Det tredje møte i Erasmus+ prosjektet Heimat Europa ble avviklet i Bielefeld 27.september til 1. oktober. Prosjektet startet som et Lister-prosjekt og Eilert Sundt og Flekkefjord videregående skoler vil fullføre prosjektet sammen høsten 2017. Prosjektet har deltakere fra Tyskland, Østerrike, Romania, Tsjekkia, Luxembourg, Tyrkia og Norge. Det første møte var i Luxembourg der Norge deltok; det andre møte var i Izmir. Norge deltok ikke på det andre møte, men vi fikk hjemmearbeid akkurat som de andre land til det tredje møtet i Bielefeld.

Målsetting

Mål for prosjektet er at alle elever skal oppleve skolen som en trygg plass med et godt læringsmiljø, en plass alle kan føle seg hjemme. Det tyske ord «heimat» er vanskelig å oversette men alle har en forståelse av hva det betyr. I prosjektet har vi spesielt fokus på innvandrere og flyktninger. Tidligere har vi gjennom en spørreundersøkelse (60 elever fra alle deltakerlandene) definert hva heimat betyr for elever.  

Nicole Thele fra Eilert Sundt vgs og Trond Tjorteland og Elizabeth Andersen fra Flekkefjord vgs. reiste til Bielefeld, der vi hadde to effektive og utbytterike arbeidsdager i tillegg til en kulturell dag. Gjennom de tre dager ble vi kjent med seks flyktninger fra Afghanistan, Syria og Afrika. Deres historier var sterke og de ga vårt arbeid en ekstra dimensjon, noe jeg vil komme tilbake til.

Hjemmelekse

Hjemmeleksa til Bielefeld omfattet utarbeidelse av et undervisningsopplegg om fordommer og hvordan disse kan forebygges samt en internasjonal kokebok. Alle land presenterte sitt undervisningopplegg og fra Norge var det Nicole som fortalte om sitt opplegg. Vi vil presentere både det norske og de andre lands opplegg så fort som mulig.

I kokeboka er det oppskrifter fra alle deltakerlandene samt litt historie og tradisjoner. Vi fikk med hjem tre eksemplarer som etter hvert vil stå i skolenes bibliotek, men akkurat nå vil vi la oss inspirere og dele oppskrifter etc. med kollegaer både på nett og når vi treffes. Mat betyr mye for vår identitet og når man er langt borte fra sitt fedreland blir ens mattradisjoner enda viktigere for å ta vare på sin identitet.

Elizabeth hadde et innlegg om Storyline metoden og presenterte også en plan for helse- og sosialfag der fokus er integrering, fordommer, kommunikasjon etc. Vi legger også ut denne etter hvert. Storyline metoden kan brukes i alle sammenhenger, i alle fag, på alle nivå. I presentasjonen av metoden er det link til Politihøgskolen som bruker metoden for å undervise og bevisstgjøre om måten vi møter andre kulturer på.

Neste punkt var å jobbe med spørsmålet «hva skal til for at skolen kan bli en plass der elever føler seg hjemme?»

Læringsmiljø

Al forskning viser at elever lærer mer og trives bedre i gode og trygge læringsmiljøer. Vi har alle behov for å kjenne igjen rutiner, normer, forventninger og de sosiale spilleregler. Å komme fra en annen kultur stiller store krav til eleven som skal passe inn i en helt ny sosial kontekst. Det vi tar for gitt kan bli til store utfordringer. Vi bruker ofte å snakke om «folkeskikk» - men hva er det? Mange misforståelser kan oppstå på begge sider når vi tolker andres kommunikasjon og handlinger. Studenter fra Afghanistan, Syria og Afrika fortalte om det som var vanskeligst: språk, ikke å ha venner, ikke kjenne til kulturen, søvnproblemer, ensomhet etc.

En fortalte at han under flukten var blitt skilt fra resten av familien og at han ikke viste hvor de var. I en slik verden er det vanskelig å konsentrere seg, kvelder og netter var verst og han hadde problem med å komme på skolen tidlig. I Bielefeld begynte innføringsklasser senere enn andre nettopp fordi skolen så at elevene strevde med vonde minner og søvnproblemer.

Vi brukte en workshop metode som ble kalt «Zukunftswerkstatt» som bestod av tre faser: først en kritisk fase, deretter en fantasi- eller imagination-fase og til sist en realiseringsfase.

