Valgobservasjon – hva gikk Russland glipp av? Av Direktør Mads Andenæs og NORDEMs leder, Siri Skåre, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i OsloOSSE vil ikke observere presidentvalget i Russland 2. marsOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) vil ikke observere presidentvalget i Russland 2. mars. Russland begrenset lengden av valgobservasjonen og antallet observatører.  Dialogen med Russland førte ikke fram.  OSSEs Kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) fant at det ikke kunne foreta en forsvarlig observasjon av valget. ODIHRs beslutning ble støttet av det norske Utenriksdepartementet. ODIHR, basert i Warsawa, har et mandat å drive valgobservasjon. Fra midten av 1990-årene er over 150 valg i OSSE-regionen (56 land fra Sentralasia til USA og Canada) observert, og metoden for internasjonal valgobservasjon utviklet. ODHIR har ligget i forkant av utviklingen og i de siste 10 årene vært den mest seriøse aktøren på feltet. Tidlig i 90-årene var fokus på valgdagen. I dag er mer robuste metoder utviklet.  Hele valgprosessen er gjenstand for observasjon.  Dette inkluderer analyser av valglov og lovgivning og institusjonelle forhold, manntall, registrering av kandidater og partier, valgkampanjer, mediadekning, gjennomføringen av valget på valgdagen(e), opptelling, prosessen rundt aggregering av resultater og klageadgang etter et valg. For å vurdere valgprosessen forut for valgdagen, er observatører på plass i landet 6 – 8 uker før valgdagen. Da har man allerede hatt en vurdering av valglov og den generelle situasjonen i landet og foretatt en vurdering av om det er hensiktsmessig og fornuftig å observere valget. Kjerneteamet består av valgeksperter i hovedstaden og langtidsobservatører som følger valgprosessene ute i regionene/distriktene. Korttidsobservatørene kommer rundt valgdagen, og følger aktivitetene på selv valgdagen og opptellingen. Parlamentarikere deltar ofte som  korttidsobservatører. Antallet kan variere fra noen hundre opp mot tusen observatører, og  avhenger av størrelsen på landet og hvor omstridt valgprosessen er.Skriftlig verifiserbar informasjon fra alle faser av observasjonen og fra alle observatørene blir analysert før man kommer med en uttalelse. Det er sentralt prinsipp at man kommenterer på en prosess og ikke på et resultat.Valgobservasjon - en vurdering av prosess Det at det foretas internasjonal valgobservasjon ’godkjenner’ ikke en valgprosess eller et valgresultat.  Men tilstedeværelsen av internasjonale valgobservatører kan være et tegn på at prosessen anses for verdig til å bli observert. Dersom lovverket ikke gir mulighet for en prosess hvor deltakerne har noenlunde like vilkår, så blir det meningsløst å observere. Da vet man svaret på forhånd. Resultater av en valgobservasjon er en såkalt ”foreløpig vurdering”, som kommer dager etter valget, men før offisielle resultater er annonsert, og en større rapport som kommer et par måneder etter selve valgdagen. Siktemålet er å gi en nøktern vurdering av positive og negativer sider ved valgprosessen, og internasjonale standarder som FNs menneskerettighetstraktater og regionale OSSE-standarder brukes som målestokk.For land i OSSE ligger det en eksplisitt forpliktelse til å tillate nasjonal og internasjonale observatører.  Det er helt vanlig at vertslandet sender invitasjon til ODIHR i god tid før valget. Man kommer aldri uten å være invitert og man er avhengig av samarbeid med landets myndigheter for observere alle relevante deler av en valgprosess. At et land ikke samarbeider, er også en observasjon å ta med seg.Hvem observeres? Frem til 2002 var det primært nye demokratier og overgangsregimer som ble observert av ODIHR. I land med svake demokratiske tradisjoner har man i mindre grad et sivilt samfunn med uavhengige media og en kritisk offentlighet i rollen som vaktbikkjer. I land som har blitt observert har det ofte vært liten tiltro til myndigheter og opposisjon, og folk flest har vært skeptiske til valgprosessen. Selv i land med manglede demokratiske tradisjoner har valgprosessen ofte vært bedre enn sitt rykte og vurderinger.  ODIHRs valgobservasjon har kunnet bidra til en mer nyansert oppfatning av prosessen. I andre land har ODIHRs observasjoner avdekket mange og alvorlige brudd på internasjonale standarder for demokratiske valg.ODIHRs rapporter ligger offentlig tilgjengelig på nettet. De innholder anbefalinger for hvordan man kan gjøre valgprosessen bedre.  Landene står fritt til å følge opp. Noen land gjør mer med anbefalingene enn andre. Over tid reduseres behovet for stor tilstedeværelse. Dersom man gjennom flere valg har sett at selve valgdagen går teknisk sett bra for seg, kan behovet for mange korttidsobservatører falle bort. Dersom uregelmessighetene er mer i form misbruk av media og statlige ressurser, så vil skaden kunne være skjedd før selve valgdagen. Det er sentralt at man følger hele valgprosessen slik at alle typer uregelmessigheter vil kunne avdekkes, særlig i land med en svak opposisjon til sterke makthavere eller hvor et sivilt samfunn ikke har mulighet til å komme til orde.Doble standarder? Noen har kritisert at man bare har observert valg i øst og hevder at man operer med doble standarder for valggjennomføring. ODIHR har derfor de senere år observert valg i mange vestlige etablerte demokratier, inkludert USA, Frankrike, Tyskland, Belgia og Storbritannia. I disse landene har man ikke sett behovet eller hatt ressurser til den samme type antall observatører og lengde på observasjonsoperasjonene, men det er de samme standarder disse valgene også blir vurdert ut i fra. Det er ikke et sett standarder for tidligere østblokkland og et annet for vesten, men med knappe ressurser vurderes det mer hensiktsmessig å bruke ressursene der de kan gjøre mest nytte. Vestlige land som har blitt observert har i mange tilfeller gitt uttrykk for at det har vært en positiv erfaring og at anbefalingene er nyttige. Selv gamle demokratier kan forbedres.NORDEM ved Norsk senter for menneskerettigheter har siden 1993 rekruttert og lært opp norske valgobservasjoner som sendes inn i større internasjonale operasjoner med ODIHR, FN og EU.  Sammen med Flyktninghjelpen har vi sendt ut langt over tusen observatører til langt over hundre valgoperasjoner og bidratt til at disse organisasjonene har kunnet gjøre jobben. Bare den senere tid har vi deltatt i Georgia, Kirgisistan, Serbia, Kenya, Pakistan og Armenia. Disse organisasjonene er helt avhengig av at medlemslandene sender, og betaler for, observatører. Dette gjøres i nært samarbeid med Utenriksdepartementet. Våre observatører bidrar således med informasjonsinnhenting som gir grunnlag for den grundige vurderingen som gjøres. Disse operasjonene har i mange tilfeller vært ledet av nordmenn.Vi vil hevde at valgobservasjoner som jobber uavhengige og etter en solid metode er et viktig bidrag i å styrke demokratiutvikling og oppfyllelse av menneskerettigheter rundt om i verden. I land hvor man ønsker å gjennomføre demokratiske valg etter internasjonale standarder, vil en rapport fra en valgobservasjon ofte gi god veiledning, både til myndighetene og offentligheten.  Det er dette Russland nå går glipp av. Redaksjon: Norsk senter for menneskerettigheter

av admin, publisert 3. mars 2008 | Skriv ut siden