Riksantikvaren har nå fredet veier i statlig eie. Veiene er et utvalg veianlegg fra ulike tidsperioder. Samlet representerer de en svært viktig del av veihistorien. To av disse befinner seg i Vest Agder - i Flekkefjord og Vennesla. - Veiene blir fredet for å ivareta en viktig del av vår felles samferdselshistorie. De viser ingeniørkunst og ulike tekniske løsninger i ulike perioder. Hensikten med og omfanget av vernet er ulikt fra vei til vei. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for alle de fredete veiene. Forvaltningsplanene angir hva som er tillatt å gjøre og ikke. De har vært på høring hos berørte kommuner og fylkeskommuner, og det er ingen uenighet om veiene som fredes, uttaler riksantikvar Jørn Holme.

Det vil etter hvert bli satt opp skilt og informasjonstavler ved de fredete vegene. Fredning av veiene er et ledd i oppfølgingen av Statens vegvesens nasjonale verneplan for veier, bruer og veirelaterte kulturminner, som ble utarbeidet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og var ferdig i 2002.

De to veiene som fredes i Vest-Agder i denne omgang er:

Lavoll-Flikkeid, Flekkefjord kommune
Veien inngår i et veimiljø med flere generasjoner veier, og ble bygd som en del av Vestlandske hovedvei i 1842, og var et av hovedveiens vanskeligste partier å forsere. Veien er bygd i rette linjer etter det franske prinsipp og med fyllinger som i liten grad jevner ut stigningsforholdene, og er oppbygd med opp til 2 m høye tørrmurer og har stor grad av autentisitet. De bratteste partiene er kantet med stabbestein.

Daleheftet - Neset, Vennesla kommune
Veien er en kompensasjon for Setesdalsbanen, som ble nedlagt i 1962. Deler av Setesdalsbanen er i dag museumsbane og inngår i jernbaneverkets verneplan. Veien ble bygd etter idealer som ble innført i norsk veiplanlegging omkring 1960, der myk linjeføring sto sentralt. Kompensasjonsveier er et viktig trekk ved veihistorien i Agderfylkene, og forteller en viktig del av samferdselshistorien.

av Torkelsen, Jan H., publisert 29. desember 2009 | Skriv ut siden