Hvordan var dagliglivet i og rundt den unge byen Kristiansand fra dens opprinnelse på 1600- tallet og fram mot 1900? Under den faste spalten ”Før i tiden” ga Fædrelandsvennen et innblikk i hvordan folk hadde det og hvilke fenomener som opptak dem. I ”Fangen på Christiansholm og andre fortellinger fra det gamle Kristiansand” har fylkeskonservator i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar, samlet alle historiene han skrev for avisen i perioden 2011- 2013, til et verk. − Min drivkraft til å utgi boken var først og fremst interessen mange viste for spalten. Det er tydelig at god gammeldags kulturhistorie fenger, ikke minst når den har et så markert lokalt stempel, sier Stylegar.

Hvem var den svenske obersten som satt i fangehullet på Christiansholm? Hvordan kunne det ha seg at tamilske Catharina, "den svarte Morinde", måtte stå skolerett foran hele byen i 1737? Hvor hadde Andreas Bierch, klokker i Tveit, fått formuen sin fra? Var "verdens høyeste mann" egentlig så høy? Hva gjør man når tvende gjess plutselig dukker opp i ens bakgård? Hvorfor i all verden fantes det slaver i byen? Og hva var det nå med disse "rakkerungene"? Dette er bare noen av spørsmålene som besvares i  boken om Kristiansand i de første par hundre årene etter at byen ble grunnlagt på kongelig bud i 1641.

Stiftsstaden og garnisonsbyen Kristiansand var i utpreget grad en internasjonal by. Den tyske vitenskapsmannen Leopold von Buch, som besøkte byen i 1807, merket seg at "paa Grund af den livlige Forbindelse med Udlandet finder en her saa mange Smaating som minder snart om England, snart om Holland eller Tyskland". Tekstene i denne boken er preget av nysgjerrighet overfor den dynamikken som oppstår i feltet mellom det fremmede og det hjemlige, mellom kulturelle forventninger og levd liv, mellom tradisjon og fornyelse. Det er mange tråder i boken - noen går fra Sørlandet og ut i den store verden, andre motsatt vei. Trådens veier, og omveier, er av og til egnet til å forbløffe.

Frans-Arne Stylegar er arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder. Han har skrevet en rekke bøker og fagartikler, samt i mange år vært en flittig bidragsyter til lokalhistoriske tidsskrifter og årbøker i landsdelen.

 

av Jan H. Torkelsen, publisert 29. oktober 2013 | Skriv ut siden