Dette er et av mange sitater som viser hvor viktig rask hjelp var ved skipsforlis og – havarier, og dette kan man lese mer om i en ny publikasjon i Vest-Agder-museets serie «Kulturhistoriske refleksjoner.» Velkommen til lanseringen av Jan G. Langfeldts ny publikasjon som utgis 7. mai. Forlis og havarier har engasjert og berørt befolkningen i mange små lokalsamfunn langs hele kysten fra syd til nord. Alle kjente alle, og sørget med som én familie når noen omkom på sjøen. I disse dager utgis en ny bok i museets regi, denne gangen om de mange skipsforlis og –havarier i Søgne skjærgården siden 1400-tallet og frem til 1970-årene.

Forfatter Jan G. Langfeldt har i flere år samlet beskrivelser av 60 forlis og 34 havarier i Søgne skjærgård som de siste 500 år har engasjert loser og andre – også offentlige personer – i redningsaksjoner, sjøforklaringer og auksjoner. Få regioner har dokumentert disse ulykkene som var så vanlige ved kysten, så detaljert, og hvordan de engasjerte loser og andre i lokalsamfunnet. Langfeldts bok fremstår derved som unik og som svært relevant for alle som er opptatt av skipsfart og skipsforlis i Norge.

Konsekvensene av forlisene og havariene var store, både for de berørte familiene, lokalsamfunnet og yrkesgrupper som for eks. losene. Flere hundre mennesker mistet livet, samtidig som enda flere menneskeliv ble reddet i redningsaksjoner. Bare på 1800-tallet omkom 30 av 100 loser i Ny-Hellesund Losoldermannskap mens de var på arbeid, og 3 losgutter omkom sammen med sine fedre. Langfeldt gir leserne både innblikk i det farefulle livet til sjøs i seilskutetiden og i krigstider, samt hvordan øyboere i Ny-Hellesund ble berørt når ulykker skjedde.

Jan G. Langfeldt har konsentrert sine studier om forlis og havarier på strekningen fra Kneblingholmen i vest til Lyngholmen i øst og området innenfor. Virksomheten i Ny-Hellesund Losoldermannskap er beskrevet fra etableringen i 1721 til siste los av tilsammen 177 loser forlot Ny-Hellesund losstasjon i 1965. Forlisene og havariene er fordelt på ulykkesårsaker og -steder. I samarbeid med Søgne Dykkerklubb er 10 vrak som ligger i Søgne skjærgård, identifisert til å være blant de 60 forliste fartøyene.

Bokens siste kapittel beskriver mange tiltak som gjennom de siste 250 år har medvirket til å bedre sikkerheten til sjøs. Det gjelder blant annet lovgivning for ferdsel til sjøs, utdannelse for loser, styrmenn og kapteiner, utvikling av nye fartøy og nytt navigeringsutstyr, bygging av fyr, og sjømerker m.m.. Spesielt fokus er rettet på tiltakene i Søgne skjærgård, som for eks. etablering av redningshjelp, utvikling av mange trådløse kommunikasjonsmuligheter og sist men ikke minst etablering av vær-, bølge- og havstrømvarsling. I hele landet under ett fikk disse tiltakene først sterk effekt i det 20. århundre, og bidra her til en sterk reduksjon av antall skipsforlis.

Boka «Skipsforlis og –havarier gjennom 500 år i Søgne skjærgård» blir lansert torsdag, 7 mai kl. 13 i Søgne prestegård sine lokaler. Forfatter Jan L. Langfeldt vil introdusere boka med et kort foredrag og ikke minst visningen av bildematerialet. Dette finnes også i boka som har bilder av forskjellige fartøy fra fløyteskip på 1600-tallet og fram til dagens motorfartøy.

For spørsmål ta kontakt med Kathrin Pabst på tel. 932 46 157 eller k.pabst@vestagdermuseet.no. Velkommen!

 

av Torkelsen, Jan H., publisert 20. april 2015 | Skriv ut siden