Fylkeskommunenes Historie

Fylkeskommunene i Norge har en flere hundreårig historie i Norge. Nedenfor beskrives en del sentrale tidspunkter i fylkeskommunenes historie.

År 1662:
Fogderiene - senere kalt amtene - ble en fellesbetegnelse for flere landkommuner (distrikter) som sammen måtte bære en del utgifter til visse samfunnsinteresser.

År 1837:
Formannskapslovene ble vedtatt og ga bestemmelser om amtskommunen og etablering av en folkevalgt representasjon: Amtstinget. Fylkeskommunen kan faktisk regne sine røtter tilbake til dette året.

År 1918:
Betegnelsene amt og amtsting ble endret til fylke og fylkesting.

År 1961:
Stortinget vedtok en egen lov om fylkeskommuner.

År 1964:
Herredsstyrene, og fra da av også bystyrene, fikk velge representanter til fylkestinget i forhold til kommunenes innbyggertall. Fylkesordføreren ble leder for fylkestingsmøtene. Fylkesmannen var fremdeles fylkestingets rettslige representant.

År 1976:
Fylkeskommunen fikk en helt ny plass og funksjon i det lokale selvstyret. Det ble innført direkte valg til fylkestinget. Fylkesmannen trådte ut av fylkestinget og ble fritatt for ansvaret for å forberede saker for fylkestingets behandling. De folkevalgte overtok styret i fylkene. Fylkesordføreren ble fylkeskommunens rettslige representant.
Fylkeskommunen fikk en helt ny plass og funksjon i det lokale selvstyret. Det ble innført direkte valg til fylkestinget. Fylkesmannen trådte ut av fylkestinget og ble fritatt for ansvaret for å forberede saker for fylkestingets behandling. De folkevalgte overtok styret i fylkene. Fylkesordføreren ble fylkeskommunens rettslige representant.

År 2002:
Staten opprettet egne regionale helseforetak. Fylkeskommunen hadde fra da av ikke lenger som ansvar å oppgave å drive somatisk og psykiatrisk sykehusvirksomhet. I tillegg ble ansvaret for rusfeltet, barnevern og familievern også overført til statlige myndigheter. Det innebar en betydelig reduksjon i fylkeskommunenes økonomi og antall ansatte. 

År 2010:
Stortinget gjennomførte en regionreform hvor fylkeskommunene ble tilført en del nye oppgaver og ansvar. Den vesentligste var at fylkeskommunene overtok et betydelig antall riksveier som ble omgjort til fylkesveier. Fylkeskommunene ble med det landets største veieiere. Andre oppgaver var blant annet knyttet til opprettelse av regionale forskningsfond og  eierskap i Innovasjon Norge.

av Torkelsen, Jan H., publisert 20. november 2012 | Skriv ut siden