Interessen for etableringen av en kulturell frihavn - PORTO FRANCO i Kristiansand er stor. Nylig ble det avholdt et informasjonsmøte for publikum. De fikk vite mye om prosjektet og entusiasmen var stor og iveren etter å se planene videre og realisert var upåklagelig. Det kom mange positive tilbakemdlinger fra publikum etter at møtet var slutt. Men for alle de som ikke var tilstedet kan dere få litt mer informasjon her.


Gunnar Eikli forteller om Porto franco- kulturell frihavn prosjekt.
Gunnar Eikli forteller om Porto franco- kulturell frihavn prosjekt.
Prosjektleder Gunnar Eikli fortalt om bakgrunnen for prosjektet. Det enn ønsker er å gjøre den sørlandske kystkulturen synlig, kjent og tilgjengelig for alle. Bevare og seile byens unike samling verneverdige fartøy. Gjøre fartøyene til en opplevelse i havna og i sjøen. Dele gammel kunnskap med nye generasjoner. Gjøre det mer attraktivt å bo og besøke byen og regionen. Og til slutt fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom næringsliv og kulturaktører. Videre fortalte han at det siden 1780-årene har vært gjort flere forsøk på å etablere en økonomisk frihavn - Porto franco- i Kristiansand. Det har ikke lykkes. Nå etablerer vi en kulturell frihavn forankret i våre maritime tradisjoner. Porto franco skal være et møtested for kulturelt mangfold, regional identitet og internasjonal kontakt.
Jo van der Eynden, seksjonsleder i Vest-Agder fylkeskommune kom med en rekke betraktninger rundt havna som kulturell møteplass og det kulturelle miljøet tilknyttet havneområdet.

Havna som kulturell møteplass

Vannveien har alltid vært en av menneskenes viktigste kommunikasjonsårer for handel og samkvem. I historisk perspektiv har derfor også havnene vært noen av våre viktigste møteplasser for økonomisk og kulturell utvikling. Dette er gyldig både i global, nasjonal, regional og lokal sammenheng.

Kanskje ikke så rart da, at ordet ”havn” stammer fra et gammelt ord for gryte. Det er jo nettopp et sted hvor en lar mange ulike ingredienser koke sammen til en kraft som gir næring til vekst og utvikling… For Kristiansand og Sørlandet er det også utvilsomt riktig å si at det er havnene og de maritime næringene som mer enn noe annet har bidratt til utvikling av økonomi, samfunnsliv og kultur. Som det er blitt sagt: Det var sjøfarten som brakte verden til Sørlandet – og sørlendingene ut i verden!

Det var den internasjonale skipstrafikken i Skagerrak (Nord-Europas viktigste handelsrute) som skapte grunnlaget for virksomheten i uthavnene på Agder-kysten, og senere for utviklingen av Sørlandsbyene – som alle (selvsagt) er havnebyer. Selv for Kristiansands vedkommende er det ingen tvil om at det var aktiviteten omkring Indre Flekkerøy Havn som var den direkte årsaken til at Kristian Quart fant ut at det måtte etableres en ny by her i 1641, den første mellom Tønsberg og Stavanger. Vi er etter hvert blitt bevisste på at byplanen, kvadraturen fra den gang representerer en kvalitet og i seg selv utgjør et viktig kulturminne, men renesansebyen ville vært utenkelig uten havnas funksjoner. Sånn sett er det ikke tilfeldig at kvadraturen er omgitt av vann på tre sider.

I motsetning til mange andre havnebyer, har Kristiansand klart å bevare en aktiv havn midt i byens sentrum helt fram til i dag. Likevel har utviklingen av havnas kulturlandskap (både i Kristiansand og andre steder) vært en utvikling fra mangfold til enfold, fra åpenhet til stengsel, fra torg til lager. Kontakten mellom havna og byens øvrige funksjoner er blitt begrenset, av trafikk og av stadig nye sikkerhetskrav.

Som en konsekvens av dette flyttes nå flere og flere av de tradisjonelle havnefunksjonene ut fra byens sentrum. Og nye funksjoner flyttes inn. Men det er ikke bare snakk om å erstatte en monokultur (containere) med en annen (dyre leiligheter). Politikere og planleggere kjemper for å vinne tilbake kontakten med havet som en del av byens sosiale og kulturelle rom, gjenvinne kaifronten som møteplass og bryggeslengen som en del av byens sjel og hjerte. Gjenskape havna som en arena for kulturutfoldelse, opplevelse og menneskelig aktivitet.

