staten selv opererer med. I dag er det et virvar av grenser, der kartene for regioninndelingen til Statens Vegvesen, Tollvesenet, Politiet, Mattilsynet, Forbrukerrådet og helseregionene alle ser forskjellige ut. Totalt finnes det hele 29 forskjellige regioninndelinger i staten.
Regjeringen legger nå opp til en bred prosess både om oppgaver og modeller. Det er viktig og nødvendig. Mangelen på klarhet om hva regjeringen egentlig vil, kan imidlertid skape en forvirrende debatt, og gjøre det vanskelig å finne en politisk robust løsning i Stortinget.
Fylkestinget inviteres til å gi foreløpig uttalelse til stortingsmeldingen innen 30. juni 2007 og dessuten endelig vedtak etter valget i 2007 innen 1. desember 2007. Regjeringens endelige anbefaling vil bli lagt fram for Stortinget våren 2008.
Jeg er overbevist om at det fortsatt er en god ide å slå sammen AA og VA for å styrke Agder som landsdel. Begge fylkestingene har i flere omganger vært tydelige på at, uansett fremtidig regioninndeling skal AA og VA være i samme region.
Jeg mener også at vi er relativt godt forberedt på de prosessene vi skal igjennom i forbindelse med et vedtak om sammenslåing. Jeg sier meg enig med Jon P Knutsens artikkel i Fædrelandsvennen 7. desember i år: ”Få landsdeler vil stå bedre rustet enn vår til å møte nye krav om regionalt hopehav”.
--
Vest-Agder fylkeskommune har tatt flere initiativ for å styrke folkestyret og utvide den demokratiske arenaen. Vi legger vekt på å åpne vår politiske virksomhet for innsyn og innflytelse. Vi tar initiativ for økt representasjon og deltakelse fra grupper som er underrepresentert. Og vi arbeider for å få til oppslutning om politisk debatt, og høy deltakelse ved fylkestingsvalget i 2007.
Informasjonsteknologien åpner spennende perspektiver for et utvidet og mer direkte folkestyre.
Forut for fylkestingsvalget i 2003 var vi sammen med Aust-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune pionerer ved å tilrettelegge nettstedet Demokratitorget.no. Dette var med på gi erfaringer som nå er viktige for å utvikle bruken av internett videre i forbindelse med valg og dialog. Som et ledd i dette var Vest-Agder fylkeskommune i sommer medarrangør for en stor eDemokratikonferanse om bruk av IKT i demokratiutvikling.
Vi har i år trappet opp informasjonen om arbeidet i de politiske organene, både med utvidet presseservice og nettpublisering. Fremover mot valget 10. september tas det sikte på at vi skal etablere et eget politisk debattforum på vår nettside.
Ungdom er en viktig ressurs for demokratiet. De unge har erfaring og kunnskap som er viktig for samfunnsutviklingen.  Da Vest-Agder fylkeskommune uttalte seg om lokaldemokrati-kommisjonens innstilling i høst, pekte vi spesielt på dette.
I VA arbeides det med et prosjekt ”Ung Agenda”, i samarbeid med blant annet KS, som skal formidle politikk med profilering for ungdom. I samarbeid med førstegangsvelgere, elever i videregående skole, ungdomspolitikere og lærere, arbeides det med å styrke dialogen mellom ungdom og den etablerte politiske offentligheten, og med å stimulere til økt valgdeltakelse blant 18-åringene.
Ung Input er et nyutviklet verktøy for å involvere barn og unge i kommunal planlegging og gi barn og unge økt innflytelse. Verktøyet bygger på FNs barnekonvensjon med vekt på barn og unges rett til å bli hørt og respektert, og er prøvd ut i Kristiansand, Kvinesdal og Lindesnes med gode resultater. Mandal har et tilsvarende opplegg.
Likestilling mellom kvinner og menn er stadig en høyaktuell utfordring på Agder. For å si det sånn: Agder kan ikke være fornøyd med å ligge på bunnen av likestillingsindeksen år etter år!
Heldigvis blomstrer nå et mangfold av tiltak og prosjekter som kommer til å utgjøre en forskjell på dette feltet. Vest-Agder fylkeskommune er aktiv deltaker og finansieringspartner i de fleste.
På den internasjonale kvinnedagen tok Vest-Agder fylkeskommune initiativ til konferansen ”All verdens kvinner på Agder”, som viste fram ressursene blant sørlandskvinner fra mange bransjer og land, og i alle aldere. Det planlegges en oppfølgingskonferanse i Kvinesdal i 2007.
