Støren har tatt for seg spørsmålet om innvandrerungdom studerer i større grad enn norsk ungdom. Hun har i undersøkelsen gjort funn som bekrefter hypotesen. Særlig gjelder det andregenerasjons innvandrerungdom. Blant disse startet 33 prosent av de som påbegynte videregående i 1999 eller 2000, høyere utdanning i 2002 eller 2003. Tilsvarende tall for førstegenerasjons innvandrerungdom og etnisk norsk ungdom var 26 og 24 prosent.

Hun har også sett på om innvandrerungdom er overrepresentert i prestisjestudier? Med særlig prestisjefylte utdanninger menes profesjonsstudier som jus, medisin, veterinær og odontologi, samt masternivåstudier i økonomi og innen naturvitenskap og teknologi. Dette er utdanninger som er velkjente også fra landene innvandrerne kommer fra, og de fungerer som inngangsport til høystatusyrker. De absolutte tallene viser at henholdsvis 14 prosent av førstegenerasjons innvandrere og 23 prosent av andregenerasjons innvandrere i de aktuelle årskullene påbegynte en eliteutdanning, mot bare 10 prosent av etnisk norsk ungdom. Det tyder på at innvandrerungdom er overrepresentert også uten at det er kontrollert for karakterer.

Resultatene fra studien viser at ikke-vestlig innvandrerungdom generelt framstår som mer ambisiøse enn etnisk norsk ungdom når deg gjelder høyere utdanning. Både første- og andregenerasjonsinnvandrere går i større grad enn etnisk norsk ungdom direkte over i høyere utdanning, og de velger langt oftere de mest prestisjefylte studiene. Hvorfor er det slik?

Det mener Støren kan henge sammen med at innvandrerfamilier i liten grad besitter fysisk kapital, og at investering i menneskelig kapital derfor blir viktigere for dem enn for den etnisk norske befolkningen. Erfaringer med diskriminering i arbeidsmarkedet kan også bidra til at utdanningsvalgene går i retning av velkjente høystatusstudier med utsikter for godt betalte jobber. Flere kvalitative studier har pekt på tette familiebånd som en medvirkende årsak til innvandrerungdoms valg av prestisjestudier. Det kan være grunn til å anta at familiens ønsker og påvirkning teller sterkere med når mange ikke-vestlige innvandrere skal velge utdanningsløp, enn hva som er tilfelle for etnisk norsk ungdom, fremgår det i artikkelen på Kunnskapsdepartementets nettside.

av Torkelsen, Jan H., publisert 8. september 2011 | Skriv ut siden