De to kandidatene vurderes som like ”verdige”, både når det gjelder den innsatsen kandidatene har nedlagt og prosjektenes betydning for det som isolert sett er spesielt verneverdige kulturminner, men også i den forstand at Feda og Spangereid på hver sin måte representerer særdeles verdifulle kulturmiljøer i regional og nasjonal sammenheng.
Lindland på Feda
Lindland på Feda
Gårdsanlegget på Lindland er et av de best bevarte bygningsmiljøene i Feda. Den gamle bebyggelsen langs Fedeelva som helhet er meget verneverdig, også i nasjonal sammenheng, og store deler av tettstedet Feda er regulert til bevaring. Selve anlegget på Lindland er fredet etter kulturminneloven. Restaureringen av det store og særegne sjøhuset på Lindland ble igangsatt i 2002. Råteskadet treverk ble skiftet ut og erstattet med kjerneved, og bygningen ble malt med linoljemaling. Det er brukt høvlet kledning. Gårdsanlegget fremstår i dag som en pryd for tettstedet Feda.
Edle Egeland har, som eier av gårdsanlegget, vært en aktiv og interessert medspiller i restaureringsarbeidet. Hun har dessuten lagt ned betydelige egne ressurser i arbeidet.
Fornminnemiljøet i Spangereid har vært beskrevet og besunget helt siden presten Peder Claussøn Friis i 1590-årene gjenfortalte historien om bautasteinene som etter lokal tradisjon skal ha vært reist i forbindelse med en kappskyting mellom Olav Tryggvason og Einar Tambarskjelve. Tettheten av gravhauger og andre monumenter i Spangereid er usedvanlig stor. I lange perioder har også konfliktnivået mellom lokalbefolkningen og kulturminnevernet vært stort. Fornminnene ble lenge, og av mange, oppfattet som en hemsko og et hinder for all utvikling i bygda. De siste årene har dette bildet endret seg. Flere og flere ser nå at fornminnene også kan være en ressurs, noe som har kommet til uttrykk både i etableringen av et lokalt ”Vikingland” og i forbindelse med etableringen av kanalen over eidet.
Stor gravhaug ved Krågeparken i Spangereid
Stor gravhaug ved Krågeparken i Spangereid
I mange år har fornminnene i Spangereid ligget overgrodde og vanskjøttet. Etter at beitende dyr ble et mer og mer sjeldent syn også i denne delen av fylket, har kratt og busker vokst innover områder som i mer enn 3000 år har vært åpne og lyse. Men et lokalt initiativ har ført til at gjengroingen har blitt stagget på flere av de mest verdifulle fornminnefeltene sentralt i Spangereid. En gjeng frivillige Spangereid-folk, med Bjørn Gabrielsen og Arthur Berntsen i spissen, har på eget initiativ satt seg fore å få gravhauger og nausttufter fra storhetstiden i jernalderen frem i dagen. Utstyrt med ryddesag og gå-på-humør har de brukt fritiden sin på å rydde og drive skjøtsel på fornminner. Fornminnene er ikke lenger til å kjenne igjen – heldigvis. Takket være det lokale, ulønnede initiativet fremstår monumentene igjen i fordums prakt.

av Torkelsen, Jan H., publisert 19. september 2007 | Skriv ut siden