Skolen trenger grupperom, møterom, lærerarbeidsplasser, auditorium og undervisningsrom som tar mer enn én klasse. Allerede i forbindelse med programmet ”Bedre skolebygg” i 2000 ble skolens behov for lærerarbeidsplasser og auditorium meldt inn - skriver fylkesrådmannen i sin innstillling av 14. mars.Saken kommer i fylkesutvalget 8. april i og legges etter planen fram for fylkestinget 22. april dersom fylkesutvalget slutter seg til innstillingen.

  Forslag til vedtak:


  1. Forprosjektet for Kristiansand katedralskole Gimle, datert 20.12.2007, godkjennes. Prosjektet inneholder et samlet nybygd bruttoareal på 1 734 m2, nødvendig tilkoplingsareal og ombygging av arealer i eksisterende bygg, som tidligere dekket funksjoner som nå flyttes inn i nytt mellombygg.

  2. Investeringsramme for prosjektet er beregnet til kr. 72,5 mill kroner inkl. mva og inkl. 1,5 mill kr i prisstigning fram til ferdigstillelse.

  3. Følgende framdriftsplan for prosjektet godkjennes:

· Detaljprosjektering og anbudskonkurranse sommer – høst 2008

· Byggestart juni 2009

· Ferdigstillelse juni 2010

SAMMENDRAG

Bakgrunnen for plan- og byggekomiteens ønske om politisk behandling er erkjennelsen av at bevilgningsrammen er for knapp i forhold til de behov som er lagt inn i strategiplanen og skolens rom - og funksjonsprogram.

Som det fremgår av vurderingene i saken, har Plan og byggekomiteen vurdert 5 forskjellige utbyggingsalternativ; (alle priser er inklusiv mva, pr. 1. mars 2008)

  1. Førsteutkastet av skisseprosjektet 113 mill kr
  2. Skisseprosjekt, endelig 87 mill kr
  3. Forprosjekt* 71 mill kr
  4. Redusert forprosjekt, med byggetrinn 67 mill kr
  5. Et prosjekt innenfor bevilgningsrammen på 55 mill kr

*Forprosjektet er i forslag til vedtak tillagt prisstigning fram til ferdigstillelse

Alternativ 3 anbefales. Dette oppfyller definerte funksjoner til en samlet skole, krav til arbeidsplasser for lærere og gjør KKG bedre i stand til å imøtekomme kravene i Kunnskapsløftet.

SAKSOPPLYSNINGER

Politiske føringer

I Strategiplan for utdanningssektoren fra 2003 -2012, (behandlet i 2002) står det at en ønsker å utvikle Kristiansand katedralskole og Gimle videregående skole til én kombinert skole, og det heter at det

”..forutsetter ombygging/ nybygg som må dekke fellesfunksjoner som samlingsareal, kantine, bibliotek, etc. En samlet skole på Gimle skal ikke medføre økt elevtall i forhold til dagens situasjon.”

I fylkestinget 20.06.2006, sak 23 ble ”Strategisaken 2006” behandlet, og vedtakets punkt 3 lyder: ”Sammenslåingen av Kristiansand Katedralskole og Gimle videregående skole

prioriteres, og det utlyses en arkitektkonkurranse med bakgrunn i utarbeidet romprogram for nybygg og eksisterende bygg”

Bevilgningshistorikk

Mai 2006; hovedutvalget for kultur og utdanning bevilget 15 mill kr til ombygging på KKG, av totalt 20 mill kr. til skolestruktur i Kristiansandsregionen. I tillegg ble 28 mill kr, av totalt 40 mill i økonomiplanperioden øremerket til HMS-tiltak (ventilasjon og varme) på KKG.

Desember 2006; fylkestinget bevilget ytterligere 40 mill til nytt mellombygg. I tillegg kom 2 mill til utskiftning av PCB-holdige lysarmaturer på byggene.

