Statlig sikret friluftsområde - Paradisbukta i Søgne
Foto: Bård Andreas Lassen
© Bård Andreas Lassen

Foto: Bård Andreas Lassen Bård Andreas Lassen

Tilgang på egnede og attraktive arealer er viktig for at befolkningen skal kunne drive friluftsliv og fysisk aktivitet. Ofte er denne typen arealer ivaretatt gjennom gjeldende arealplaner, men i enkelte tilfeller er det nødvendig at det offentlige går inn og sikrer friluftslivsområder på andre måter. Dette kan f.eks. være hvis et område bør sikres mot fragmentering og forringelse, hvis kommunen ønsker å tilrettelegge et område mer enn hva man kan forvente at grunneier tillater eller hvis bruken av et område er til vesentlig belastning for grunneier. Miljødiretoratet kan bidra med tilskudd for å sikre områder som statlig sikrede friluftsområder.

Med statlig sikring menes i denne sammenheng at det offenlige ved hjelp av statlig bistand skaffer seg råderett over et område for at det skal forbeholdes friluftsformål. Dette skjer hovedsakling gjennom kjøp, inngåelse av langvarige avtaler om bruksrett eller båndlegging av allerede offentlig eide arealer. Uavhenging av hvilken sikringsform som benyttes, så skal det i forkant søkes Miljødirektoratet om at dette kan gjøres. Dette gjøres gjennom Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter.

Fylkeskommunen kan bidra med veiledning knyttet til søknad og søknadsprosess for å få sikret et friluftsområde.

Nedenfor finnes litt mer informasjon om de ulike sikringsformene.

1. Kjøp av eiendom ved hjelp av statlig tilskudd

Når et friluftsområde skal sikres gjennom kjøp, vil det være aktuelt med et økonomisk samarbeid mellom kommune/friluftsråd og staten v/Miljødirektoratet. Statens bidrag varierer i forhold til antall potensielle brukere og hvor viktig området er. I viktige regionale friluftsområder kan staten bidra med inntil 100 % av kjøpesummen. Staten blir da hjemmelshaver. Med regionale friluftslivsområder menes i utgangspunktet områder hvor hovedtyngden av brukerne vil komme fra andre kommuner enn vertskommunen. I lokalt viktige områder kan staten bidra med inntil 50 % av kjøpesummen. Kommunen/friluftsrådet blir hjemmelshaver. Lokale områder er der hovedtyngden av brukerne kommer, eller forventes å komme fra vertskommunen. I de aller fleste tilfeller er det eiendommens planstatus som legges til grunn når man skal komme frem til en akseptabel kjøpspris. Dette betyr f.eks. at det i områder som er avsatt til LNF-formål ofte vil være snakk om en pris på 3-4 kr.- pr. m2. For eiendommer som er regulert til andre formål, f.eks. bebyggelse og anlegg,, vil det kunne være aktuelt med en høyere sum. Dette må vurderes i vært enkelt tilfelle. Uansett legger Miljødirektoratet til grunn at staten ikke skal medvirke i prisdrivende prosesser.

2. Inngåelse av tinglyste servituttavtaler

I Vest-Agder er det mange områder som er sikret gjennom såkalte servituttavtaler. Dette gjelder særlig områder som inngår i Skjærgårdsparkene. En servituttavtale er en tinglyst avtale med grunneier som sikrer allmennheten bruksrettigheter over hele eller deler av en eiendom, samtidig som at eierens rådighetsmuligheter begrenses . På grunn av forutsigbarhet ved eventuelle tilretteleggingstiltak på eiendommen, bør avtalene være langvarige (minst 40 år). Denne sikringsformen vil ofte være aktuell i forbindelse med sikring av turveitraseer. For at traseen skal få status som statlig sikret må det etter at Miljødirektoratet har innvilget søknaden, tinglyses en avtale mellom kommune/friluftsråd og grunneier som som sier at "Eiendommen (evnt. angitt del av eiendommen) gnr. x bnr. x i x kommune kan ikke nyttes til annet enn friluftformål uten samtykke fra staten ved Miljødirektoratet".

3. Tinglysning av erklæring - vederlagsfri sikring

For at eiendommer som det offentlige allerede eier skal få status som statlig sikret, må det tinglyses en erklæring der kommunen erklærer at "Eiendommen (evnt. angitt del av eiendommen) gnr. x bnr. x i x kommune kan ikke nyttes til annet enn friluftformål uten samtykke fra staten ved Miljødirektoratet". Før dette gjøres, må det søkes Miljødirektoratet om at området vederlagsfritt kan få status som statlig sikret.

Generelt

I de fleste sikringssaker er det et krav at følgende blir oversendt Miljødirektoratet, før området kan ansees som statlig sikret:

  • Matrikkelbrev eller tinglyst attest for oppmålingsforretning etter matrikkeloven der det er aktuelt.
  • Tinglyst erklæring om at eiendommen ikke kan nyttes til annet enn friluftslivsforrnål uten samtykke fra staten v/Miljødirektoratet.
  • Panteattest som viser at eiendommen er fri for heftelser som kan hindre eller vanskeliggjøre utnyttelse av eiendommen til friluftslivsformål.
  • Grensene for området levert på digital form (for eksempel etter oppmåling eller digitalisering fra best tilgjengelig grunnlagskart), i standard kartformat (SOSI).
  • En enkel forvaltningsplan som viser planlagte tilretteleggingstiltak i området. Det skal benyttes Miljødirektoratets egen mal. Planen må godkjennes av miljødirektoratet før den sendes til Miljødirektoratet.
  • Kopi av tinglyst skjøte der det er aktuelt.

 

Les mer om muligheten for å søke statlig Tilskudd til sikring av friluftsområder.

 

 

 

av Lassen, Bård Andreas, publisert 31. oktober 2012 | Skriv ut siden

Kontaktperson:

Bård Andreas Lassen

E-post: bal@vaf.no

Tlf: 38 07 46 21

 

Eksterne lenker:

- Klima- og miljødepartementets rundskriv T-1/14 om tilskuddordninger 2015

- Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter