De siste 60 årene har nær fem millioner nordmenn fra hele landet bidratt i helseundersøkelser som Folkehelseinstituttet har hatt ansvar for siden 2002. Det bringer oss i verdenstoppen når det gjelder deltakelse i slike undersøkelser. Deltakere fra Vest-Agder har gjort en suveren innsats og informasjonen de har gitt har stor verdi for å løse sykdomsgåter.

De siste 60 årene har nesten fem millioner nordmenn bidratt i pågående og avsluttete helseundersøkelser. Det er ulike hjerte- og karundersøkelser, ungdomsundersøkelser og nyere store undersøkelser, alle i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt, tidligere Statens skjermbildeundersøkelser, Statens helseundersøkelser og Statens institutt for folkehelse.
Folk fra hele landet har bidratt, gammel som ung, også fra Vest-Agder.
Takket være innsatsen hevder norsk helseforskning seg sterkt internasjonalt.
– Det er imponerende at så mange innbyggere i Norge bidrar. Forskning basert på disse dataene har gitt og vil gi viktig kunnskap som samfunnet har behov for, sier Camilla Stoltenberg, divisjonsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Når en vil lete etter sykdomsårsaker har Norge spesielt gode forutsetninger.
– Vi er et oversiktlig, lite og velorganisert land. Man kan følge befolkningens helse over tid ved å koble eldre og nyere data. Slik kan vi finne sammenhenger mellom for eksempel arv og miljø, livsstil og alvorlig sykdom som kreft, hjerteinfarkt og schizofreni, sier Stoltenberg.
Data fra avsluttete og pågående undersøkelser har blitt og vil bli brukt i nye forskningsprosjekter, blant annet etter kobling med helseregistre som Reseptregisteret, Dødsårsaksregisteret og Medisinsk fødselsregister.
Jo eldre jo bedre – men også yngre er verdifulle
De første skjermbilde- og tuberkuloseundersøkelsene ble innført på 40-tallet, mens det er over 30 år siden de første fylkesvise hjerte- og karundersøkelsene ble gjennomført. Begge disse involverte hele Norge, også innbyggere fra Vest-Agder.
Informasjonen er høyaktuell for epidemiologisk forskning i dag.
– Dataene blir mer og mer verdifulle etter som årene går. Det tar tid før sykdom eller død inntreffer, og det er først nå at eldre datamateriale er modent for kobling mot ulike registre, forteller Stoltenberg.
Men også de nyere undersøkelsene er verdifulle. For eksempel viser Mor og barn-undersøkelsen, som pågår over hele landet, viser at gravide glemmer å ta folattilskudd, selv om det er påvist at folat halverer risikoen for ryggmargsbrokk.
Ved å gå inn på Folkehelseinstituttets hjemmeside, www.fhi.no, kan du lese mer om undersøkelsene der deltakerne fra Vest-Agder har bidratt, eller bidrar, med sin kjempeinnsats. Se også rammene for å få oversikt over hvilke undersøkelser innbyggere fra Vest-Agder har vært med på.
Har gitt samtykke til videre bruk av opplysninger
I dag gir deltakere skriftlig samtykke til å være med på en undersøkelse etter å ha fått grundig informasjon om hva det innebærer, i henhold til Helseregisterloven. Man skriver blant annet under på at opplysningene man gir kan brukes i andre forskningsprosjekter og koples med annet forskningsmateriale. Skriftlig samtykkeerklæring ble innført i 1992.
Kvinner og menn som deltok i helseundersøkelser før 1992 ga ikke skriftlig samtykke.
– Aktiv deltakelse i en undersøkelse ble den gangen ansett for å være ensbetydende med samtykke. Deltakerne fikk imidlertid grundig informasjon om at opplysningene de ga ville bli brukt i senere helseforskning, sier Stoltenberg.
I de undersøkelsene der man avga blodprøver fikk deltakerne personlig svarbrev med resultater og gode råde om kolesterol og røykeslutt.
Frivillig, anonymt og trygt
Det er frivillig å delta i helseundersøkelser. Alle deltakere i pågående og avsluttete undersøkelser, har til enhver tid rett til å trekke seg fra undersøkelsen de har gitt opplysninger til. Deltakere kan også be om at opplysningene de har gitt skal slettes.
Det er trygt og anonymt å delta. Ingen opplysninger gis til forskere uten at navn og fødselsnummer er fjernet og erstattet med en kode. Oppbevaring av personopplysninger er strengt regulert i lovverket.

av Macdonald, Cheryl, publisert 30. oktober 2007 | Skriv ut siden