Samlet sum bevilget til nytt mellombygg/ombygging er 55 millioner kroner, mens HMS-prosjektet har 30 millioner. (HMS-prosjektet er et eget prosjekt som gjennomføres uavhengig av nybyggprosjektet, med byggestart i juni 2008).

Plan og byggekomiteen

Prosjektets organisering er i henhold til VAF’s praksis. Plan og byggekomiteen ble oppnevnt av fylkesrådmannen, og består av assisterende fylkesrådmann Tore Berntsen (leder), rektor Eva Bergh og seniorrådgiver i økonomienheten Inge Hurv. Olav Haavorstad er politisk observatør og økonomisjef Lise Solgaard er controller. Skolen har en styringsgruppe bestående av ledergruppen, verneombud, brukerkoordinator og tillitsvalgt, ledet av rektor. Brukerkoordinator er Yngvar Hannevik.

Skolens behov for nybygg

Eksisterende bygninger består av

  • Tidligere Gimle vgs, nå kalt G-bygget, bygget i 1969/71 på ca 7 000 m2.
  • Tidligere Katedralskolen, nå kalt K-bygget, bygget i 1973/74 på ca 7 100 m2.
  • Skolen leier også Gimlehallen, slik at dagens undervisning foregår i flere bygg.

Skolen har i dag 1380 elever og ca 200 ansatte fordelt på 4 utdanningsprogrammer. Skolen har også klasser for elever med spesielle tilretteleggingsbehov.

Skolen trenger grupperom, møterom, lærerarbeidsplasser, auditorium og undervisningsrom som tar mer enn én klasse. Allerede i forbindelse med programmet ”Bedre skolebygg” i 2000 ble skolens behov for lærerarbeidsplasser og auditorium meldt inn.

Det mangler rom for tilpasset og variert undervisning. Det at kantine, bibliotek og fellefunksjoner er delt på to bygg gir en lite effektiv og lite samlende skole. Skolen har ingen tydelig hovedinngang.

Skolen skal gi økte læringsresultater gjennom Kunnskapsløftet. Det kreves større variasjon i organisering og metodebruk. Opplæringen skal i større grad tilpasses den enkelte elevs forutsetninger, møte kravet om økt digitalisering og legge vekt på basiskunnskaper. Dette vanskeliggjøres fordi KKG har for lite plass. Selv om elevtallet justeres i tråd med føringene i strategiplanen til 1200 elever, vil nye elevgrupper og kravene til tidsmessig opplæring kreve større arealer enn det dagens bygningsmasse kan gi.

Sammenslåingen til én skole vil bli vanskelig med to elev- og lærermiljøer.

KKG trenger et funksjonelt mellombygg med et tydelig inngangsparti og større fellesrom. I nybygget kan Beatsamlingen (Wenneslandsamlingen) og eksempler fra boksamlingen utstilles.

Rom - og funksjoner som bør ivaretas:

§ Elevkantine, som kan samle elever og ansatte, trengs for å kunne skape felles kultur og ”ritualer”, både til hverdag, ved fest og høytid og ved sorg. Et felles vrimleareal gir et felles treffsted for alle på skolen. Dagens to kantinekjøkken samles til ett, med åpenbare driftsfordeler.

§ Servicetorg gir en tydelig inngang med ekspedisjon og arbeidsplasser for merkantilt personell.

§ Bibliotek - et felles bibliotek plasseres sentralt i skolen. Her inngår både bøker og studieplasser. Ved å samle biblioteket blir driften mer effektiv, og servicen for elevene bedre. Selv om elevene får hver sin pc vil behovet for bibliotek være til stede.

§ Auditorium med sitteplass for 149 personer. Dette rommet gir skolen mulighet for å ha felles forelesninger, informasjon m.m. Auditoriet gir bedre utnyttelse av lærerkreftene, og muliggjør den varierte undervisningen som kreves i Kunnskapsløftet. I tillegg kan hele det pedagogisk personale samles for informasjon, etterutdanning, kursvirksomhet m.m.

