1. januar 2010 ble regionreformen satt ut i livet. Et sentralt element i den var, at mens staten beholdt ansvaret for 10 000 kilometer med stamveier, fikk fylkeskommunene ansvar for totalt 44 200 kilometer. Fylkeskommunene overtok vederlagsfritt veiene "med den standard og med tilhørende rettigheter og plikter slik de er på overtagelsestidspunktet". Fylkeskommunene aksepterte overføringen, men stilte som betingelse for å ta imot et nedkjørt veinett at staten stilte opp med tilstrekkelig kompensasjon. Siden har regningen for å ta igjen forfallet på veiene og å etterleve krav i nye forskrifter, økt voldsomt. I 2010 ble prisen for å få orden på veiene beregnet til drøyt 20 milliarder kroner. Nå justeres regningen, til over 40 milliarder.

I forbindelse med regionreformen ble det uttalt fra statlig hold: " ... overføringen stiller store krav til fylkeskommunenes oppfølging av sitt nye ansvarsområde. Nasjonale målsettinger for trafikksikkerhet må ivaretas, og Regjeringen vurderer å innføre minstestandarder, eller tiltaksstandarder, for fylkesveiene"

Helge Eide KSDirektøren for interessepolitikk i Kommunesektorens organisasjon KS, Helge Eide, sier til Aftenposten at det er umulig for fylkeskommunene å ta igjen etterslepet med dagens finansieringsordninger. - Det finnes ikke en sjanse i havet, sier Eide. - Da transportetatene høsten 2011 la frem sitt forslag til ny nasjonal transportplan, var prisen bare for broer, tunneler og fergeanlegg i fylkene justert opp til 15-25 milliarder kroner. Totalt har vi anslått etterslepet til 40 milliarder, men vi har hørt det vil bli enda høyere, sier Eide.

 

av Torkelsen, Jan H., publisert 23. januar 2013 | Skriv ut siden