Noen av våre sentrale fylkespolitikere tok også initiativ til et inspirasjonsseminar i Vestfylket for å få flere kvinner inn i lokalpolitikken. I første omgang ble seminaret avlyst pga få påmeldte, men initiativet ga likevel inspirasjon: Lindesnes kommune tok ballen, og fikk til et forrykende arrangement med 150 deltakere i Fjellhallen ved fyret.
Etnisk likestilling er et annet prioritert arbeidsfelt for Vest-Agder fylkeskommune. Også her har vår landsdel store utfordringer. Vi har spesielt arbeidet med å gi likeverdige tjenestetilbud til alle i vår mer og mer flerkulturelle befolkning, og på dette feltet har vi tatt en nasjonal rolle.
I 2006 har vi avsluttet Match-prosjektet, som har vært et samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Prosjektet har fokusert på offentlige tjenester for barn og unge. Håndboka ” Å finne styrken i mangfoldet” er godt mottatt og distribueres i et opplag på 5000. Det har også vært en nasjonal formidlingsturné basert på kursopplegg utviklet av Match. En lang rekke ressurspersoner fra innvandrerbefolkningen på Agder, både ungdommer og voksne, har deltatt i utvikling og formidling av dette verktøyet.
I sist møte i fylkesutvalget var det også tilslutning til å styrke informasjonstjenesten med en medarbeider for å bedre kommunikasjonen med omverdenen og øke profileringsarbeidet. Dette tar vi endelig stilling til under budsjettbehandlingen senere fylkestingsamlingen.  
Kompetanse
God kunnskap og kompetanse er en hovedfaktor i all utvikling. Kompetanse er derfor en av kjerneverdiene i fylkeskommunens verdiplattform, og et område hvor vi satser bredt.
Både gjennom rekruttering og kompetansebygging satser fylkeskommunen på å ha høyt kvalifiserte medarbeidere på alle områder. Fylkesrådmannen har stor oppmerksomhet rette mot dette, noe jeg støtter fullt ut. Inneværende år er det gjennomført prosesser på flere nivåer for å heve kompetansen på ledelse og samarbeid i administrasjonen.
Jeg ser det også som viktig å bygge opp politikerkompetansen, bl.a. gjennom temamøter og orienteringer som vi har i tilknytning til politiske møter. Spesielt i hovedutvalg og fylkesutvalg har vi lagt inn orienteringer som er viktig i vår rolle som politikere. Det er også viktig å lære og bygge kompetanse gjennom kontakter og studiereiser til andre steder – herunder utland. Studiereisene i høst for hovedutvalg og fylkesutvalg ga nyttig erfaring og innsikt.
Rekrutteringen av fylkestingspolitikere skjer gjennom valg. Kunnskapsoverføring mellom nåværende fylkesting og det nye som kommer fra 2007 blir viktig, ikke minst på grunn av forvaltningsreformen. Dette må vi ha spesiell oppmerksomhet på.
Det er tverrpolitisk enighet om at fylkeskommunen skal ta et aktivt ansvar med å øke kompetansenivået på Agder. En hovedstrategi i denne sammenheng har vært arbeidet med å sikre HiA universitetsstatus.
Dessverre glapp håpet om at dette skulle lykkes i løpet av 2006. Jeg føler meg  imidlertid sikker på at HiAs systematiske utviklingsarbeid for å høyne kvaliteten på undervisningstilbudet og øke forskningskompetansen, gjør at det vil lykkes i nær framtid å få den nødvendige kjennelsen fra akkrediteringskomiteen. Det er forstemmende at det underveis er blitt stilt opp nye hindre som høyskolen må passere, ut over de kriteriene stortinget i sin tid vedtok.
I det nye felles handlingsprogrammet med Aust-Agder foreslås at de to fylkeskommunene finansierer et stipendieprogram for kandidater som ønsker å ta doktorgradskompetanse ved høyskolen, dvs. Agder universitetet. Dette har til formål å styrke kompetansen på regionale problemstillinger på områder som er relevante for landsdelen.
Fylkeskommunen bidrar til å bygge opp kompetansen i landsdelen på mange måter – særlig gjennom skoleverket, men også gjennom oppdrag, bidrag og deltagelse i ulike nettverk og miljøer i landsdelen. Det fremgår av økonomiplanen at det her dreier seg om et mangfold av relasjoner.
Næringshavene, EVA-senteret, Sørlandets industrisenter, Sørlandets teknologisenter og kunnskapsparken i Kristiansand er noen eksempler på miljøer som fylkeskommunen støtter for å utvikle dem til kompetansesentre for hele landsdelen