§ Klasserom. Opprinnelig ønske var 42 klasserom for å sikre at alle klasser får sitt baserom. I dag er romkapasiteten på skolen sprengt (1380 elever). Ved uforutsette hendelser, endring av gruppestørrelser eller undervisningsopplegg, oppstår det raskt problemer. I henhold til vedtak i Strategiplanen skal antall elever være 1200.

§ Lærerarbeidsplasser for 135 personer, tilsvarer 815 m2. Forprosjektet har innarbeidet dette. Arbeidstilsynets normtall er lagt til grunn. Det er ønskelig å etablere lærerarbeidsplasser med tilgjengelighet for elever og lærere, og med muligheter for lærersamarbeid.

§ Skoleledelsen må samles for effektiv drift og samhandling.

§ Undervisning i mindre grupper (DA-avdelingen), trinn 2 for tilrettelegging for DA-avdelingen på skolen gjenstår og inkluderes i prosjektet. Dette omfatter blant annet utvendig rampe/senking av terreng for å sikre tilgjengelighet, utvendig bod, hev/senk kjøkken, arbeidsplasser og garderobe for lærerne.

Milepæler i sammenslåingsprosjektet

2006

Juni

Vedtak om sammenslåing av de to skolene til én kombinert skole.

Juni-desember

Første fase av sammenslåingsprosjektet. Utdanningsavdelingen satte ned en styringsgruppe, prosjektgruppe og flere arbeidsgrupper.

Prosjektleder var Jakob Reinertsen, utdanningsavdelingen. Styringsgruppen ble ledet av utdanningssjef Eva Bergh. Sekretær Jan Willy Føreland, PTL AS.

Målsetting for arbeidet er beskrevet i prosjektplanen, sitat;

Vest-Agder fylkeskommune har vedtatt sammenslåing av Gimle vgs og Katedralskolen til en kombinert videregående skole med flere yrkesfaglige tilbud. Gjennom sammenslåing skal skolen oppnå et bedre studietilbud til elevene og et attraktiv faglig og sosialt miljø for de ansatte. Gjennom sammenslåingen skal skolen få bedre muligheter for å gjennomføre Kunnskapsløftet.

..skolen skal framstå som en enhet både faglig, organisatorisk og bygningsmessig. Prosessen skal ha fokus på faglig innhold, hvor organisering og bygningsmessige løsninger blir en konsekvens.

September

Andre fase av sammenslåingsprosjektet. Forslaget fra styringsgruppa ble kostnadsberegnet. Arbeidet med utarbeidelse av rom og funksjonsprogram, og øvrig grunnlag for en plan og designkonkurranse startet.

2007

Januar

Tredje fase av sammenslåingsprosjektet. Prosjektadministrasjonen ble opprettet med Roald Torkelsen, Bygg og innkjøp som prosjektansvarlig (PA)

Jan-Mai

Gjennomføring av plan og designkonkurranse med 55 mill. kr (i 2009-kroner) som en forutsetning. Arkitekt Cebra AS, DK ble av juryen kåret som vinner med ”Krysset”. På oppfordring fra byggeherren presenterte arkitekt uka etter et alternativ med et redusert areal, innenfor kostnadsrammen på 55 mill. kroner.

Mai

Plan og byggekomiteen for prosjektet ble opprettet.

Prosjekt- og byggeledelse ved Magne Gamman, PTL AS ble kontrahert.

August

Ved oppstart at skisseprosjektet, ble det etablert 7 brukergrupper for å ivareta brukermedvirkning. Disse ble koordinert av brukerkoordinator som rapporterte til skolens styringsgruppe. Arkitekten ivaretok innspillene fra brukergruppene i skisseprosjektet.

Oktober

Skisseprosjektet ble forelagt plan og byggekomiteen. Dette ble kostnadsberegnet til 113 mill kr. Kostnadsdempende tiltak ble diskutert og vurdert. Arkitekt utarbeidet 4 forslag til reduksjoner. Den mest omfattende reduksjonen ble valgt. Byggets høyde og omfang på utomhusarbeider ble redusert betydelig. Funksjonene ble beholdt, og reduksjonen omfattet i hovedsak volum og ikke areal.