Først skulle vi alle skrive et ord på så mange rose lapper vi kunne komme på og legge på golvet. Det ble mange lapper med ord som: language, friends, silence, pressure etc.

 Erasmus 1Erasmus 2

Deretter ble alle ordene samlet i kategorier, vi valgte ut 5 av disse som vi jobbet videre med. For hvert ord på en rose lapp skulle vi finne et positivt ord skrevet på en grønn lapp. Etter hvert ble alle de rosa lapper dekket av grønne lapper. Deretter skulle vi alle velge hvilken kategori vi ville jobbe videre med.

Da fikk vi bruke fantasien, det var ikke lov å si Nei det går ikke, eller komme med negative kommentarer. Alt var lov og alt var mulig. Ingen begrensninger.

Trond og jeg var i kategorien engasjement; engasjement hos både elever og lærere. Vi ville at alle skulle bli kjent med hverandre, lære nye kulturer å kjenne, «koste bort fordommer» og deretter slå røtter og føle seg hjemme i skolen. Så vi satset stort: en reise jorden rundt med elever og lærere.

Vi ville også at lærere skal se elevene, så vi klippet til fine briller av papir. Vi brukte et stort veggatlas og i presentasjonen var Andre, vår tyske leder pilot, og vi andre elever og lærere på en flytur rundt jorden.

Erasmus 4

De andre grupper presenterte sine forslag, for eksempel var det en gruppe som viste hvordan vi kan lære ulike ting av hverandre som å synge, danse, drive med sport etc. En tredje gruppe viste gjennom rollespill at vi oppnår bedre resultater gjennom samarbeid og kommunikasjon enn alene.

Erasmus 5

I den tredje fasen skulle vi bli realistiske. En reise rundt jorden er ikke mulig, men vi kan bli kjent med andre kulturer og nye mennesker. Vi kan dele gode erfaringer og kunnskaper. Vi kan bli bedre til å kommunisere og forebygge fordommer.

Vi – Nicole, Trond og jeg – skulle velge ut tre typer mål: på kort sikt, for ca. 6 måneder og for cirka 12 måneder. Vi ønsker å fortsette med å se elevene, not just look but see every student, og vi valgte disse mål:

Kortsiktig: vi skal snakke med en elev vi ikke kjenner fra før, vi skal skrive et innlegg til hjemmesiden, til fylkets hjemmeside og til lokalpresse og vi skal fortelle om prosjektet til kollegaer.

5-6 måneder: vi skal organisere felles måltid der elever og lærere deltar med å lage maten, dekke bord, lage underholdning etc.

10-12 måneder å pynte skolen slik at den fysisk representerer og speiler flere kulturer. Dette var blitt gjort på skolen i Bielefeld, for eksempel ved å ha fine tegninger og inskripsjoner. Bildet nedenfor viser at denne skole er en skole uten rasisme, og det er et viktig budskap.

 Erasmus 6

For at vi skal nå våre mål trenger vi å møte lærere og leder på begge skolene. Da vil vi kunne presentere de undervisningsopplegg og andre dokumenter som er utarbeidet, samt forhåpentligvis inspirere til at vi alle snakker med en elev de ikke kjenner. At det blir arrangert fellesmåltider der elevene og lærere deltar aktivt og at vi kan påbegynne jobben med å internasjonalisere skolen ved hjelp av ulike former for utpynting, fotografier etc.

Erfaring

Å få delta i et internasjonaliseringsprosjekt, få reise ut å treffe andre mennesker og være i andre kulturer har gjort oss ydmyke. Kunnskaper fortrenger fordommer og derigjennom kan vi sammen jobbe for å gjøre skolen til heimat for alle våre elever. Det er en vinn-vinn situasjon for alle. Og i bunn og grunn et fredsprosjekt.

Med vennlig hilsen

Nicole, Trond og Elizabeth

 

av Torkelsen, Jan H., publisert 14. oktober 2016 | Skriv ut siden

Siste fra Utdanning

  • Vitensenteret Sørlandet
    av jto, 07.06.17

    Vil styrke satsingen på realfag

    Les mer
  • Open Education Award For Excellence
    av jto, 02.06.17

    Stor internasjonal pris til Nasjonal digital læringsarena

    Les mer
  • Kvadraturen Skolesenter Fra Tollbodgaten
    av jto, 01.06.17

    Fagskolen i Kristiansand flytter til midlertidige leielokaler på Kjøita

    Les mer