Det er en hovedoppgave for fylkeskommunen å tilrettelegge en videregående opplæring som inkluderer all ungdom i Vest-Agder. Gjennom våre skoletilbud ønsker vi at elever, lærlinger og lærekandidater skal få tøye sine evner, utvikle samfunnsforståelse og ta seg selv i bruk for andre. Målet er å tilpasse opplæringen slik at den enkelte blir bevisst sitt eget talent, og utløse den enkeltes mestringsglede og motivasjon. På denne måten vil vi forebygge bortvalg og drop-out i skole og lærebedrift.  Dette siste er et viktig må som vi arbeider stadig mer målbevisst med.
Gjennom kunnskapsløftet – bedre lærerkompetanse og bedre skoleledelse må målet være å gjøre våre skoler mer interessante og mer stimulerende for alle enn vi klarer i dag. Jeg gratulerer de tre lærerne ved Vennesla v.g. s som i år fikk Holbergprisen i skolens lærerstipend for sitt arbeid med dialekt-eXperten. Skolens elever lå helt på grensen til å bli nominert igjen.
Fra arbeidslivet mottar vi meldinger om stort behov for kompetent arbeidskraft på ulike nivåer. Samarbeidet mellom næringslivet og VA om yrkesutdanningen er spesielt godt, og utmerker seg nasjonalt. Alle kvalifiserte elever som ønsket lærekontrakt i høst, ble formidlet ut i lære.
Dette gode samarbeidet må vi videreføre.
Det siste året har lærekandidatordningen fått stor oppmerksomhet. Nå kan ungdom utdanne seg til meningsfullt arbeid innenfor deler av et fagområde. Dette tilbudet vurderer jeg som veldig godt til en del av elevmassen som ellers vil ha problemer med et standard skoleløp.
Realfag og ingeniørkompetanse blir mangelvare i Norge i årene framover, og kanskje spesielt vil det være en utfordring for vår landsdel. Vi har mange miljøer med sterk grad av nyskaping og innovasjon som er avhengig av personell med høy kompetanse innen realfag. Rekrutteringen til realfag og realfagstudier er imidlertid en stor utfordring, og særlig vanskelig når det gjelder å rekruttere jenter. Flere prosjekter er i gang for å bedre denne situasjonen, bl.a. ”Jenter og teknologifag”, ”Tid for matematikk” og ”Lær bedre matematikk”. Disse samarbeidsprosjektene involverer HiA, grunnskoler og videregående skoler – ja til og med barnehager og må fortsatt ha høy prioritet fremover. Jeg nevner også at et nytt prosjekt ”Solcelleprosjektet” som er under etablering mellom Kvadraturen skolesenter og Elkem Solar i Kristiansand for å motivere til faglig fordypning og videre utdanning. 
Vi kan også være stolte av at Vest-Agder befinner seg i aller første rekke i nasjonal sammenheng når det gjelder ungt entreprenørskap og nyetablerte bedrifter.
Det er naturligvis svært viktig at fylkeskommunen har den kompetansen som kommunene etterspør i forbindelse med regional utvikling, planlegging og konkrete prosjekter som vi samarbeider om
Jeg er selv en sterk talsmann for at Vest-Agder fylkeskommune legger opp sin politikk ut fra kunnskap, utredninger og analyse. Eks på dette er vårt engasjement i ATP-utvalget, Listerplanen, Farsundsbassenget, energiplanarbeid, reiselivssamarbeidet og felles regionalplan med AA etc.
I disse og andre prosesser spiller fylkeskommunen en aktiv rolle og bidrar med avgjørende kompetanse.  Men kommunene besitter også stor kompetanse på mange områder. Utfordringen for landsdelen er å utnytte summen av disse kompetansemiljøene.
Jeg synes det derfor er naturlig at vi i flere tilfeller enn før innhenter uttalelser fra regionrådene om fylkeskommunale saker. Jeg syns også det er bra at vår administrasjon sjekker med kommunene om fylkeskommunens uttalelse i ulike saker oppleves som nyttig og relevant, og at vi på vår side innretter våre innspill mer etter det kommunene har bruk for.
Samarbeid
I arbeidet mot visjonen ”– en drivkraft for utvikling” er kjerneverdien samarbeid svært viktig.
Samarbeidet med kommunene gjennom regionrådene blir stadig viktigere. Etter at Åseral nå har gått inn i Lindesnesregionen, er alle kommunene i Vest-Agder med i en regionsammenslutning, og mitt inntrykk er at samarbeidet internt blir bedre og bedre. Fylkeskommunen deltar i regionrådene både fra administrativ og politisk side.
Vest-Agder fylkeskommune foreslår i økonomiplanen at det opprettes regionale næringsfond for Listerregionen og Lindesnesregionen som stilles til rådighet for utviklingsarbeid. Regionene prioriterer da selv prosjektene.
I knutepunkt Sørlandet er samarbeidet særlig omfattende. Det er flere felles prosjekter mellom fylkeskommunen og knutepunktet, bl.a. ATP-samarbeidet og arealplanprosjektet. Disse er meget viktige og vekker nasjonal interesse.
 