Plan og byggekomiteen godkjente skisseprosjektet med denne endringen. Den økonomiske virkningen skulle framkomme og beskrives i forprosjektet. Prosjektering ble bestilt etter ”byggekloss-prinsippet” (økonomiske kostnadselement fordelt på funksjoner) slik at prosjektet kunne reduseres og endres i henhold til rammen, hvis nødvendig.

Rådgivende ingeniører, Damgaard AS, DK, ble kontrahert, under forutsetning av kostnadsstyrt prosjektering innenfor rammen av 55 millioner kr.

November

Endelig skisseprosjekt ble godkjent av plan og byggekomiteen. Kostnader 87 mill.

2008

Januar

Forprosjekt ble lagt fram for plan og byggekomiteen. I denne fasen er det rådgivende ingeniører som kostnadsberegner. Deres kostnadsoverslag viste ca 74 mill. kr. Plan og byggekomiteens vedtak lyder;

”Plan og byggekomiteen for prosjektet Kristiansand katedralskole Gimle godkjenner prosjektets forprosjek, til tross for at kostnadsnivået er høyere enn den bevilgede ramme. Plan og byggekomiteen innser at en reduksjon av prosjektet ned til bevilgningsrammen på kr 55 000 000,- medfører at vi ikke løser skolens rom og funksjonsprogram, og vil derfor fremme saken i de politiske beslutningsorganer til våren.

Dette innebærer en endring av fremdriftsplanen for prosjektet;

· Politisk behandling frem til fylkestinget i april 2008

· Detaljprosjektering og anbudskonkurranse sommer – høst 2008

· Oppstart utførelsesfase for prosjektet juni 2009

· Ferdigstillelse juni 2010

· HMS-prosjektet forutsettes utført etter oppsatt framdriftsplan, med oppstart juni 2008.

Plan og byggekomiteen ber prosjektledelsen om å utrede kostnadskonsekvensen av de forslag skolen styringsgruppe kommer med i sin sluttkommentar til forprosjektet. Plan og byggekomiteen tar i neste møte stilling til om forslagene skal innarbeides i prosjektet.”

Styringsgruppas kommentarer til forprosjektet er i hovedsak innarbeidet i prosjektet. Forprosjektet ble etter teknisk gjennomgang, ytterligere redusert kostnadsmessig til ca

kr 71 mill.

Reguleringsplan for området

Utarbeidelse av reguleringsplan har foregått i samarbeid med Kristiansand kommune, og omfatter i tillegg til skolen, også Gimle gård, Agder naturmuseum og Gimlehallen. Saksbehandlingen har en stram framdriftsplan, med endelig godkjenning i april 2008. Byggetillatelse for nytt mellombygg kan ikke forventes før godkjent reguleringsplan foreligger. Skolen ligger i et området med mange funn av fornminner. Som eksempel kan nevnes bautasteinen med rune i Oddernes kirke, fra ca 1050. De arkeologiske undersøkelsene i f.m. reguleringsplanen, har avdekket funn av fredete fornminner mellom Gimle-bygget og Jegersbergsveien. Reguleringsplanen foreslår gangvei og fortau i dette området. Dispensasjonssøknad er sendt Riksantikvaren. Dispensasjonen må foreligge før planen kan endelig godkjennes. Sannsynlig vil endelig godkjenning i bystyret skje i juni 2008.

VURDERINGER

Risiko i forhold til prisstigning

Byggeindustrien i Norge kjennetegnes av stor prisvekst. Den nasjonale prisstigninger har av Statistisk sentralbyrå vært anslått til ca 5 % pr år, mens den lokale har vært høyere og variert mellom 7 og 13,5 % pr år.

