Interreg IVA-programmet for Øresund, Kattegat, Skagerrak har nå utarbeidet en SWOT-analyse for å kartlegge styrker, svakheter, muligheter og trusler for området. Formålet med SWOT-analysen har vært å forbedre grunnlaget for prioriteringen av de gjenværende midlene i KASK-programmet, samt formulere anbefalinger for et eventuelt fremtidig program for perioden 2014 – 2020. Dette på bakgrunn av at statistikkgrunnlaget som lå til grunn ved oppstarten av programmet i 2008 var mangelfullt, og etter hvert også er blitt utdatert.

Analysen er laget på grunnlag av innsamlet statistikk, gjennomgang av regionale utviklingsplaner og fem seminarer med deltakelse fra de tolv regionene i KASK-området. Begge Agderfylkene omfattes av og har deltatt i utarbeidelsen av analysen. SWOT’en struktureres etter syv brede temaområder som befolkning og demografi, boforhold og livsmiljø, kommunikasjon og infrastruktur, arbeidsmarked og utdanning, innovasjon og forskning, næringsliv og entreprenørskap, samt miljø og energi.

SWOT-analysen viser at KASK i flere henseende er en attraktiv region i europeisk sammenheng, med høyt utdanningsnivå, sterke forskningsmiljøer, velfungerende innovasjonssystemer, utstrakt bruk av fornybar energi, høyt bruttoregionalprodukt og mange raskt voksende bedrifter. Likheter i språk og kultur gir muligheter for mobilitet, samarbeid og integrasjon over grensene, herunder muligheter for synergieffekter på arbeidsmarket. Felles næringslivssatsinger innenfor Life science, energiteknikk, utbygging av fornybar energi, mat, opplevelsesindustri og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gir grunnlag for samarbeid og vekst. Det ligger også et potensial i forbedring av miljøeffektive transportforbindelser, et bredere perspektiv på regional utvikling (økt involvering av frivillighet og entreprenørskap i utdanningen), og etablering av institusjonelt samarbeid innenfor politikk, administrasjon, akademia og næringsliv.

KASK-regionen opplever imidlertid utfordringer med ujevn utvikling mellom sentrale og perifereSWOT-analys-Kattegatt-Skage deler av området (særlig mellom kyst – innland) hva angår sysselsettings- og utdanningsnivå, og befolkningsvekst. Store avstander og dårlige transportforbindelser i øst-vestlig retning hemmer den grenseregionale mobiliteten og vanskeliggjør integrasjonen på arbeidsmarkedet. Frafall i videregående utdanning og fravær av felles politiske institusjoner fremheves også som svakheter.

KASK-regionen trues ellers av klimaendringer, miljøødeleggelser, forgubbing, mangel på arbeidskraft med økt press på velferdssystemet, institusjonelle grensehindringer, marginalisering av unge uten fullført utdanning, økt press på transportinfrastrukturen, utilstrekkelig interregionale og internasjonale transportforbindelser, samt større risiko for ulykker til sjøs.

Vest-Agders posisjon

SWOT-analysen for KASK gir også en interessant målestokk for hvordan Vest-Agder plasserer seg i et skandinavisk og europeisk perspektiv innenfor de temaområder som analysen omfatter.

Vest-Agder scorer f.eks bedre enn gjennomsnittet for KASK hva angår befolkningsvekst, andel unge under 15 år, arbeidsledighet, bruttoregionalprodukt, sysselsetting innenfor industri og bygg & anlegg, samt andelen raskt voksende bedrifter (såkalt ”Gasell-foretak”). Vest-Agder er også en av få regioner der andelen slike bedrifter har økt de siste fem år. I analysen fremheves det også at Vest-Agder har hatt den største økningen i kvadratmeterprisen på villaer det siste tiåret (167%).

Ellers nevnes det ”Digitale Agder” som et godt eksempel på bredbåndsutbygging.

Vest-Agder ligger omtrent på gjennomsnittet når det gjelder sysselsettingsnivå og CO2-utslipp per capita. Vest-Agder scorer under gjennomsnittet mht internasjonal transport-tilgjengelighet og andelen studenter i aldersgruppen 20-24 år.

SWOT-analysen kan for øvrig også komme til nytte i det pågående arbeidet med en felles internasjonal strategi for Agder.

Anbefalinger
På grunnlag av SWOT-analysen er det formulert et sett med anbefalingene som skal bidra til å forsterke styrkene, forbedre svakhetene, gripe mulighetene og håndtere truslene. Anbefalingene er også ment å gi retningslinjer for prioritering av prosjekter og tematiske innsatsområder i det nåværende og eventuelt kommende Interregprogrammet for KASK (2014 – 2020).

· Utnytte komplementære styrker og muligheter til å lære av hverandre når det gjelder trippel helix og innovasjonssystemer (privat/offentlig FoU, store/små bedrifter, finansiering etc.)

· Utnytte mulighetene for felles næringslivssatsinger innenfor Life science, energiteknikk, mat, opplevelsesindustri og informasjon- og kommunikasjonsteknologi

· Utvikle samarbeidsmuligheter og synergieffekter innenfor fornybar energi (vann, vind og bioenergi) på bakgrunn av at ulike deler av KASK-regionen har komparative fortrinn på ulike energiformer. Også et bredt samarbeid om miljøspørsmål bør prioriteres da dette er noe som naturlig forener regionen

· Prioritering av prosjekter som arbeider for økt grenseregional mobilitet gjennom for eksempel å forbedre transportsystemet, tilrettelegge for ansettelse i et annet land og å godkjenne utdanning fra andre land innenfor KASK

· Styrke samhørigheten i KASK-regionen ved å bidra til regional utvikling i perifere deler av regionen som kjemper med blant annet lavt utdanningsnivå, høyere arbeidsløshet og lavere innflytting. Dette kan gjøres gjennom prosjekter som arbeider med landsbygdutvikling, kreativ byplanlegging, lokal utvikling, nye tekniske løsninger for formidling av kultur og utdanning, eller lignende

· Arbeide aktivt for å bygge opp katastrofeberedskap i regionen med tanke på håndtering av oljeutslipp og andre miljøkriser i Kattegatt-Skagerak

· Utnytte synergier mellom klynger av tematisk beslektede prosjekter for å øke programmets effekt og synlighet, jf tilsvarende modeller i andre Interreg-programmer

· Ha et bredere og mer allsidig perspektiv på regional utvikling, med vekt på bl.a. entreprenørskap i utdanning, sterkere involvering av frivillig sektor og en mer kreativ og inkluderende byplanlegging

· Forbedre grunnlaget for sammenlignbar og oppdatert statistikk på tvers av landegrensene

Rådgiver Manuel Birnbrich (38 07 46 04) og internasjonal koordinator Jon Halvard Eide (916 97 522) ved strategi- og utviklingsenheten i Vest-agder fylkeskommune  kan gi utfyllende informasjon om SWOT-analysen.

SWOT-analysen

av Torkelsen, Jan H., publisert 1. januar 0001 | Skriv ut siden