Når sommerferien nå har begynt, har alle elever vært gjennom en avslutning. For en del er det siste gang de tar farvel med medelever, lærere og skole.

Vi vil gjerne dele en avskjedstale fra en lærer til elever, som på en utmerket måte viser det forholdet som mange av våre ansatte ved skolene har til sine elever. Ingrid M. Wiksen Næser, lærer ved Vågsbygd videregående skole, holdt denne talen til avgangskullet ved skolen 18. juni. Med hennes tale vil vi ønske alle elver og ansatte ved skolene en god sommer.

Kjære elever,

Gratulerer med dagen! På veiene av oss lærerne her på skolen vil jeg takke for tre utrolig flotte og lærerike år. For oss lærere.

I sangen «My way» synger Frank Sinatra litt dramatisk: “And now the end is near, and so I face the final curtain…” For å bruke teatermetaforen til Sinatra, er dagen i dag for mange av dere teppefall etter den aller siste «forestillingen» her på skolen. For vi lærere er jo litt skuespillere i klasserommet – eller kanskje dere synes vi er klovner? I alle fall har vi så absolutt et publikum! Dere. Og for et publikum dere har vært!

UNDERHOLDENDE

Hva har hun tenkt å si nå? Lurer dere kanskje på? For vi lærere har absolutt mange underholdende historier å fortelle om de fleste av dere etter tre år her. Men de sparer vi til senere. For i dag vil jeg takke dere for hva vi som lærere har lært av dere, publikumet vårt.

«Man lærere så lenge man har elever», er et helt utslitt ordtak. Men det gjør det ikke mindre sant. Vi har lært gjennom alle deres spesielt vanskelige og gode spørsmål i timene! For selv for en lærer er det umulig å kunne alt. Og etter å ha fått gode spørsmål vi ikke kan svare på i timen løper vi lærere da inn og googler, spør kollegaer – og av og til kontakter vi forskere eller andre for å finne svar. Og fordi vi aller vil at dere skal tro at vi kan svare på alt, forbereder vi oss ekstra godt før hver time fordi dere er så flinke. Så takk for at dere har stilt så høye forventninger til oss lærere. Det vokser vi på.

FORVENTNINGSFULLE ELEVER

Jeg skal ikke legge skjul på at dere er et kravstort publikum. Og et variert publikum. Dere ramlet inn på skolen her for tre år siden med helt ulike forventninger. Jeg har tatt vare på noen av de forventningene. Kanskje er det nå noen av dere som husker at jeg startet undervisningen med å be dere om å skrive om forventningene deres på en lapp? Her er noen av forventningene til en av mine historieklasser:

  • Hvis vi ser filmer tror jeg det blir gøyere og lettere å følge med.
  • Jeg har lyst til at det skal være et gøy fag og at vi lærer mye i timene.
  • Jeg forventer varierte undervisnings- og læringsmetoder
  • Jeg har gruet meg til dette faget ettersom jeg aldri har vært flink i historie. Synes det er kjedelig.
  • Jeg forventer å bli undervist historie på en sånn måte at elevene blir mer og mer engasjert.
  • Jeg forventer en snill lærer
  • Det jeg gruer meg mest til er å pugge masse navn og årstall
  • Jeg forventer at det er et tydelig og strukturert oppbygget fag.
  • Jeg forventer å bli underholdt!

Ja, dere ler. Så forskjellige er dere. Og vi lærere har prøvd så godt vi kan å tilrettelegge undervisningen til hver og en av dere. Og selv om det kanskje har vært få løs-neser og parykker i klasserommene, håper vi at vi innimellom har klart å underholde dere litt, og at vi har vært snille nok til at vi har klart å ha det hyggelig sammen. Men vi lærere har ikke gjort det på samme måte. Sinatra synger «I did it my way» Og jeg tror dere kan skrive under på at det har vi lærere gjort. Vi er rare på helt ulike måter. Jeg er sikker på at dere kan parodiere oss alle sammen. For – vær helt ærlige – lærere er en ganske merkelig rase. Vi er nerder. Noen ganger irriterende engasjerte nerder. Om vi ikke alltid har klart å få dere til å bli like superbegeistret for fagene våre som vi selv er, så håper jeg at vi har klart å smitte dere med gleden vår over å lære. Og at dere senere vil se tilbake på tiden her og se at dere har tatt med dere noe fra oss.

FRUSTRASJON OG GLEDE

Vi lærere er ulike, men det er sannelig dere også. Dere har også gjort som Sinatra «my way». Og gjennom måten dere har valgt å være på i klasserommet, i fagsamtaler, gjennom det dere har produsert av oppgaver og hvordan dere har forholdt dere til medelever har vi blitt ganske godt kjent med dere. Vi har gledet oss over seirene deres. Ja vi har løpt inn på læreværelset for å fortelle kollegaer om hva dere har prestert. Vi skal ikke legge skjul på at vi også noen ganger har vært frustrert over noen av dere. Og vi har også bekymret oss over noen av dere. Gjennom disse årene har vi blitt glade i dere. Vi synes det er fantastisk å få lov til å være i klasserommet sammen med dere. Det er på grunn av dere og det vi får til sammen at vi lærere synes at vi har verdens beste yrke. Og akkurat nå – når jeg speider ut over dere. Så flotte dere er! Kan jeg ikke skjule at dette er en vemodig dag. For det er litt vanskelig for å gi helt slipp på dere.

SLUTT – OG NY START

Frank Sinatra ser tilbake på sitt liv i sangen «My way» Han synger om alt han har prøvd og om at han angrer på så lite at det ikke er verd å nevne. Nå når sceneteppet eller «the final curtain» her ved skolen går ned, er det samtidig en ny start for dere. Nå skal dere stake ut den videre kursen. Helt uten oss. Vi lærere ser hvilke kvaliteter det er i hver og en av dere. Vi vet at dere kan få til utrolig mye – og er veldig spente på å se hva dere velger å satse på. For dere har så mange muligheter. Noen av dere har allerede planen klar. Andre vet ikke hva dere vil gjøre. Men dere har god tid. Det gjør ikke noe om du ikke vet hva du vil bli. Bare du gjør noe du liker. For det er det du blir god i og vil trives med. Kanskje blir da CVen din like rotete som min mens du jobber og studerer før du finner det du vil gjøre. Men da kan du si «I did it my way». Og det å skille seg ut – å ikke ha gjort som alle andre – er et fortrinn på arbeidsmarkedet i dag!

Med det vil jeg – og vi lærere – ønsker dere lykke til der ute i verden utenfor denne videregående skolen – på vår måte. Til det ber jeg om at lærerne kommer opp her på scenen. Til dere elever: Tusen takk for at dere har beriket vår hverdag. Og igjen: Gratulerer med dagen!

Ingrid M. Wiksen Næser
Lærer ved Vågsbygd videregående skole
18. juni 2015

PS: Måten lærerne ved Vågsbygd skole ønsket lykket til videre på var en flott kor-fremføring av "I did it my way".

 

av Macdonald, Cheryl, publisert 19. juni 2015 | Skriv ut siden