I forslag til vedtak er prisstigningen fram til ferdigstillelse lagt inn i investeringsrammen for prosjektet. Prisstigning er beregnet ut ifra Statistisk sentralbyrås indeks.

Dersom markeds og prisstigning blir vesentlig høyere, kan det medføre problemer for prosjektet. I så fall vil saken måtte behandles på nytt i fylkestinget.

Skulle risikoen i forhold til prisvekst ligge i prosjektet, ville det kreves en gjennomgang og prioritering av funksjoner som kunne tas ut av prosjektet. Hvis prosjektet ikke har rom for å bygge for eksempel auditorium, så måtte dette tas ut med de vanskeligheter det ville ha medført for skolen. Det endelige innholdet i det ferdige prosjektet ville derfor bli lite forutsigbart.

Utsettelse av prosjektet

Bakgrunnen for plan- og byggekomiteens vedtak om utsettelse er erkjennelsen av at bevilgningsrammen var for knapp i forhold til de behov som er lagt inn i strategiplanen og skolens rom - og funksjonsprogram.

Det er også muligheter for at presset i byggemarkedet er redusert i 2009. Ved lengre tid enn normalt mellom prisforespørsel og utførelse, håper en å oppnå en kostnadsdempende effekt.

Skolen er positiv til en utsettelse blant annet fordi HMS-prosjektet kan ferdigstilles før nybygget igangsettes. Begge prosjekter forventes å forstyrre driften av skolen.

Presentasjon av utbyggingsalternativene

Alle tall er oppgitt pr 1.juni 2008 inklusiv mva. Analysene tar utgangspunkt i 1200 elever og 135 lærerarbeidsplasser - i henhold til vurderinger gjort i samarbeid med skolen. Prisstigning er beregnet etter Statistisk sentralbyrå, ca 5 %.

Det vises til vedlegg med skisser/tegninger for de forskjellige alternativene.

1. Skisseprosjekt (førsteutkast) Kalkyle 113 mill kr inklusiv mva.

Førsteutkast av skisseprosjektet omfatter nybygg over tre etasjer og ombygging i eksisterende bygg. Utomhusarbeider var mer omfattende enn det som var beregnet i tidligere.

Dette var brukernes førsteønske.

2. Skisseprosjekt (endelig) Kalkyle 87 mill kr inklusiv mva.

Omfatter nybygg over to etasjer, og ombygging i eksisterende bygg. Grunnideen og funksjonene fra konkurranseutkastet er beholdt. Utomhusarbeidene er redusert med ca 10 mill kr, fordi bygget nå er bedre tilpasset terrenget. Å redusere høyden på bygget gir også driftsfordeler i forhold til varme og ventilasjon.

3. ForprosjektKalkyle 71 mill kr inklusiv mva.(72, 5 mill kr inklusiv prisstigning fram til ferdigstillelse)

Omfatter nybygg over to etasjer, og ombygging i eksisterende bygg.

Reduksjon i kostnader i forhold til skisseprosjekt skyldes i hovedsak en gjennomgang og avklaring av nødvendige ombygginger i eksisterende bygningsmasse. I tillegg er glassvegger i biblioteket og planlagte toalettanlegg tatt ut av prosjektet.

Nybygget har et areal på ca 1200 m2 i 1. etasje og ca 490 m2 i 2.etasje. Elevkantinen får sitteplass til 650 personer. Ved sambruk av bibliotek, auditorium og korridor i 2.etasje, kan en samle skolen. Små lunger/salonger er plassert under og mellom trappene.

Servicetorg får ekspedisjon og plass til arkiv, posthyller og arbeidsplasser for merkantilt personell. Auditorium vil ha sitteplass for 149 personer. Bibliotek er plassert i nybyggets andre etasje, og studieverksted/stillerom i G-byggets 2 etasje i umiddelbar nærhet til nytt bibliotek.

