Fylkeskommunene – regionale utviklingsaktører?
Hidle tok utgangspunkt i spørsmålet om fylkeskommunene er de rette til å være regionale utviklingsaktører. Han viste til at vi nå er i en utviklingsperiode hvor det er roller som kan tas og videreutvikles for fylkeskommunene. -Det er stor variasjon mellom fylkeskommunene og hvilken rolle de er i stand til å ta, sa han og viste i den sammenheng til politiske ressurser, omfang og kvalitet på partnerskap, kultur for samhandling og hva slags legitimitet den enkelte fylkeskommune har i regionen. Han pekte på offentlige forvaltningsendringer som er gjennomført og den kommende regionreformen som medfører endringer i fylkeskommunenes handlingsrom. -Det er derfor mer og mer opp til den enkelte fylkeskommune hvilke metoder den tar i bruk for å oppnå legitimitet. Og legitimitet er noe som må skapes, understreket Hidle.
Regionalt lederskap?
Hva kan regionalt lederskap være for en fylkeskommune, spurte han. Til det svarte han at fylkeskommunen må ta lederskapet i partnerskapsmodellen. -Dette kan være ved å ta rollen som knutepunkt og formidler mellom viktige utviklingsaktører. Det må arbeides frem utviklingsprogram som får oppslutning. -Videre må det skapes steder med grobunn for gode bo- og leveforhold. Politikerne må satse på utvikling og mindre på fordeling og tjenesteproduksjon. Det innebærer at de på den ene siden må ta initiativ og ikke bare vente på å få behandle forslag og ta beslutninger. På den annen side må politikerne være kritiske og kunnskapsrike aktører i forhold til regionale utviklingsmodeller, sa han.   
Innspill til utfordringer
Han trakk avslutningsvis frem noen nye innspill til utfordringer for fylkeskommunen. –Vest-Agder fylkeskommune bør spille en betydelig større rolle i regionale partnerskap. Fylkeskommunen setter ikke tilstrekkelig dagsorden og tar ikke nok initiativ. Det er et stort forbedringspotensiale, påsto Hidle.
-Hva gjør fylkeskommunen i forhold til utvikingsutfordringer knyttet til akademia og finans, spurte han og viste til at på Vestlandet for eksempel er det et velutviklet samspill mellom fylkeskommunene, høgskolene, universitetene og bank- og finansvirksomhetene. -Jeg ser lite av dette på Agder, sa han.
-Hvorfor engasjerer ikke fylkeskommunen seg i aktuelle konfliktsaker som for eksempel det som nå pågår på Sørlandet i forbindelse med politireformen? Hva gjør Vest-Agder fylkeskommune med hensyn til manglende arbeidskraft i landsdelen? Hva gjøres konkret i forhold til utfordringer knyttet til levekårs- og folkehelseproblematikk, spurte Hidle. Han pekte også på utfordringer som den kraftkrevende industrien kan komme i om få år med økte energipriser. Han trakk frem problemstillinger knyttet til integrering og ekskludering. Videre rettet han søkelyset på relasjonen mellom by og land som kan utvikle seg til et voksende problem dersom det ikke tas blant annet gode regionale grep på utfordringen. En sentral suksessfaktor for fremtiden vil være å få til bærekraft i den regionale utviklingen, sa Knut Hidle.

av admin, publisert 11. januar 2007 | Skriv ut siden