En ny folkehelselov trådte i kraft fra 1. januar. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

I loven beskrives det hvordan folkehelsearbeidet skal ivaretas. Fylkeskommunene skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunene er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkenes folkehelseutfordringer. Fylkeskommunene skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. Fylkeskommunene skal også være pådrivere for og samordne folkehelsearbeidet i fylkene, for eksempel gjennom partnerskap.

En viktig oppgave for fylkeskommunene er å sørge for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket. Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig og relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen.

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi.


av Torkelsen, Jan H., publisert 3. januar 2012 | Skriv ut siden