-I bytrafikk har både lovgjevar, kjøpar og transportørar i alle land erkjent at ein er heilt avhengig av den reservekapasiteten som ståplassar gjev i rushtid. I dag vil det vera utenkjeleg å avvikle bruken av ståplassar i bytrafikk både i høve til at det er lite praktisk, og at det gjev ei svært dårleg utnytting av samfunnet sine ressursar, sier Tore Felland Storhaug som er fagsjef for region- og skoleruter i Vest-Agder Kollektivtrafikk (VAK). Selskapet har ansvar for gratis skyss av 6350 elever i grunnskulen og 1350 elever i vidaregående skole. I tillegg er det rundt 2500 elever i videregående skole som bor i Kristiansandsregionen som er omfattet av ordningen med ungdomskort.

Han opplyser at det i lang tid har pågått en oppgradering når det gjelder setebelter. Nytt materiell som busselskapene har kjøpt fra og med 2001 og som skal brukes på regionale ruter og langruter har alle setebelter. Noen busser fikk dette alt i fra 1998. Det vil koste om lag 11 millioner kroner å ettermontere dette i alle busser med unntak av bybussene i Kristiansand. Innen 1. januar 2010 vil tilnærmet alle regionale ruter i Vest-Agder ha setebelte, uten noen endringer i dagens lovverk.

Storhaug viser til statistikk som konkluderer med at å reise med buss er svært trygt sammenlignet med å reise med bil. Det har ikke vært alvorlige personskader i Vest-Agder som følge av manglende sikring eller ståplassar i buss.

SINTEF har, i følgje fagsjefen, vurdert at det gir lite trygghet for pengene å tilby alle elever sitteplass på skolebussen. Noen av årsakene til dette er:

-Bussen har lav fart som følge av mange stopp, gjennomsnittsfarten er fra 19-35 km/t. Dette gjelder særlig i rushtid når det er aktuelt med ståplasser.

-Det er erfarne yrkessjåfører som kjører

-De fleste ståplassene er på korte strekninger i 40-60 km soner.

Han opplyser at det er om lag 150 elever i Vest-Agder som må stå enten på vei til skolen eller på vei hjem. 100 av desse går i ungdomsskolen eller på videregående skole.

-Om ein skal tilby alle elevar i Vest-Agder sitjeplass, kan dette løysast ved å setje inn fleire bussar. Dette har ei årleg kostnadsramme fire millionar kroner utanfor Kristiansand. Eller dersom ein vel å ikkje auke ressursane til kollektivtrafikken, ved å avvise ordinære reisande, sier Storhaug.

-Dei fleste alvorlege ulukkene der born og elevar er involvert er gang eller sykkelulukker i samband med kryssing av veg. Det vil difor vera meir fornuftig å nytte offentlege ressursar på fysiske tiltak for å sikre born. Dette kan vera trygge kryssingspunkt, gode busslommer/haldeplassar og gang- og sykkelvegar. Dette har også effekt på fritida til borna, då dei er vesentleg meir utsette for ulukker. For 15 millionar kroner ville ein fått bygd 3 km. gang-/sykkelveg i Vest-Agder kvart år. Det ville vera ei god investering, då fleire elevar kan gå eller sykle til skulen, det ville redusert talet på ståplassar på mange strekningar i tillegg til at elevane vert både sunnare og lærer meir, sier fagsjef Tore Felland Storhaug som mener barneombudet er på ville skoleveier.

av Torkelsen, Jan H., publisert 10. desember 2007 | Skriv ut siden