Søndag 25. november klokken 12.00 åpner hovedhuset på Gimle Gård dørene igjen for alle som ønsker å komme i julestemning. Velkommen til et spennende hus, flott pyntet til jul. Gimles siste eier, Titti Arenfeldt Omdal (1896-1982) husket jul på Gimle som noe helt spesielt. Les mer om det under. Selv om det ikke er mulig å gjenskape slike stemninger, håper arrangøren å kunne formidle et glimt av disse tider med hjelp av pianomusikk, lukt av småkaker og pyntet juletre. Som hvert år, kobles julearrangementet til Agder naturmuseum som også kan tilby et mangfoldig program denne søndagen.

Fra Titti Arenfeldt Omdals erindringer: - Alt var klargjort, dyrene hadde fått ekstra mat, juletreet i trappehallen, sju til åtte meter høyt, var pyntet og de levende lysene var tent. Roen hadde lagt seg over gården og forventningen og spenningen var høy: ”Når klokkene slo i Oddernes kirke, ble det satt en tallerken julegrøt på låvebrua. Så skiftet vi til vårt fineste tøy, og ble samlet alle sammen, hele familien og hele tjenesteskapet. Bestefar leste juleevangeliet. Stor og trygg sto han der og leste for oss. Det ble servert et glass mjød eller portvin etterpå. Og en kake. Mjød finnes det visst ikke lenger. Men den gang var det brygget mjød. Jeg husker det som noe søtt, godt noe. Så var det gang rundt juletreet. Her var ikke bare ett juletre, men mange. De var hugget i Gimleskogen, det som nå heter Gimlekollen, og det var stor stas når trærne ble hugget.
Titti Arenfeldt Omdal
Titti Arenfeldt Omdal

Så var det opp i Gullsalen i andre etasje, hvor vi spiste ribbe. Senere ville bestefar ha torsk, så da ble det ribbe for de som ville ha det, og torsk for de som ønsket det. Og risengrøt, med mandler til tjenesteskapet. Og det var stor ståhei rundt den som fikk mandelen. Han eller hun skulle bli gift innen årets utgang, eller hva det nå var vi fant på. Og moro var det. (…) Nyttige ting fikk vi."

Julefeiringen fortsatte nesten ut januar, blant annet gikk barna ”julebukk” til den trettende dag jul. Tittis beskrivelser av festene sier mye om både familiens sosiale status og følgene av den. Forberedelsene tok blant annet fire uker fordi det måtte produseres, lages og bakes enorme mengder med mat. Den skulle vare frem til påske og nytes ikke bare av familien, men også av et stort antall gjester som familien hadde invitert til flere feiringer frem til slutten av januar.


av Torkelsen, Jan H., publisert 15. november 2012 | Skriv ut siden