Hovedsatsingsområder Regionplan Agder 2020

Vest-Agder fylkeskommune har et samfunnsoppdrag som regional utviklingsaktør. Det oppdraget løser vi gjennom ansvar for viktige tjenesteområder og gjennom samarbeid om regional utvikling med relevante aktører. Regionplan Agder 2020 setter den langsiktige retningen for regionens arbeid. Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling, både i kystsonen og de indre distriktene.

Utfordingsbildet er strukturert etter de fem hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020 (klikk på bildene for å forstørre disse, og høyreklikk for å lagre).


1. Klima: Høye mål – lave utslipp

Empty

Kilde: SSB

Industri og veitrafikk står for hovedtyngden av klimagassutslippene i Vest-Agder. Prosessutslipp fra industri og bergverk utgjør alene nær 40 prosent av de totale utslippene. I veitrafikken kommer mer enn to tredeler av de totale utslippene fra lette kjøretøy.

 

Tabell i Excel - klimagassutslipp fordelt på kilder, SSB - finner du her

Link til tabell hos SSB her 

Statistikkens hovedside hos SSB finner du her

 

Empty

Kilde: ADAPT Consulting AS og SSB

Satsing på grønn verdiskaping blir viktig i det langsiktige arbeidet mot omstilling av næringslivet i regionen. Regionens store overskudd av fornybar kraft må utnyttes i denne satsingen.

 

Empty

Kilder: ADAPT Consulting AS

 

ADAPT Consulting AS har utarbeidet et notat som omhandler kraft systemet i Norge, men med spesielt fokus på Agder. Notatet finner du her.

 

Nettside som viser estimert karbon fotavtrykk i santid for de fleste europeiske land finner du her.

 

 2. Det gode livet: Agder for alle

 

Empty

Kilde: SSB

Vest-Agder har en noe yngre befolkning enn landet for øvrig. 24,4 % av befolkningen i Vest-Agder er yngre enn 19 år, mot 22,7 % av landets befolkning under ett.

 

Tabell i Excel - befolkningens fordeling i aldersgrupper, SSB - finner du her

Link til tabell hos SSB her

Statistikkens hovedside hos SSB finner du her

 

Empty

Kilde: SSB

SSBs hovedalternativ for befolkningsfremskrivninger forutsetter en middels utvikling i både
fruktbarhet, levealder og innvandring, og kalles middelalternativet (MMMM). Befolkningsfremskrivingene viser at det forventes størst vekst i Vest-Agder for aldersgruppene 75år+ og 67-74 år.

 

Tabell i Excel - antatt vekst i ulike aldersgrupper fram mot 2040, SSB - finner du her

Link til tabell hos SSB her

Statistikkens hovedside hos SSB finner du her

 

Empty

Kilde: SSB

Utenlands innvandring utgjør den største kilden til befolkningsvekst i Vest-Agder, og har betydd forskjellen mellom befolkningsvekst og nedgang for mange kommuner i perioden 2000-2016.

 

Tabell i Excel - innvandring fordelt på verdensregioner, SSB - finner du her

Link til tabell hos SSB her

Tabell i Excel - innvandrere sortert på landbakgrunn, SSB - finner du her

Link til tabell hos SSB her

Statistikkens hovedside hos SSB finner du her

 

Empty

Kilde: SSB

Regionen har nye utfordringer når det gjelder opplæring av innvandrere. Noen av disse har rett til videregående opplæring, mens andre ikke har opplæringsrett. Alle har imidlertid behov for kompetanse for å komme inn i arbeidslivet.

 

Tabell i Excel - sysselsettingsgrad ulike befolkningsgrupper, SSB - finner du her

Link til tabell hos SSB finner du her

Statistikkens hovedside hos SSB finner du her

 

Empty

Kilde: SSB

Å arbeide deltid har betydning for karrieremuligheter, lønn og pensjonsopptjening, men også muligheten til å prioritere familie i ulike livsfaser. I mange tilfeller sier også omfanget av deltid noe om mulighetsstrukturer i ulike yrker og i et lokalt arbeidsmarked.

 

Tabell i Excel - andel av sysselsatte som jobber deltid, SSB - finner du her

Link til tabell hos SSB finner du her

Statistikkens hovedside hos SSB finner du her

 

Empty

Kilder: Forskningsrådet og NIFU

45 prosent av undersøkte foretak i Agder hadde produkt- eller prosessinnovasjonsaktivitet i perioden 2012-2014, ifølge tall fra Norges Forskningsråd. For Norge som helhet er tallet 40 prosent. Det er store regionale forskjeller i landet, avhengig av næringsstruktur, foretakenes størrelse og hvilke markeder de er rettet mot.

