IKT-løsninger som retter seg mot folk flest, skal tilrettelegges slik at også folk med funksjonsnedsettelse kan benytte dem. Nå sender Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ut et forslag til forskrift som vil pålegge leverandørene dette. Departementet foreslår at forskriften i første omgang skal gjelde for automater - for eksempel billettautomater - og nettløsninger - blant annet web-sider - som er beregnet på allmennheten. Dette er de IKT-løsningene som benyttes av flest mennesker. -IKT er blitt et viktig redskap for å utføre mange av våre daglige gjøremål. Da sier det seg selv at vi må finne fram til brukergrensesnitt som inkluderer de til en hver tid 17 prosent av befolkningen med nedsatt funksjonsevne, sier statsråd Rigmor Aasrud.

Det er ofte ikke så mye som skal til for å gjøre en IKT-løsning tilgjengelig for alle. Det kan for eksempel dreie seg om mindre endringer i brukergrensesnittet. Språket bør generelt sett være slik at det kan omgjøres av programvare, for eksempel til høytlesende tale eller blindetegn, eller at størrelsen på tekst i skjermbildet kan endres av leseren.

Nye IKT-løsninger skal være universelt utformet senest 1 år etter at forskriften har trådt i kraft. For eksisterende IKT-løsninger foreslås det en overgangsordning fram til 2021, da også disse skal innfri kravene. Men kravene gjelder bare så lenge IKT-løsningen er en hovedløsning. Dersom automaten er en supplerende løsning, og hovedtyngden av publikumsbetjeningen foregår på andre måter, for eksempel ved bruk av skranke, så gjelder ikke kravene.

Det er Direktoratet for forvaltning og IKT som skal ha tilsyn med forskriften som skal gjelde for både offentlige og private virksomheter. Forskriften er hjemlet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008.


av Torkelsen, Jan H., publisert 12. november 2012 | Skriv ut siden

Error loading MacroEngine script (file: ~/macroscripts/heltblank/content/right.cshtml)