Forbud mot heldekkende hodeplagg på videregående skoler i Østfold?

Tannhelsen blant ungdom i Norge og Vest-Agder er blitt dårligere siden slutten av 90-tallet. Helsedirektoratet trakk i 1995 tilbake anbefalingen om bruk av fluortabletter. Folk som ikke hadde fått spesiell beskjed av tannlegen om å spise tablettene, ble ikke lenger rådet til å bruke fluor utover tannkremen. Begrunnelsen var at man ikke visste hva effekten av for mye fluor kunne være. Det skapte nok mer forvirring og frykt enn hva som var ment. Dette var akkurat hva vi i tannhelsetjenesten fryktet.

Nå viser SSBs statistikk at barna rett etter denne debatten har hatt mer hull enn resten av oss. Om lag 80 prosent av landets 18-åringer har hatt hull i tennene. Det er i alle fall tre hovedårsaker til den betenkelige utviklingen: økt godteribruk, økt leskedrikk, brusforbruk, vann med smak og redusert fluorbruk.

Visste du at Coca-Cola nesten er like surt som en sitron? Eller at Imsdal sportsvann kan ødelegge tennene dine på lengre sikt?
Syrlighetsutfordring
Sammen med kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo har TV 2 hjelper deg testet pH-verdien, altså syrligheten, til populære drikkevarer, både med og uten sukker. Resultatet er oppsiktsvekkende.
Syrlighet måles på en skala fra 0 til 14, der 0 er svært surt, eller etsende, 14 er basisk og 7 er nøytralt. Jo lavere pH-verdi, desto surere. Norsk Tannpleierforening advarer mot å drikke produkter med lavere pH-verdi enn 6. Det betyr i realiteten at du helst bør holde deg til vann!

Her er en utfyllende liste over pH-verdien på diverse drikkevarer: Farris 6,0, Imsdal sportsvann 3,4, Imsdal lime og Bonaqua lemon 3,5 – 4,0, Olden skogsbær/markjordbær 2,8, Imsdal solbær og jasmin 3,3, Bonaqua silver lemon 3,2, Farris lemon 5,2, Earl Grey te 5,0, Kaffe 4,8, XL-1 4,0, Appelsinjuice 3,8, Presset appelsin 3,7, Solo 3,5, Solo lett 3,45, Eplenektar 3,3, Husholdningssaft 3,1, Champagnebrus 3,1, Urge 3,0, Pepsi max 2,7, Coca-Cola 2,6, Presset sitron 2,4
Når emaljen etses
Hvis du har fått et erosjonsproblem (emaljen på tennene er etset bort), bør du forsøke å unngå drikke med pH lavere enn 6,0. Skulle du likevel falle for fristelsen å drikke noe av det som er nevnt over, gis følgende råd:
Drikk vann mellom måltidene og om natten
Innta sure drikker så sjelden som mulig, og helst i forbindelse med et måltid.
Unngå smådrikking hele dagen, da er det bedre å drikke opp hele glasset med juice eller brusflaska med en gang.
Ikke puss tennene rett etter sure måltider eller drikke, sure oppstøt eller oppkast. Syren har gjort emaljen "myk", slik at slitasjen vil bli ekstra stor
Bruk myk tannbørste og tannkrem med lite slipemiddel
Husk fluor hver dag
Søk profesjonell hjelp ved spiseforstyrrelser før tennene dine har fått for store skader. Da er mulighetene for reparasjon best.

Fluorbruk
I begynnelsen av 90-årene brukte 40 prosent av norske barn fra et halvt til 15 år fluortabletter regelmessig. I dag utgjør fluortannkrem opp mot 100 prosent av tannkremsalget, men salget av fluortabletter er gått ned. Anbefalingen er: Tannpuss to ganger daglig med lite fluortannkrem på tannbørsten. Dette er særlig viktig på små barn som svelger nesten halvparten av tannkremen. På den andre siden er kraftig vannskylling etter tannpuss med på å redusere de positive virkningene av fluor betraktelig. Med dagens tannhelseutvikling vil det for de fleste i tillegg være gunstig å bruke fluortabletter daglig.