 

Link til tabell - totale FoU-utgifter etter region, NIFU - finner du her

Tabell i Excel - innovasjon i næringslivet, Forskningsrådet - finner du her

Indikatorrapporten 2016 (Det norske forsknings- og innovasjonssystemet) finner du her

 

Empty

Kilde: Folkehelseundersøkelsen, 2015

Egenvurdert helse er et mye brukt mål i helseundersøkelser. Hvordan man vurderer egen helse kan blant annet si noe om framtidig bruk av helsetjenester, og framtidig sykdom og dødelighet. Resultatene vist i figuren over fra folkehelseundersøkelsen viser en tydelig utdanningsgradient. De med videregående skole eller høyere utdanning  rapporterer å ha betydelig bedre allmennhelse enn de med lav utdanning.

 

Kunnskapsgrunnlag folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 finner du her

 

Empty

Kilde: Folkehelseinstituttet

De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner.

 

 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap

 

Empty

Kilder: Utdanningsdirektoratet og SSB

Det har vært en positiv utvikling i andel av ungdommene i Vest-Agder som består opplæringen innen fem år etter oppstart i videregående skole. Andelen som består har økt fra 71 % i 2010 til 75 % i 2015. 

 

Empty

Kilde: Utdanningsdirektoratet

En utfordring i arbeidet for økt gjennomføring, er læreplass til alle kvalifiserte søkere. Vest-Agder fylkeskommune har en yrkesfagsgaranti, ved at alle kvalifiserte søkere til læreplass får tilbud om opplæring mot fagbrev. Er ikke læreplass tilgjengelig, tilbys Vg3 fagopplæring i skole. 

 

Empty

Antall personer i oppfølgingstjenesten

Oppfølgingstjenesten følger opp ungdom mellom 16-21 år som har rett til tre års videregående opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Systematisk arbeid med å øke andel som gjennomfører videregående opplæring har ført til redusert antall personer som følges opp av oppfølgingstjenesten.

 

4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene

 

Empty

Kilde: SSB

Befolkningen i Vest-Agder kjører stadig mer bil, og antall kjørte kilometer økte med
4,3 prosent fra 2012 til 2016. Det finnes likevel unntak, som i Kristiansandsregionen, hvor personbiltrafikken er redusert med 2,1 prosent i perioden 2009–2015. Antall busspassasjerer
i fylket har økt med 15 prosent siden 2012.

 

Empty

Kilde: Nye Kristiansand Bompengeselskap AS

Tabeller i Excel - antall bompasseringer i Kristiansand, Nye Kristiansand Bompengeselskap AS - finner du her

 

Empty

Kilde: SSB

Knutepunkt Sørlandet fremstår som regionen med tettest sammenvevd bo- og arbeidsmarked, mens Lindesnesregionen har relativt stor utpendling, særlig til Knutepunkt Sørlandet.

 

Tabell i Excel - andel som pendler ut av sin region, SSB - finner du her

Link til tabell hos SSB finner du her

Tabell i Excel - pendlingsmatrise for alle kommuner i Agder (2015) - finner du her

 

Empty

Kilde: SSB

Til tross for en stor økning, utgjør el-biler fremdeles mindre enn fem prosent av
bilparken, og den største økningen er i antall dieselbiler.

 

Tabell i Excel - registrerte kjøretøy (personbiler) i Vest-Agder etter drivstofftype, SSB - finner du her

Link til tabell hos SSB finner du her

Statistikkens hovedside hos SSB finner du her

 

Empty

Kilde: www.ladestasjoner.no

Antall offentlige ladestasjoner har hatt en god vekst de siste årene, og i 2016 var det 69. Hvis vi ser på utviklingen av totalt antall ladepunkter for el-biler i Vest-Agder (tall fra SSB), så har det vært en økning fra 42 til 160 i perioden 2011 til 2015. 

 

Tabell i Excel - antall offentlige ladestasjoner i Vest-Agder, www.ladestasjoner.no - finner du her

Link til tabell hos SSB - som viser totalt antall ladepunkter - finner du her

 

5. Kultur: Opplevelser for livet

 

Empty

Kilde: SSB


Hovedutfordringer - Vest-Agder

Med utgangspunkt i regionplanens hovedsatsinger, regjeringens forventninger til regional planlegging, og de næringsspesifikke utfordringene i landsdelen, vedtok fylkestinget i juni 2016 to hovedutfordringer som skulle prioriteres i gjeldende økonomiplan: Sørlandets omstilling til lavutslippssamfunnet og Kvalifisere ungdom og innvandrere til arbeidslivet.

 

Det er utarbeidet to foiler som belyser utfordringsbildet for de to hovedutfordringene:

 

Sørlandets omstilling til lavutslippssamfunnet

 

Kvalifisere ungdom og innvandrere til arbeidslivet

  

 


  

   

 

 

 

 

 

 

 

 

 

av Benny Johansen og Børje Michaelsen, publisert 4. mai 2017 | Skriv ut siden