Vest-Agder fylkeskommune mener at finansieringssystemet for universitetene må endres slik at det blir mer rettferdig også for de nye universitetene. Dagens system fremstår som å være basert på mer historiske enn objektive kriterier og bidrar til å forsterke forskjellene mellom de etablerte og de nye universitetene. Da fylkestinget behandlet saken onsdag stilte det seg bak flere forslag til regelendringer slik at det blir like utviklingsmuligheter for alle universitetene. Fylkestinget påpekte at de nye universitetene representerer en kompetanse og kapasitet som må benyttes for å styrke forskningsinnsatsen i Norge.

De nye universitetene - Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger - har en mye dårligere finansiering enn de ”gamle” universitetene. Systemet er historisk betinget og bidrar også til å forsterke forskjellene år for år. Det er derfor nødvendig å ta initiativ til et mer rettferdig finansieringssystem for universitetssektoren. Departementet skal i 2009 foreta en større gjennomgang av finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren. Endringer i finansieringsmodellen er tenkt presentert i statsbudsjettet for 2010.

Finansiering av nye universiteter handler om politisk vilje. Det bør følge penger med universitetsstatus, slik at konkurransen om de resultatbaserte omfordelingskomponentene i finansieringssystemet kan skje ut fra likere utgangsposisjoner enn det tilfellet er i dag. Det vil føre til større grad av reell konkurranselikhet mellom nye og etablerte universiteter og kan motvirke en utvikling der ulikheter forsterker seg år for år. Å utjevne forskjellene vil ta mange år. Det bør utarbeides en plan for hvordan skjevfordelingen kan utjevnes i løpet av en periode.

Vest-Agder fylkeskommune mener fire tiltak må gjennomføres innenfor dagens finansieringsmodell for å redusere skjevdelingen mellom gamle universiteter og UIA/UiS:

-Økt basisbevilgning gjennom midler for økt tid til forskning Vitenskapelig ansatte ved UiA og UiS har basisbevilgninger som tillater at de benytter rundt 25 prosent av sin arbeidstid til forskning. Dette er om lag halvparten av hva forskere ved andre universiteter har anledning til.

-Økt strategisk forskningsbevilgning. Hvis UiA og UiS skal få samme forholdstall mellom veileder og stipendiatstillinger som de gamle universitetene tilsier dette en økning på 174 stipendiater.

-Midler for forskningsprogrammer. UiA og UiS har til sammen 18 forskerutdanningsprogrammer. Disse er ikke finansiert, mens forskningsprogrammer for de gamle universitetene er inkludert i basisfinansieringen.

Strategiske tildelinger som sikrer spisskompetanse ved de nye universitetene. Det bør gis strategiske tildelinger innen næringsrettet forskning ved UiA og UiS. UiA og UiS er mer næringsrettede universiteter enn de etablerte universitetene. UiA og UiS ligger i Norges største industri- og eksportregion.

av Torkelsen, Jan H., publisert 19. juni 2009 | Skriv ut siden