Vest-Agder fylkeskommune har samlet statistikk fra ulike samferdselsrelaterte områder i fylket i en rapport.

Her finner du vedtatte rapporter om samferdselsstatistikk i Vest-Agder.

Samferdselsstatistikk 2016
Rapporten for 2016 ble behandlet 31. mai 2017 i utvalgsmøte for Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø og presenterer blant annet fylkets statistikk på følgende områder:

  • befolkningsutvikling
  • pendling
  • personbiltrafikk
  • kollektivtrafikk
  • bompasseringer
  • havn og ferjeterminal
  • elbil
  • tungtransport
  • fylkeskommunalt ferjesamband
  • trafikkulykker
  • drift og vedlikeholdsbudsjett for fylkesvei
  • transporttjenesten for funksjonshemmede
  • jernbane og
  • fly

Rapporten for 2016 kan du lese her.

Se dokumentene fra den politiske behandlingen i Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø her.

Kort sammendrag: 

Jevnt over viser tallene fra Statens vegvesen at totaltrafikken på vei har økt. Med unntak av E18 Vesterveien og Rv. 9 Grim har alle tellepunktene hatt en økning i en periode fra 2009-2016. Videre viser statistikken fra bomstasjonene i Kristiansand at personbiltrafikken i rushtiden går ned fra 2012-2016. Det gjelder ikke bomstasjonen ved E18 Bjørndalssletta hvor det har vært en økning i antall passeringer i samme periode. Det kan tyde på at trafikantene i Kristiansand i stor grad benytter seg av andre transportformer, som kollektivtransport, sykkel og gange. Dette støttes av statistikken som viser en sykkelandel på 10 %, samt en kollektivtransportandel på 6 %. En mulig forklaring til økningen i totaltrafikken på tellepunktene langs vei kan blant annet tillegges næringstrafikk, samt trafikk som skal videre ut av Kristiansand.

Der man i Kristiansand ser en nedgang i trafikken i bomstasjonene, ser man i Lister en økning i samme periode. Mye av denne veksten kan tenkes å ha sammenheng med gjennomførte veiinvesteringer som følge av Listerpakken, deriblant på Fv. 465 Gjervollstad. Dette har bidratt til å forkorte reisetiden for innbyggere i Farsund og i større grad lagt til rette for pendling til eksempelvis Kvinesdal og Flekkefjord.

Statistikken viser at innføringen av rushtidseffekt i Kristiansand har hatt en effekt på folks reisevaner og holdninger. Dette kommer til syne ved at det er nedgang i antall biler som passerer bommene i regionen i de tidsperiodene hvor det er innført høyere bomavgift. Parallelt med dette ser man også en økning i antall passasjerer som reiser med buss. Deler av denne økningen kan være en konsekvens av innføringen av rushtidsavgift som igjen har påvirket innbyggerne til å velge grønnere transportalternativ. I andre regioner i fylket finnes det ikke et dekkende kollektivtilbud og det er heller ikke innført lignende restriktive tiltak. Det kan virke inn på innbyggerne som velger bil som transportalternativ. Dette synliggjøres i statistikken fra bomstasjonene i Lister som viser en økning i totaltrafikk på 30,4 % fra 2010-2016. I tillegg preges de samme regionene, utenfor Kristiansandregionen, av å ha spredte arbeidsplasser som gjør det nødvendig for innbyggerne å benytte bil i forbindelse med arbeidsreiser/fritidsreiser. I tillegg kommer innbyggerne som må pendle til arbeidssted i andre omkringliggende kommuner.

Trafikktallene kan sees i sammenheng med befolkningsvekst i fylket. Selv om Vest-Agder, og da særlig Kristiansand, har hatt befolkningsvekst, gir ikke dette nødvendigvis utslag i rushtrafikken, men stemmer overens med det totale trafikkbildet. Det kan tyde på at reisende i Vest-Agder ikke nødvendigvis bruker personbil mindre totalt sett, men at de har funnet andre fremkomstmidler i rushtiden.

Både i Kristiansand og i Lister ser man en stor økning i antall kjøpte elbiler. I tillegg har innføring av sanntidssystemet på buss, samt en økning i frekvens på bussruter i Kristiansandsregionen hatt en positiv effekt i antall reisende. Økning i antall togruter og at tidspunktene muliggjør pendling til Kristiansandsregionen kan også tenkes å ha hatt en positiv effekt på nedgangen i personbiltrafikken.