Fluor hindrer tannemaljen i å løse seg opp og reparerer små hull. Belegg (plakk) på tenner reduserer effekten av fluor. Mange hull i tennene skyldes derfor ikke nødvendigvis mangel på fluor, men manglende effekt av fluor i surt belegg. God munnhygiene, også på de vankelig tilgjengelige stedene, i kombinasjon med fluor er derfor viktig. Om man velger manuell eller elektrisk tannbørste er ikke viktig, bare man holder tennene rene morgen og kveld.

Sukkerforbruk
Norge er snart på verdenstoppen i sukkerforbruk. Tannhelsetjenesten er glad for WHO-rapporten og tidligere generaldirektør Gro Harlem Brundtlands sterke engasjement for en sterk reduksjon av sukker i det daglige kostholdet. Rapportens hovedbudskap er verken sensasjonell eller faglig omstridt. Det er en oppdatert gjennomgang av sammenhengen mellom kosthold og livsstil og ikke-smittsomme sykdommer som hjerte/kar - sykdommer, enkelte kreftformer, sukkersyke, blodtrykksproblem og tannråte. Dette er problemer som påvirkes sterkt av inaktivitet og overforbruk av blant annet sukker i kosten.

Vi nordmenn drikker brus og vann med smak som aldri før. Forbruket av mineralvann og vann med smak er doblet de siste 20 årene. For første gang viser de årlige bransjetallene at brusen og vann med smak har passert melken i popularitet. Befolkningen drikker mer brus og vann med smak enn melk.

Alle typer brus og vann med smak skader tennene. Flasker med skrukork er i ferd med å bli den største faren for tannhelsen til norsk ungdom. Det har utviklet et nytt ”drikkemønster” der ungdom stadig går og nipper til flasken, der man tidligere drakk i forbindelse med måltider. Det er den lave pH-verdien, ikke bare sukkeret, som gjør det farlig for tennene. PH under 4,5 fører til at tannemaljen går i oppløsning. Alle brusmerker og vann med smak som ble testet i en norsk undersøkelse, også lettbrus, hadde pH-verdier under 6,0. Også juice inneholder mye syre, enten den er med sukker eller ikke. Tannemaljen tåler som sagt ikke stadige syreangrep, og stadig smådrikking er verst.

Skolemåltid
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) har fått kartlagt skolemåltidet i den videregående skolen. Når det gjelder drikke, er brus med sukker og vann med smak den vanligste drikken i skolen! I de skolene som ble undersøkt hadde i overkant av 80 prosent av kantinene tilbud om brus med sukker eller vann med smak. Automater blir installert også i skoler. Drikkefontene er blitt borte fra skolegårdene, og elevene får aldri pusterom fra brusgigantene. Ikke underlig at WHO har fått sterke angrep fra sukker- og leskedrikkbransjen, som med Coca Cola og Pepsi i spissen har prøvd å stoppe publiseringen av rapporten. Forsker Geir Wæhler Gustavsen ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) publiserte i 2004 rapporten ”Trender i forbruket av brus”. Han sier blant annet: ”En faktor som kan ha hatt betydning, er brusindustriens kraftigere satsing på reklame.”

I sin rapport viser han blant annet til at reklameaktiviteter for brus i Norge steg med hele 100 prosent over 5 år.

Utfordring
Kampen mot vann med sukker, sukker- og leskedrikkindustrien nasjonalt og internasjonalt blir tøff tannbørsterog vanskelig. Ernæringsprofessor Kaare Norum tror at kampen mot sukkerindustrien, blir like hard som kampen mot tobakkselskapene.

Det er sammenlignbare problemer. Tobakk fører til de største helseproblemene, men usunn livsstil og diett ligger like bak, med dimensjoner som er i nærheten av røykingen.

Tannhelsetjenesten kan gi råd og anbefalinger. Til syvende og sist er det de foresatte sammen med barn og ungdom selv som må ta de riktige valg om egen livsstil og helse. Rådene er klare: Kamp mot et skremmende sukker, vann med smak og bruskonsum. Fluorbruk og tannpuss er fortsatt like effektivt mot tannråte. Det bør fokuseres på at det er ”trendy” og ”kult” å drikke vann i stedet for brus. Samarbeidet mellom Tannhelsetjenesten og lærerne i grunnskolen og den videregående skole må styrkes.

Per Kvinlaug
Fylkestannlege

av Fylkestannlege Per Kvinlaug, publisert 7. april 2010 | Skriv ut siden