-De må være glad i unger og høre rimelig godt. Har de det, så er det omtrent nok, sier lyttevennkoordinator Karl Johan Tveiten som oppfordrer flere eldre og pensjonister til å bli lyttevenn. I samarbeid med Universitetet i Agder inviterte Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner til det årlige Lyttevennseminaret på UiA 27. november. Seminarene har som mål å gi rom for erfaringsutveksling, foredrag og diskusjon rundt det å være en lyttevenn.

Lyttevennprosjektet startet i Vest-Agder i 2010 og har som mål å øke leseferdigheter og leselyst hos elever fra syv til ni år. Dette oppnås ved at en person, som oftest en pensjonist, kommer til en skole én til noen ganger i uken for å høre elevene lese på tomannshånd eller i mindre grupper. Lyttevennen kan også følge opp med å spørre eleven om teksten og forklare vanskelige ord. I tillegg forteller lyttevennene at de syns det er givende at deres erfaring og tid er til nytte for yngre generasjoner.

Enkelt, men viktig

-Er det for enkelt til at det er viktig? Nei, det er viktig fordi det er så enkelt. I seg selv er det en enkel sak, men som likevel betyr så mye, forteller Birte Simonsen, dekan for lærerutdanningene ved UiA og prosjektets kontakt i forhold til skole og utdanning. Hun holdt foredrag til de fremmøtte om hvordan være en best mulig lyttevenn.

Hun får støtte fra flere hold om de positive virkningene ved prosjektet. I sitt innlegg for seminaret trakk fylkesordfører i Aust-Agder Tellef Inge Mørland frem hvor viktig det er med et godt grunnlag for å fullføre videregående skole, og at det begynner allerede med leseferdigheter i barneskolen.

-Et prosjekt som dette gir en ekstra mulighet til å se den enkelte ungen. Det er ikke alltid at læreren har tid til å ta de ekstra øvelsene. Da kan det være avgjørende å få hjelp av andre i lokalsamfunnet for å knekke lesekoden. Og for enkelte elever kan det være veldig godt å treffe en voksen i skolen som ikke har rollen som lærer, hevder Mørland.

Tordis Drivenes som går i niende klasse på Vennesla ungdomsskole hadde også positive ting å si om prosjektet. Hun var invitert for å fortelle om sin erfaring med lyttevennprosjektet da hun var yngre.

-Jeg husker at vi gledet oss veldig til lyttevennbesøkene. Flere turte å lese høyt foran dem enn i klassen. Det tror jeg skyldes den tryggheten lyttevennene ga oss, siden de ikke var lærere. De andre i klassen er veldig enige om at det er et positivt tiltak. Jeg tror og håper at lyttevennene også hadde glede av det, forteller Drivenes.

Utfordringer og behov for flere lyttevenner

Et aktuelt tema som ble tatt opp er hvordan flyktningkrisen påvirker prosjektet. Marie-Francoise Peersen, Ellen Harv og Johan Harv er lyttevenner på Mottaksskolen i Kristiansand, en skole for barn som har kommet til Kristiansand enten som flyktninger, asylsøkere og innvandrere og som ikke behersker norsk. De fortalte de andre seminardeltakerne hvilken betydning prosjektet har for elevene der og dem.

-Det er en trygghetsfølelse for de som kommer å treffe og snakke med et eldre menneske. De har kanskje ikke besteforeldre eller familie, så vi blir på en måte besteforeldre for dem. Det gir oss veldig mye, forteller ekteparet Harv som mener at det også burde vært et lignende lyttevennsystem på vanlige mottaksplasser.

DSCF00562

En annen utfordring er rekruttering av nye lyttevenner. Enkelte kommuner på Agder har mange lyttevenner, mens det er mangel på dem i andre. Marianne Hafte og Jorunn Flottorp, daglige ledere i Frivilligsentralene i Flekkefjord og Audnedal, fortalte de fremmøtte at selv om pensjonistene fortsatt er engasjerte, så er mange mer opptatt enn før med jobb eller politikk. De oppfordret lyttevenene til frimodig og direkte rekruttering, fordi å være lyttevenn gjør pensjonisttilværelsen enda rikere.

Koordinator og leder Tor Peersen hedret

Tor Peersen har vært koordinator og leder for prosjektet siden begynnelsen. Han slutter i jobben i fylkeskommunen og ble på seminaret hedret for sitt arbeid og engasjement. Peersen tror likevel ikke at han er helt ferdig med prosjektet ennå, og sier at får han henvendelse om å holde foredrag eller lignende fremover, vil han vurdere å stille opp på slikt. Hvem som overtar er ennå ikke helt avgjort.

Et forslag han har fremmet som han håper blir realisert, er at alle ansette i fylkeskommunen som skal gå av med pensjon får anledning til å prøve seg som lyttevenn det siste halvåret de er i jobb. Han håper at det vil bli en del av fylkeskommunens seniorpolitikk.

-Grunnene til at jeg foreslo det er at det tjener elevene, fylkeskommunen og det offentlige, og det er til stor glede for mange pensjonister. Jeg pleier å si at det er like viktig for pensjonistene som for elevene, sier Peersen som trekker frem at det er en berikelse for begge parter.

-Hvis vi har på plass positive holdninger og samarbeid mellom oppvekstetat, eldreråd og frivillighetssentraler, så går dette på skinner med en gang.

For mer informasjon om Lyttevennprosjektet og om hvordan bli lyttevenn, gå inn på: www.vaf.no/politikk/lyttevenn/ eller ta kontakt med din lokale frivilligsentral, kommune eller barneskole.

Les om fjorårets seminar her: www.vaf.no/arkiv/2014/10/lyttevenner-er-en-ressurs-i-skolen/

av kiar1, publisert 18. desember 2015 | Skriv ut siden