Havna som kulturmiljø

Det er min påstand at det vil være av avgjørende betydning å ta vare den kulturhistoriske dimensjonen i havnemiljøet dersom en skal ha håp om å nå disse målsettingene i byutviklingssammenheng, både miljømessig, estetisk og eksistensielt.

Det finnes mange gode grunner til å ta vare på kulturminner, men i denne sammenhengen er det

Gamle dokkas gutter underholder.
Gamle dokkas gutter underholder.
kanskje viktigst å påpeke at kulturminnene og kulturhistorien er de viktigste byggeklossene vi har for vår egen selvforståelse og identitetsbygging. De er viktige for å kunne skape historien om oss selv, forklare vårt opphav, definere hvem vi er og hva vi vil være.

Men det er fortsatt slik at den internasjonale skipsfarten og de flerkulturelle havnene ikke har fått den plassen de fortjener i fortellingen om nordmannen, sørlendingen og kristiansanderen. I nasjonsbyggingens perspektiv (1814 – 1905) var det odelsgutten og ikke førstereisgutten som ble helten i historien. I nasjonalromantikkens jakt på den norske egenarten, søkte en til de indre, avsidesliggende bygdene, og ikke ut mot havet. Derfor er det vår generasjons oppgave å bringe ballanse i dette identitetsregnskapet. Derfor er kystkultur nasjonalt satsingsområde i kulturvernsammenheng. Og derfor er bevaring av fartøyer, fyr og havnenes kulturminner viktig. De er byggeklosser for en ny selvforståelse som ser kulturelt mangfold og kontakt med omverdenen som noe positivt og utviklingsfremmende, og ikke bare som en trussel mot tradisjon. Dette handler med andre om noe mer – og noe mer alvorlig – enn å samle noen gamle båter for å lage pittoreske kulisser rundt dyre kontorer og leiligheter.

Informasjon om Porto franco.
Informasjon om Porto franco.
Kristiansands fortrinn

I dette perspektivet har Kristiansand noen ressurser som gir byen fortrinn framfor mange andre når det nye historiene skal fortelles: Her har vært et stort og vedvarende engasjement for kystkultur og maritim kulturhistorie gjennom mer enn 20 år. Dette har blant annet gitt oss Bragdøya Kystkultursenter, det nasjonale Fartøyvernsenteret på Bredalsholmen, bevaring og alternativ bruk av fyr og fartøyer.

Byen har i dag landets beste og mest representative samling av verneverdige fartøy – fra de minste fiskebåter til store skip som fullriggeren Sørlandet og lastedampskipet Hestmanden (som snart vil stå ferdig som nasjonalt krigsseilermuseum og arena for kulturutfoldelser av mange slag). Byen har tilgjengelig kompetanse både på bevaring og utvikling som kan sikre kvalitet, kreativitet og mangfold i utviklingen av byens havneområder som arena for trivsel, opplevelse og læring.

Gjennom Porto Franco prosjektet er det skapt en arena for samarbeid og samhandling mellom kommunen, fylkeskommunen, kulturinstitusjoner og frivillige aktører som burde ha alle muligheter i seg for å skape synergieffekter og produsere både sosial, kulturell og økonomisk merverdi.

Konklusjon

Gjennom Porto Franco har Kristiansand fått en unik mulighet til å profilere seg som maritim, kulturell landsdelshovedstad (hvor landsdeles sjel og identitet kommer til syne i bybildet).Samtidig gir prosjektet byen og landsdelen en mulighet til å utforske og utvikle potensialet for økonomisk, sosial og kulturell verdiskaping basert på kulturarvens kvaliteter.Gjort på en riktig måte, og med høye nok ambisjoner, kan Porto Franco derfor bidra til å markere byens og landsdelens historiske rolle som kulturelt innovasjonsområde – i motsetning til de usanne mytene om Sørlandet som kulturell bakevje.


av admin, publisert 1. januar 0001 | Skriv ut siden

Siste fra Kultur

  • Vest -Agder Fylkesmuseum - Setesdalstunet
    av jto, 22.11.19

    Det er bevilget midler til videreutvikling av Kristiansand museum

    Les mer
  • Bredalsholmen Fotografert Fra Fly
    av jto, 21.11.19

    Forholdene for besøkende på Bredalsholmen og til DS Hestmanden skal utbedres

    Les mer
  • Juleverksted 2019
    av jto, 01.11.19

    Førjulsverksted på Sjølingstad og Vigeland hus

    Les mer