Rundt 60 oppmøtte representanter fra skoler, opplæringskontor og bedrifter deltok på denne første samlingen om hospiteringsprosjektet. Dagen ble brukt først og fremst som en inspirasjon til hvordan hospitering kan gjennomføres, men også med en konkret diskusjon om hvilke problemstillinger som må avklares i oppstartsfasen.

Åge Risdal fra Utdanningsdirektoratet hadde tatt turen ned for å snakke litt om hvordan hospiteringsordningen ligger plassert inn under Samfunnskontrakten. Risdal har jobbet med hospiteringsordningen siden den startet som en forsøksordning i 2010, og kunne dele mange historier og erfaringer som de andre deltagende fylkeskommunene har gjort seg i løpet av prosjektets levetid. Blant de øvrige personene på programmet var det både lærere som har førstehåndserfaring med hospitering, og aktører fra næringslivet som har en interesse av ordningen.

Som en avslutning på dagen ble det drøftet noen ulike problemstillinger i forhold gjennomføring av hospitering i Vest-Agder. Det er ulike interessegrupper som er involvert i prosjektet, som gjør at selve hospiteringene må planlegges på en god måte. Fagopplæringssjef, Kai Flottorp, ledet diskusjonen der alle de ulike interessegruppene fikk komme til orde. Diskusjonens hovedtrekk følger.

Hva er opplæringskontorenes rolle?

Flere av opplæringskontorene uttrykker at de ønsker å være en døråpner og et bindeledd for lærerne ut i skolen, og instruktørene ut i skolene. De vektlegger at lærerne på sin side må være tydelige i sin bestilling i forhold til hva de ønsker å få ut av hospiteringen, slik at opplæringskontorene kan avtale møte med passende bedrift. Opplæringskontorene oppfordrer også lærerne til å ta kontakt med bedrifter som ikke er godkjente lærebedrifter, for å kunne bidra til å innfri samfunnskontrakten. En mulig løsning for å nå slike lærebedrifter kan være med å bruke annonser hvor man etterspør bedrifter som ønsker å ta i mot lærere.

Hvordan forankre prosjektet hos lærene?

Skolene enes om at det er de lærerne som virkelig ønsker, og som er forberedt på å ta i et tak, og innstilt på å jobbe utenfor normal arbeidstid mens man er i hospitering. Ledernes oppgave vil være å formidle hvilken nytteverdi en slik ordning har for lærene. I tillegg til fornyet kunnskap og en kompetanseheving, får man forbedret kontakt med bedriftene. Til syvende og sist handler det om å finne de lærerne som ønsker å gjennomføre dette, og de bedriftene som vil.

Hvordan skal vi få instruktørene til å komme inn i skolen?

Det kommer tydelig frem at opplæringskontorene og bedriftene ikke ønsker at skolene skal lage et "ferdig opplegg" til bedriftene. Denne ordningen må utvikles i samarbeid der bedriftene inkluderes allerede i oppstartsfasen. I forhold til hva som kan være interessant for instruktørene, så kan det være aktuelt at instruktørene kan komme inn i skolen som sensor til særlig praktiske prøver, men også lære metodikkene for mottak av elever. Det vil også være aktuelt og samarbeid øke undervisningskompetansen til både lærerne og instruktørene. De vil kunne ha et gjensidig utbytte av hverandre.

av stg, publisert 23. mai 2014 | Skriv ut siden

Ved spørsmål kontakt: Lene Ragnhild Kyllesdal Utdanningsavdelingen Mail: lky@vaf.no         Tlf: 38 07 45 88 (dir)