Listerrådet har nå ansatt en koordinator for å styrke rådets arbeid. Listerplanen som ble vedtatt i 2006, er et viktig grunnlag for utviklingsarbeid i regionen framover og følges nå opp med en handlingsplan. En viktig utfordring for regionen er prosjektet ”Farsundsbassenget”, hvor fylkeskommunen er en viktig samarbeidspartner.
Lindesnesrådet er den nyeste av regionsammenslutningene. Fylkesutvalget vedtok i sitt siste møte å ta initiativ til en fylkesdelplan for denne regionen. Lindesnesrådet har på sin side foreslått å utarbeide en Lindesnesregionplan. Spørsmålet er ute i kommunene for å forankre en henvendelse til fylkeskommunen om å starte planarbeid. Et slikt dobbeltsidig initiativ er et godt utgangspunkt for arbeidet.
Samarbeidet mellom fylkeskommunene på Agder er tett og omfattende. I 2007 skal arbeidet med en felles regionplan for Sørlandet startes opp. Planen skal vedtas i 2009. Utfordringene for landsdelen er i stor grad like sett fra Aust-Agder og Vest-Agder, og jeg håper planarbeid skal få en god forankring i landsdelen.
Fylkeskommunene samarbeider også om felles energiplan og reiselivsplan.
Senere i dette fylkestinget er vi invitert til å vedta felles handlingsplan for Aust-Agder og Vest-Agder, slik den er tatt inn i økonomiplanen. Her har de to fylkeskommunene pekt ut seks satsningsområder med en samlet rammebevilgning på 40 mill. kr. Sammen med midler fra andre partnere blir dette en omfattende satsing på utvikling av landsdelen.
Agderrådet er et bredt forankret organ for landsdelen. Felles mål for Sørlandet er vedtatt i alle kommunestyrer, begge fylkesting og i LO og NHO, og gir flere tydelige prioriteringer for Agder.
Vi har mange sterke kompetansemiljøer i landsdelen, innen næringsliv og bedrifter, offentlige og private institusjoner, undervisning og forskning, og et bredt samarbeid med disse om kompetanseutvikling, nyskaping og innovasjon er avgjørende viktig for en positiv utvikling av landsdelen
Fylkesrådmannen har hatt en serie møter for å drøfte strategier og samarbeidsprosjekter med en rekke viktige aktører på Sørlandet, for eksempel Kompetansefondet, Agder Energi, HiA, Innovasjon Norge, Agderforskning, Kristiansand Kunnskapspark, banker, Cultiva m.fl. Slike kontakter ser jeg på som svært viktige for samarbeidet mot felles mål og oppnå en god rolleavklaring mellom aktørene.
Regionalt utviklingsarbeid på Agder må naturligvis ha en klar internasjonal dimensjon. Landsdelens næringsliv er til dels sterkt internasjonalt orientert, og som landsdel vil vi ha mye å tjene på å utvikle kontakter med andre regioner som vi kan lære av og utveksle erfaringer med.
Sørlandets Europakontor i Brussel er et viktig brohode mot Europa. Det nye grenseregionale Europa-programmet for Skagerrak/Kattegat åpner interessante muligheter. Arbeidet i det positive Triangelsamarbeidet vil bli videreført i denne sammenhengen..
Noen utfordringer
Også som fylkespolitikere trenger vi å legge et internasjonalt og noen ganger globalt perspektiv til grunn for vårt engasjement. Verdens miljøutfordringer angår også oss – og har faktisk klar kobling til vår transportpolitikk, energipolitikk og arealbruk for å nevne noen viktige områder.
Verdens fattigdom må også engasjere oss: Fylkesutvalget har vedtatt å utrede et samarbeid med Strømmestiftelsen om kultursamarbeid med utviklingsland, og sammen med Aust-Agder vurderer vi nå om vi kan etablere et samarbeid med en region i Afrika, med støtte fra Norad og UD. Denne form for samarbeid setter våre egne utfordringer i perspektiv og gir både politikere og administrasjonen ny kunnskap og inspirasjon.