Nytt kantinekjøkken etableres i K-byggets underetasje og forsyner både elevkantine og lærerkantine med mat. Lærerarbeidsplasser for 135 personer, 815 m2 plasseres i de eksisterende bygg. Skoleledelsen samles i K-byggets 1 etasje.

Trinn 2 for DA-avdelingen er ivaretatt i prosjektet.

Funksjonene er fortsatt beholdt, men dette alternativet er ikke optimalt i forhold til brukernes forventinger. Skolens styringsgruppe hadde en del kommentarer til utkast til forprosjektet. Disse er i hovedsak ivaretatt i det endelig forprosjektet. Størrelsen på bibliotek og lesesal er ikke optimal, samtidig som atkomst til kjøkken/utsalg kunne ha vært bedre i forhold til kø-avvikling. Kjente pålegg og krav er ivaretatt i prosjektet.

Plan og byggekomiteen og skolen er omforent om dette alternativet, som oppfyller skolens rom og funksjonsprogram.

4. Redusert forprosjekt, byggetrinnKalkyle 67 mill kr

I dette alternativet, bygges auditoriebygget, men innredes til bibliotek. Bibliotekdekket i 2.etasje utgår, men det gjøres bygningsmessige grep slik at dette kan bygges senere. Auditoriet kan da innredes. Areal i auditoriet kan vanskelig inngå i kantine ved fellesamlinger, når det brukes som bibliotek. Uten auditoriet mister skolen muligheten til forelesninger, og en mer effektiv bruk av lærerkreftene og rasjonell skoledrift.

Å bygge i to omganger vil alltid være mindre økonomisk fordelaktig

Plan og byggekomiteen og skolen anbefaler ikke dette alternativet.

Krav om lærerarbeidsplasser er ivaretatt ved valg av dette alternativet.

5. BevilgningsrammenKalkyle 55 mill

Nybygget rommer kun elevkantine, med ”svalgang” hengt på veggen mellom K og G-byggenes 2.etasjer. Skolen må leve med to elevkantiner, bibliotek og personalkantiner som i dag. Servicetorg utgår. Løsningen medfører at areal tenkt til lærerarbeidsplasser ikke frigjøres. Dette må løses for å oppfylle kravene i arbeidsmiljøloven.

Plan og byggekomiteen og skolen kan ikke anbefale dette alternativet.

ØKONOMISKE KONSEKVENSER

Fylkestinget vedtok i økonomiplan for 2007-2010 en total brutto investeringsramme for prosjektet på 55 mill.kr.

Fylkesrådmannens forslag til godkjenning av forprosjekt innebærer en økning av brutto prosjektramme med 17,5 mill. kr. Finansiering av økningen foreslås løst på følgende måte:

Midler fra disposisjonsfond 7.000.000

Mva kompensasjon 4.375.000

Lånefinansiering 6.125.000

Økning i prosjektramme 17.500.000

En økning av fylkeskommunens låneopptak på 6,125 mill. kr vil medføre en rentebelastning over låneperioden (30 år) på vel 4,9 mill. kr (5,75 % rente). Med dette vil årlig rentebelastning i perioden 2010-2013 bli gjennomsnittlig ca. 0,33 mill. kr per år. Kostnadene til avdrag vil bli 0,23 mill. kr per år.

Økningen i netto prosjektkostnad vil dermed medføre en årlig belastning på driftsbudsjettet på vel 0,56 mill. kr.

I prosjektperioden vil man tilstrebe en løpende rapportering mht økonomi, framdrift og kvalitet, herunder utvikling i lønns - og prisvekst.

av Peersen, Tor, publisert 26. mars 2008 | Skriv ut siden

Siste fra Politikk

  • Fakta Om Det Nye Fylkestinget
    av jto, 16.09.19

    Fakta om det nye fylkestinget i Agder fylkeskommune

    Les mer
  • Valglogo
    av jto, 12.09.19

    Representantene i det nye fylkestinget

    Les mer
  • Valgurne Illustrasjon
    av jto, 11.09.19

    Valgresultat for fylkestingsvalget

    Les mer