Men tilbake til de nære ting til slutt: 
Fire viktige utfordringer i Vest-Agder opptar meg sterkt og som vi skal videre med i 2007:
Den første gjelder indre Agder.  Fylkeskommunen bør få fram en mer samlet politikk for Indre Agder knyttet til de utfordringer denne delen av fylket har innenfor næringsutvikling og bosetting.  Vi har to videregående skoler i indre Agder, og vi deltar i en rekke prosjekter i samarbeid med kommunene knyttet til "framtidsbygda", ulike stedsutviklingsprosjekter, veibygging, turisme og annen næringsutvikling. Men jeg ser behov for at fylkeskommunen kan basere sin støtte til enkeltprosjektene på en mer samlet politikk, og vil invitere fylkesutvalget over nyttår til å drøfte dette nærmere.
Den andre gjelder Vest-Agder som Norges nest største industri og eksportfylke. Vi har mye smelteindustri i Vest-Agder, som bruker mye energi.  Industrien bør få tilgang til mer energi for å kunne omstille, effektivisere og øke produksjonen.  Jeg ser selvsagt dilemmaet i en stadig viktigere klimadebatt. Vi har satt i gang arbeidet med en energiplan for Agder, og det er mitt mål at vi legger et faglig grunnlag for å komme sterkere inn i disse problemstillingene.
Den tredje gjelder stamveinettet og jernbanen. Jeg er glad for at fylkeskommunens syn på at E-18/ E-39 fra Oslo til Mandal skal utbygges til 4-felt og også at Sørlandsbanen må sammenkobles med Vestfoldbanen endelig er blitt nasjonal politikk. Jeg viser til saker i dette fylkestinget.  Utfordringen framover blir å få omsatt dette til konkrete bevilgninger, slik at vi ikke må vente i årtier for realiseringen. Oppfølging her må på fylkestingets dagsorden jevnlig fremover. Det er urovekkende at vi nå igjen har en negativ utvikling med hensyn til trafikkulykker på Sørlandet.
Den fjerde utfordringen kan sammenfattes i målet Alle alltid på i Agder.  Dette innebærer å bygge ut et bredbåndtilbud som ligger helt i spiss i Norge.  Initiativet vårt er støttet av nasjonale myndigheter med 20 mill.kr, og prosjektet står sentralt i felles handlingsprogram med Aust-Agder. Parallelt med bredbåndsutbyggingen må vi sikre at mobiltelefondekningen blir radikalt bedre i vår landsdel. Det kreves et bredt samarbeid for å lykkes, og visjonen må formidles til hele befolkningen i fylket slik at det kan bli et skikkelig gjennomslag.
Avslutning
Kjære politiske- og administrative medarbeidere.
Det er mye å glede seg over i Vest-Agder, i næringslivet, i kommunene og i fylkeskommunen. Det er mange utfordringer å arbeide videre med, og det er i høyeste grad meningsfylt å arbeide for å videreutvikle landsdelen, slik at innbyggerne vi er satt til å tjene, kan oppleve at livet er godt å leve på Sørlandet, både i dag og i fremtiden.
Jeg vil på vegne av fylkestinget takke fylkesrådmannen og alle ansatte for godt utført arbeid, og håpe på inspirasjon og arbeidsglede i det nye året.
Jeg takker alle for positiv innstilling og konstruktiv innsats i året som gikk, og ønsker alle en velsignet jul og et godt nytt år.
Takk for oppmerksomheten!

av Peersen, Tor, publisert 14. desember 2006 | Skriv ut siden

Siste fra Politikk

  • Fakta Om Det Nye Fylkestinget
    av jto, 16.09.19

    Fakta om det nye fylkestinget i Agder fylkeskommune

    Les mer
  • Valglogo
    av jto, 12.09.19

    Representantene i det nye fylkestinget

    Les mer
  • Valgurne Illustrasjon
    av jto, 11.09.19

    Valgresultat for fylkestingsvalget

    Les mer